Vi kan ikke akseptere at folk lider i stillhet når vi ser en sammenheng mellom hvem media gir oppmerksomhet og 
hvem som får hjelp.

På lederplass tirsdag skriver Dagsavisen om glemte kriser og stiller et godt retorisk spørsmål: «Er folk flest mest opptatt av lokale nyheter og kjendisstoff fordi avisene skriver om det, eller skriver avisene om lokale nyheter og kjendiser fordi folk er opptatt av det?»

Akkurat som med høna og egget fins det ikke noe enkelt svar. Men i årets skandinaviske medieundersøkelse svarer sju av ti nordmenn at de synes det er for mye kjendisstoff i avisa. Fire av ti ønsker mer utenriksdekning.

Kanskje det er bedre å se problemet som en ond sirkel: Folk flest vet ikke noe om glemte kriser fordi mediene ikke rapporterer fra dem. Og mediene dekker ikke krisene fordi de tror at folk ikke vil ha slikt stoff. Men hvis man ikke vet, så kan man heller ikke vise interesse.

Det er viktig at folk flest vet om hva som skjer i verdens kriser, for hvis vi glemmer en urett, et overgrep eller en krise, så vil ingenting endre seg. Hvis ingen engasjerer seg, er det ingen som gir penger, arrangerer demonstrasjoner, eller drar ut i felt for å redde liv. Og hvis ingen engasjerer seg, så er det heller ingen som krever at politikerne skal ta ansvar.

Denne sirkelen må brytes. Men hvordan?

I samme leder skriver Dagsavisen at media inntar rollen som budbringere og at «dagsorden ofte settes utenfor redaksjonslokalene.» Dette forundrer meg litt, for sju av ti norske politikere mener det er nettopp media som setter dagsorden i undersøkelsen som ble lagt fram på nordiske mediedager i 2009.

Jeg mener at media er nøkkelen, for som Dagsavisen ganske riktig sier, er det politikerne som må løse kriser. En kritisk, sterk og bred presse er avgjørende, fordi offentlig oppmerksomhet presser politikere til å ta ansvar og handle. Det er ikke uten grunn at media kalles den fjerde statsmakt.

Dette er viktig for Leger Uten Grenser, som jobber for å redde liv: Vi kan ikke akseptere at folk lider i stillhet når vi ser en sammenheng mellom hvem media gir oppmerksomhet og hvem som får hjelp.

Derfor oppfordrer vi folk til å skrive under på et opprop til norske redaktører om å dekke humanitære kriser bedre. 24 timer etter at vi la ut oppropet, begynte vi å nærme oss 1.000 underskrifter. Kanskje folk faktisk vil vite mer?

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.