- Det er så flott å spille på et sted der vi ikke er de yngste, synes gruppa Razika. Miniøya er ikke som andre festivaler. Til sammen 11.000 store og små besøkte Tøyenparken lørdag og søndag.
For voksne er det nesten grunn til å føle seg litt forurettet, der vi vandrer rundt på gresset i Tøyenbadet. Hvorfor skal barna få så gode festivalprogram? Med artister som de ofte ikke har tålmodighet til å høre på? Her er jo så mye annet å ta seg til. Hvordan skal far få se Team Me når de små midt i konserter fra noen av Norges fineste artister finner ut at de heller vi designe sine egne bærenett, eller bygge monster av kassert elektronisk skrot? For ikke å snakke om å se Pippi Langstrømpe eller menn på stylter som har kledd seg ut som sjiraffer?
Det sterke programmet på Miniøya er vel kanskje vel så viktig for foreldrene, siden barna alltid har en egen evne til å gå sine egne veier. Bokstavelig talt. Det er vel egentlig et sunnhetstegn at de heller vil gjøre noe selv enn bare å bli underholdt gjennom to lange dager. Men de små på Øya får likevel et program de voksne kan misunne dem. Delillos, Jaga Jazzist, Razika, Honningbarna og Team Me er blant de fineste gruppene i Norge i dag, og presenterer sine konserter for de små med små tilpasninger. Her er også spesiallagde barneshow med Håkon Gebhardt og Martin Hagfors (Meg og Kammeraten min), Ila Auto, Samsaya og «Bare Egil og Aslags superpopulære barneshow», der Egil raljerer om hvor dum Aslag er, like dum som voksne som står foran scenen når vi spiller, så barna bak ikke får se». Mange tok til seg hintet.
Vi får være glade for barna får se litt ordentlig musikk midt oppe i alle amatørshowene på TV. Det koster å ha Jaga Jazzist til å spille for noen får gjenværende lørdag ettermiddag, nesten med flere på scenen enn på gresset foran. Det spørs vel om kombinasjonen hovedattraksjon og spille sist er det mest hensiktsmessige når det er barn som skal underholdes gjennom en lag dag. Som voksen skulle man bare ønske at vi hadde fått sett mer av konsertene. Her er det for to dagers skyld barna som bestemmer.
Miniøya ble her i avisen onsdag kritisert av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner og Fremtiden i våre hender, for å øve et utidig kjøpepress mot barn . - Det virker ikke som om Oslo kommune har tenkt gjennom det kommersielle presset barna på festivalen vil bli utsatt for, sa Landsforeningens leder Martin Vonstad Østerdal. En merkelig forutinntatt påstand for dem som har vært på Miniøya og sett hvordan det er der i virkeligheten.
I forhold til hva det koster ekstra å gå i byen på 17. mai, eller bare ta en helt vanlig tur på kino, er Miniøya nærmest idealistisk idyll. I løpet av ei helg der Kinderegg og Happy Meal har vært under politisk press klarer Miniøya seg uten moralske innvendinger. Noe skal man tross alt spe på billettsalget med. Det er verdt å huske at salg av alkohol er en vesentlig del av inntektsgrunnlaget for voksne festivaler. Det hadde ikke tatt seg ut her. Vi kan bare gjenta vårt inntrykk fra i fjor om at Miniøya er behagelig fri for kremmeri. Det er også en avslappet start på festivalsesongen, uten ubehagelig konfiskering av medbrakt mat og drikke.
Hva lærer barna ellers om den voksne festivalkulturen? At de må finne seg i å stå litt i kø. Det viktigste hadde også Dagsavisens små konsulenter fått med seg: Se aldri ned i en portabel do!
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.