Snart begynner verdens største skuespill, det amerikanske presidentvalget. Det blir helt Hollywood.
I skyggen av den heftige valgkampen mellom Barack Obama og Mitt Romney, stiller guvernør Cam Brady til gjenvalg i Carolina. Han er utfordret av nykommeren Marty Huggins, men veteranen Brady skyr ingen midler for å vinne. Han har latt seg filme med en kongeørn på skulderen, og stilt opp som lærer for skolebarn for medieoppbudet. Marty Huggins har kontret ved å blant annet delta i full gospelmundur på gudstjeneste. Valgkampen kulminerer med at Cam Brady slår ned en baby på live TV, for dette foregår i komedien «The Campaign».
Den er Will Ferrels nye satire om det amerikanske valgkampsirkuset, en strengt tatt unødvendig komedie. For valgkamp på amerikansk er grenseløs nok i seg selv. Den handler mindre om politikk, og mest om image, gimmicks og iscenesettelser. Dermed er politikken ofte mer Hollywood enn Hollywood selv, et utrolig sirkus hvor politikerne klarer å stå for farsene på egen hånd. Gjerne i form av utspill som gjør arbeidsdagen enkel for «Daily Show»-vert Jon Stewart.
I 2010 laget senatorkandidat Carly Fiorina en video som skildret opponenten som en demonisk sau. Samme år delte politikeren Van Tan ut skrapekort med vond lukt, som antydet at motstanderen hans var råtten. I 2009 fyrte Tim D‘Annunzio løs med maskingevær på en skytebane i sin PR-video, utstyrt med spørsmål som «Lei av ektefellen? Trenger du å avreagere?». Politikeren Dale Peterson slapp en valgvideo hvor han skyter med hagle over hodet på «en inntrenger». Og i kongressmann Alan Graysons egenreklame messer barn navnet hans, takknemlige for at han reddet skolen deres.
Denne våren har Mitt Romney lansert kampanjetøy for babyer. Den hyperrike forretningsmannen og mormoneren stiller på valgrally i olabukser, er med på paibaking og allsang, for å framstå som folkelig. Romney har en formue på 1,1 milliarder kroner. Derfor vakte det litt oppsikt da kona hans sa til Fox News i juni at hun slett ikke følte seg spesielt velstående.
De siste månedene har David Letterman vært mest opptatt av at republikanernes presidentkandidat pleide å kjøre rundt med bikkja på biltaket, den gang familien Romney på sju reiste USA rundt på bilferie.
At en søkkrik mormoner, som selv ikke republikanske velgere har mye sans for, kan bli president, er en historie som ikke virker salgbar nok for Hollywood. Underholdningsbransjen velger heller å gå motsatt vei. I sommer kommer sitcomen «1600 Penn» på NBC. Den handler om en helt nedpå middelklassefamilie som har havnet i Det hvite hus, og som sliter med familiære hverdagslige problemer.
I 2008 var det Sarah Palin som var i rampelyset. John McCains visepresidentkandidat, nå realitystjerne, ble framhevet som et unikt politisk talent av republikanerne. Kort tid før valget fant McCains leir ut at de måtte gjøre noe ekstraordinært for å ta glansen fra Barack Obama - på den tida verdens største kjendis. McCains kampanjeledere visste at enda en middelaldrende rik mann på laget ikke ville ha en sjanse mot Obama.
- Finn meg en kvinne, sa John McCain. Medarbeiderne hans fant Palin ved å søke på Google. De shoppet visepresident på nettet, og valgte den mest attraktive kvinnelige politikeren de fant, som hadde mye TV-karisma i tillegg.
Palin framsto som en republikansk drømmekvinne. Konservativ, men ikke kreasjonist, en gudstro abortmotstander med fem barn, hvorav en funksjonshemmet. Hun var til og med «a woman with a gun», som gikk på elgjakt. McCains menn var sikre på at de hadde funnet gull.
Tidspress og misforståelser gjorde at ingen sjekket Palins kvalifikasjoner. Da de fant ut at Palin verken hadde innsikt, oversikt eller personlige egenskaper til å fylle en statslederrolle, var det for seint. Hun taklet verken presset eller populariteten, knakk sammen da hun ble preppet foran store møter, og fulgte sin helt egen agenda. Palin var derimot flink til å opptre og til å pugge selv de lengste manuskripter. Og velgerne trodde på Palin, når hun opptrådte i rolle, som en skuespiller og Hollywood-stjerne.
Dette kommer fram av HBO-filmen «Game Change», som selv McCains kampanjeleder Steve Schmidt går god for.
Sarah Palin var den beste skuespilleren i amerikansk politikk, sier Schmidt i filmen. Han er framstilt som en kynisk strateg, som til sist blir bekymret for konsekvensen av å ha brakt Palin inn i rikspolitikken.
«Game Change» forteller om en amerikansk valgkamp hvor skillet mellom virkelighet og Hollywood-fabrikkert illusjon er borte. Den Sarah Palin vi så på verdens største scene for fire år siden, var like ekte vare som den amerikanske presidenten i filmen som går på norsk kino akkurat nå: «Abraham Lincoln: Vampire Hunter». Men skumlere.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.