ROSKILDE: Mens vi hjemme blir overrasket over oss selv når vi debatterer norske festivalers artistsammensetninger som om det skulle være den nye regjeringskabalen, er debatten om Roskilde-plakaten en årviss kime til nasjonal krise.
I går kveld rullet musikken ut fra Roskilde-festivalens sju scener. Rock, elektronika, verdensmusikk, metal, reggae, soul. Mens vi hjemme blir overrasket over oss selv når vi debatterer norske festivalers artistsammensetninger som om det skulle være den nye regjeringskabalen, er debatten om Roskilde-plakaten en årviss kime til nasjonal krise. I fjor forsøkte festivalen å bortforklare mangelen på store artister med at de skulle bli mer kompromissløse i stilen. I år har de svart med Bruce Springsteen & The E-Street Band, og retter med det opp ikke bare feilen fra i fjor, men oppfyller også en mangeårig drøm som festivalledelsen deler med publikum.
Men årets Roskilde er ikke bare Springsteen. Festivalen har et imponerende program, spesielt i det sjiktet der nye talenter oppdages og nye fans vinnes. I det sjiktet der artistene kan være Brooklyn-baserte Oneohtrix Point Never med sin progressive form for elektronika, eller danske Kellermensch, som åpnet festivalen med rå rock fra hovedscenen i går. Eller kanskje det norske støypoporkestret The Megaphonic Thrift. De åpner konsertrunden i dag, mens de fleste henger rundt på festivalplassen med natta fortsatt i hodet og frokost i blikket. Det kan med andre ord være en av festivalens beste spilletider, når man ikke er avhengig av å få folk til å danse.
I går spilte The Cure opp til deppefest fra hovedscenen, det store oransje landemerket. I kveld er det Jack White som skal trekke massene til festivalens største telt, etterfulgt av Bernhoft, som potensielt kan få et publikum på opp mot 20.000. Den norske multispellemannvinneren får imidlertid konkurranse fra Beth Ditto og bandet Gossip på festivalens hovedscene. Kanskje kvalifiserer nettopp denne parallellprogrammeringen til årets konsertkollisjon. I hvert fall for Bernhoft. Så videre utover: Amadou & Mariam, The Roots, Alison Krauss, M83, Bon Iver og endelig Björk, som avslutter festivalen søndag med bud om hva hun tar med seg til Øya i august.
Roskilde er tilbake der de skal være, med et program som innfrir i begge ender. Men tro ikke at debatten om artister og profil stanser av den grunn. Det er nettopp engasjementet rundt det noen mener er riktig, og andre mener er feil, som utgjør essensen av Nord-Europas største og på mange vis viktigste festival. Vi har noe å lære av Roskilde på det planet også.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.