Noe skikkelig svineri.
Noe annet er det ikke å si om avsløringen som NRK kom med denne uka. Norske skattepenger har gått til gigantiske grisefarmer på landsbygda i Latvia og Ukraina. Dimensjonert til å avle inntil 100.000 dyr i året. Til sammenligning er det i Norge bare tillatt med 2.100 slaktegriser årlig.
Det er Innovasjon Norge som er ansvarlig for blunderen, ved å investere nærmere 10 millioner kroner i grisefarmer som ville vært ulovlige hvis de befant seg i Norge. Ikke uventet skaper avsløringen kraftige reaksjoner fra norske bøndene og deres støttespillere.
- Hvordan skal en ha oversikt over 100.000 dyr i et kompleks? Smittefaren blant dyrene er stor, og en sånn storstilt produksjon går ut over velferden til dyrene, sier Småbrukarlagets leder Merete Furuberg til NRK nett.
Pengene har gått til International Baltic Pork, startet av en norsk grisebonde som åpenbart hadde vokst seg så stor og fet på norske jordbrukssubsidier at han måtte til utlandet for å finne nye beitemarker. Det blir likevel for småtteri å regne sammenlignet med det danske-norske selskapet Russia Baltic Pork Invest, som Nationen kunne fortelle om denne uka. De neste fire årene skal de investere over fire milliarder kroner i svinefarmer i Russland. Målet er å produsere to millioner griser i året på løpende bånd, til et russisk marked som skriker etter mer svinekjøtt.
Dette er bare to grelle eksempler på hvordan bondens husdyrhold blir til omskapt til storindustri som er skreddersydd for investorer, hvis eneste mål er å få pengene til å yngle like fort som fabrikken spyr ut griser på løpende bånd. Og et tegn på at industrialiseringen og automatiseringen av landbruket er kommet over i en fase som virker komplett umulig å reversere, til tross for økende interesse blant folk flest for økologisk og bærekraftig mat.
Det er i sånne øyeblikk at man ser etter det første og beste halmstrået som dukker opp. I mitt tilfelle var det en reklamefilm som det ble lenket til i norske nettaviser denne uka, og som ikke kunne kommet på et bedre tidspunkt.
«Back to start», heter den, og ble kåret til verdens beste reklamefilm under den årlige festivalen for reklamebransjen i Cannes sist lørdag. En animert kortfilm på to minutter, laget av en prisbelønt britisk filmskaper på oppdrag fra den økologiske fastfood-kjeden Chipotle Mexican Grill. Filmen har hatt hele 6,5 millioner visninger på You Tube, og vakte stor oppstandelse da den ble vist for 40 millioner amerikanske TV-seere under årets Grammy-utdeling. En film som snakker rett til hjertet og som gjør deg både glad og trist på en gang, fordi den representerer alt det som er gått tapt med det industrialiserte landbruket samtidig som den gir håp om en ny start.
Kort fortalt handler det om en grisebonde som begynner i det små og som ekspanderer med stadig mer utstyr og større fjøs, med griser som proppes fulle av veksthormoner og kjøres på samlebånd gjennom en fabrikk som lager firkant-griser til de store trailerne som venter utenfor. Alt filmet i en eneste lang sammenhengende sekvens med ekte miniatyrfigurer, så underfundig og stilfullt utført at den like gjerne kunne vært nominert til en Oscar for beste kortfilm. Og med Willi Nelsons versjon av Coldplays melankolske hit «The Scientist» i bakgrunnen.
Og moralen var? Det er aldri for sent å snu. Et budskap som eventyrlystne norske grisebønder og deres samarbeidspartnere snarest bør ta inn over seg.
«Eneste mål er å få pengene til å yngle like fort som fabrikken spyr ut griser på løpende bånd.»