Flere enn meg har lagt merke til Christine Kohts (tidligere publisert i Aftenposten) funderinger om intensivproduksjonen av egg og fjærkrekjøtt (tidligere publisert i Aftenposten).Når man får informasjon om flere sider av en sak så nyanseres vårt bilde av kjøttproduksjonen i Norge og våre menneskelige, empatiske og etiske sider får ta mer plass i våre tenkesett. Det er gledelig at søkelyset igjen ble peilet inn på dette temaet. I Aftenposten, datert 12 august, kan man lese om Norturas `verdensbilde` ført i pennen av Ekern.
Ekern er matjournalist i Aftenposten og det er godt å lese at også matelskere tar et dyrevennlig perspektiv i sine betrakninger. La meg ta et tilbakeblikk på pelsdyrdebatten for å sette fokus på argumentasjonsteknikker, i Arne Næss` ånd.
Argumenter fra pelsdyrlaget (tidligere publisert 13. april)
I Aftenposten kan man idag (13/4-11) lese hvordan lederen for Norges Pelsdyrslag argumenterer for pelsdyroppdrett. (s.5, Broilerforbud neste?). Holder argumentene eller holder de ikke?
`Mange av motstanderne er veganere, som er imot at mennesket holder husdyr` sier Skadsem. Et anslag gjort av norsk vegetar forening viser at det er omkring 5-10 000 nordmenn som er veganere. Dette kan ikke beskrives som mange. Mon tro, de som stemte for avvikling av næringen på Ap`s landsmøte, - er de veganere? Absolutt ikke. Er det kun 5-10 000 mennesker i Norge som er imot pelsdyroppdrett? Nei. Heldigvis, ønsket om at dyr skal behandles godt er spredd utover befolkningen i Norge. Det finnes også en lov om dyrevelferd i Norge. Det er underlig at ikke denne blir tatt opp av de som driver med husdyrhold i Norge. At de ikke ønsker å strekke seg mot det. Her står det, bl.a, at loven skal fremme respekt for dyr og at det skal tas hensyn til arttypiske og individuelle behov hos dyra. Rovdyr, som naturlig skal kunne bevege seg over store avstander, vil ikke kunne få oppfyllt disse når de er innestengt i et lite bur. Dette kvalifiserer både som fysisk mishandling og psykisk mishandling. I tillegg, ved å markedsføre pels til kinesere, vil dette kunne inspirere til et kunstig behov og økende pelsdyroppdrett i Kina, som vi vet har ingen krav til dyrevelferd.
`Man skal ikke se bort fra at aktivistene velger seg en ny hovedfiende, hvis de lykkes i å få avviklet oss`, sier Skadsem videre. Det er da ikke aktivistene som har stemt mot pelsdyroppdrett, det er politikere som har gjort det. Mennesker som er opptatt av dyrevelferd har bidratt til informasjon og `tvunget` politikere til å orke å tenke igjennom aspektene ved hvordan dyra blir behandlet, hvilke behov rev og mink har som er arttypisk, hvorfor de blir behandlet slik (for å produsere en lukskus vare) - og landet på det synet at pelsdyroppdrett ikke er forenlig med god dyrevelferd.
Det er mange mennesker i Norge som ønsker at dyr, som mennesker nytter seg av, skal ha det best mulig. At pelsdyroppdrettere føler at deres bransje har blitt urettferdig behandlet kan nok være, men det er slik at ` dyr har egenverdi uavhengig av menneskers nytteverdi` - slik det står nedfelt i loven. Pels har ikke lenger nytteverdi. Proteiner mennesket trenger som de får fra kjøtt kan ikke sammenlignes med pelsproduksjonen. Men, takket være bl.a dyrevennlige mennesker så har man i media fått fram den enorme økningen av nordmenns kjøttforbruk de siste 20 år. Overspising av kjøtt som fører til stadig mer intensive produksjonsformer. Hensikten med loven er å fremme god dyrevelferd. Broilerkyllinger er eksempel på en intensiv oppdrettsform som i høy grad går utover dyrevelferden. Høy dyretetthet, rask vekst, benbrudd, stress, forurenset luft fra ammoniakk og hjertefeil er `downside` i denne produksjonsformen. Alle som bryr seg om dyr er svært kritiske til denne produksjonsformen. Det er imidlertid gledelig at EU er i ferd med å stramme inn reglene for denne produksjonsformen til fordel for dyrevelferd. Selv om det fortsatt er en lang vei igjen å gå.
`Vi kan ikke leve med å ha Arbeiderpartiet som fiende` sier Skadsem. Fiende? Ap vil jo starte en styrt avvikling og sette av midler og ressurser for å hjelpe pelsdyroppdrettere over i annen næring. Fordi de mener det er riktig og fordi store deler av folket ønsker dette. De vil ikke hevne seg på dere, men støtte dere til ny næring.Tiden vi lever i nå, i Norge, representerer en økt bevissthet blant folk om dyrevelferd. Mens alle mennesker stadig får det bedre så er det naturlig at vi går videre til å behandle dyr bedre også.
`Etter fjerde årstrinn skal eleven kunne fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er.`Kunnskapsløftet, naturfag, fjerde årstrinn. Ett av spørsmålene og svar er ; Hvorfor må broileren vokse så fort? For å bli til billig kjøtt. http://www.dyrevern-ung.no/pdf/Samtale.pdf. Dyrevelferd på bekostning av billig kjøtt? Når vi vet at vi allerede har et overforbruk av inntak av kjøtt? Når vi vet mange dyr lider under dårlige oppdrettsforhold for så å skade seg under transport og for så å risikere feil `behandling` i slakteprosessen? En slik konklusjon og godkjenning av den strider imot ethvert menneskesinns empatiske/etiske naturgitte evner.
Skadsems argumenter viser meg at refleksjon,empati og kjennskap til formålet med dyrevelferdsloven er fraværende når det gjelder oppfattelse av dyr. Det eneste argumentet som jeg mener holder, er at ja, broilerforbud, som tittelen til Skadsems artikkel viser til, kvalifiserer til - i tillegg til forbud mot `pels`dyroppdrett - å kunne bli neste innsatsområde når det gjelder bedring av dyrevelferden.