Festivaler som luftslott
En festivalhelg utenom det vanlige er tilbakelagt. Hovefestivalen, Kollenfest og listetoppshowet i Oslo viser at folk fortsatt strømmer til konserter sommerstid. Det at vi nordmenn er villig til å legge igjen betydelige pengebeløp i dette markedet, tiltrekker seg selvsagt nye arrangører, mens lokale næringslivsaktører omfavner merverdien festivalene genererer. Men festivalbransjen selv melder om nedgang på billettinntekter og besøk, og urovekkende mange festivaler har sett røde tall. Dette er i tråd med internasjonale trender.
I ukene som kommer vil flere hundre festivaler avvikles landet rundt. Noen av dem har såkalt knutepunktstatus, og mottar millioner av kroner i offentlig støtte mot at de bidrar med kompetansebygging i markedet. Det pålegger dem et stort ansvar, særlig når knivingen om festivalpublikummet er skjerpet. Ser vi til nabolandet Sverige, er det flere festivaler som sliter. Og britiske eksperter spår at festivalene slik vi kjenner dem synger på siste verset.
Også i Norge er det blitt et sjansespill å arrangere festival, særlig når det kreves trekkplastre som rangeres blant verdens dyreste artister, som i Kollen. I tillegg bor vi i et land der været i stor grad innvirker på besøkstallene. Arrangørene av Kollenfest innrømmet på forhånd at de ikke regnet med å tjene penger første året. Men ser man på Norwegian Wood, er en veldrevet og godt innarbeidet festivalstruktur slett ingen garanti for at driften skal bære seg fra år til år.
Et fortsatt liv for norske festivaler avhenger av den økonomiske utviklingen her hjemme. Sett i lys av europeiske erfaringer vil festivalene som kulturindustri være blant det første som rammes i en eventuell nedgangstid. Den raske veksten i det norske festivalmarkedet minner derfor mer om et luftslott enn et solid framtidig fundament.
«Urovekkende mange festivaler har sett røde tall. Dette er i tråd med internasjonale trender.»