«Good morning!»
Sommerens cruise i Middelhavet er over, og det ble akkurat så bra som det høres ut. Men det betyr ikke at vi ikke hadde våre luksusproblemer underveis.
Cruisebåten var nemlig helamerikansk. Det betyr at alle om bord var veldig, veldig blide. Det gjaldt våre mange amerikanske medpassasjerer, og alle de ansatte på båten, fulle av amerikansk serviceinnstilling som de var. Og når du er en mutt og reservert skandinav, kan all denne amerikanske, overstrømmende blidheten være «litt krevende», som Jonas Gahr Støre ville sagt det.
«Good morning! How are you today?» lød det straks jeg stakk hodet ut av lugaren om morgenen. Det var lugargutten, som underlig nok strålte som en sol hver gang han fikk øye på mitt morgentrøtte fjes. På vei inn i frokostbuffeten for å hente kaffe ble jeg møtt av et par-tre strålende blide menn til, som alle jublet «good morning!» straks de fikk øye på meg. «Good morning! How ARE you!» «I am fine», mumlet jeg til høyre og venstre. Iblant ble det så mange morgenfriske hurrarop at jeg fikk lyst til å henge en plakat rundt halsen: «I AM FINE. REALLY».
Vi var enige om det var to som var verre enn de andre. Den ene var en liten tass som var så euforisk glad at vi mistenkte ham for å gå på sterke, sentralstimulerende midler. «Good morning! It‘s a hot party tonight! Party party party!» skrek han, etterfulgt av en nærmest litt sinnssyk, skrallende latter. Den andre var en storvokst offiser i hvit uniform, som virket helt uforholdsmessig lykkelig bare fordi det var fredag. «Good morning! It‘s friday today! FRIDAY!» hoiet han når vi gikk forbi.
Jeg tror dette dreier seg om kulturelle forskjeller. Vi som kommer fra det protestantiske og værharde Norden, vi vet at selv om morgenen kan se OK ut nå, så kan ting fort snu. Det kan begynne å hagle. Nordausten kan begynne å ule rundt hushjørnene. Og har vi egentlig fortjent en så god morgen? Er ikke denne morgenen litt for god til å være sann? En i mitt reisefølge kunne ikke dy seg. «Du vet det er fredag den 13. i dag?» hvisket hun inn i øret på den lykkelige fredagsmannen. Han fikk et skremt uttrykk i øynene. «Hysj, ikke gå rundt og si det til folk!» sa han urolig.
hanne.mauno@dagsavisen.no