Sånn var det med denne ferien. Da er det striskjorte og havrelefse igjen. Etter alle disse ukene med T-skjorte og vestlandslefse.
Vi får se å finne fram oppskriften på havrelefsene, og håpe det er lavkarbo nok. Jeg har fortsatt igjen noen vestlandslefser fra de siste flyturene vestpå, sånne som turister fra mer fjerntliggende strøk har forvekslet med våtservietter, og tørket seg i fjeset med. Det er ikke de jeg har liggende, da, forstår dere forhåpentligvis.
Min kollega i denne spalten er allerede i gang med sine reiseskildringer fra cruise i Middelhavet. Jeg kan bare fortelle om å kjøre bil til Vestlandet. En tur som aldri begynner som den skal, fordi jeg ikke finner ut av all skiltingen ut av byen. Fordi jeg ikke skal til Smestad.
Da jeg fartet rundt på bygda i Irland i mine guttedager lærte jeg uttrykket «general direction» - altså en omtrentlig retning som likevel kan si mye om hvor jeg skal. Skal du til Vestlandet kan det være greit med minst ett skilt som antyder veien dit. Jeg forlanger ikke at det skal skiltes til Florø allerede her i Oslo, men Bergen eller noe sånt hadde vært greit. Nå står det Smestad. Dette må være bestemt av en ordentlig lokalpatriot, som mener at Smestad er så langt vest som det er verdt å dra. Jeg har bodd i Oslo i 25 år, og må innrømme at jeg aldri er blitt klok på hvor Smestad er. Jeg har bare et vagt minne om et krobesøk der en gang. Skiltene til Smestad må være vestkantens hevn for Trondheimsturen som endte på Bryn. Det er nemlig ikke så mye lettere å orientere seg andre veien heller.
Fra barndommens bilturer om sommeren husker jeg at Sinsenkrysset ble regnet som et like grufullt sted som Skjærsilden, Gufsejuvet og Førde. I Kjell Aukrusts Reiseradio-serie om globetrotteren Edmund Bakken fant den gamle hedersmannen bare unntaksvis veien ut av Oslo. Avisen Aften forteller nå om et salig nytt skiltkaos i Bjørvika, der reisende til Kristiansand sendes ut på en lang omvei mot Grønlia. Grønlia, det var et annet sted jeg aldri har hørt om. Ikke rart at svensker som skal til Kristiansand som oftest ender opp i Kristiansund.
Da står det vel bare igjen for Kirsti Sparboe å synge «En sommer er over»: «Rundt i alle gater ser jeg paraplyer/Jeg vet hva dette betyr». Den begynner å bli gammel, den også. Siste 30 døgn, den beste tida på sommeren, har det falt over 100 millimeter regn. Og det bare på Smestad.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.