Sjokkrosa står for opprør. Men kjolepolitiet har talt: Nu skal det være pudder.
I takt med den stigende sommertemperaturen har bildene fra svenske prinsesse Estelles dåp preget aviser og nettsteder denne uka. Bildene fra Slottskyrkan i Stockholm viste fjonge adelsdamer fra nært og fjernt iført sommerlig pastell, og selve gjengangeren var fargen pudderrosa. Både kronprinsesse Victoria, hennes brors kjæreste Sofia Hellqvist og vår egen prinsesse Märtha hadde valgt antrekk i denne nyansen, sistnevnte ankom kirken i pudderrosa drakt med matchende hatt. Selv dronning Silvia hadde på seg en pudderfarget kjole med en liten blondejakke utenpå kjolen. Det var nesten så en skulle tro at invitasjonen var formulert slik:
«Deres høyhet er hjertelig velkommen i våre høyheters barnedåp. Antrekk: noe pent, helt ufarlig, helst i det vi før kalte gammelrosa og som nå helst betegnes som det langt hippere pudderrosa.»
Elsket og hatet: Rosa er en farge mange av oss har et komplisert forhold til. Enten er du en «rosa-jente», les: berte, eller så bruker du rosa på en måte som roper høyt: «Jada, jeg har på meg rosa, folkens, men jeg bare faker. Dette er ironi!»
Småjenter pleier å være særlig forgapt i sjokkrosavarianten. Det er liksom ikke for ingenting at Barbie har rosa logo, rosa bil, rosa hest og rosa hus. Alt er pusete og klisjé-jentete.
Farger du derimot håret rosa, er du over i kategorien opprørsk, frekk og gæren fortere enn du rekker å si Kelly Osbourne. Vi snakker mindre mote og mer feministisk statement.
Hva vi synes, svinger også med moten. På 1970-tallet var for eksempel rosa angoragenser - helst kombinert med perleøredobber, skikkelig Doris Day, men på 1980-tallet gikk absolutt alle på et eller annet tidspunkt med rosa mohairgenser og ditto øyenskygge.
Iført rosa får du alltid oppmerksomhet. Ta Gwyneth Paltrows Oscarkjole i 1999, den er for lengst blitt drakthistorie. Og kulturminister Anniken Huitfeldt som går med skisko til gallakjole som et draktpolitisk poeng, hun vil sikkert hate meg for at jeg husker det - og ikke minst nevner det. Men sist jeg så henne, hadde hun på seg rosa bukser. Det største rosa-øyeblikket i nær fortid er det for øvrig Pia Haraldsen som står for. Da hun gjorde entré og poserte verdensvant for fotografene i en tettsittende, rosa kreasjon, skapte hun norsk rød løper-historie. Det gikk et sus gjennom forsamlingen, det ble hvisket og tisket: «Hvem er hun der‘a?»
I det øyeblikket ble Pia Haraldsen kjendis, godt hjulpet av en fin kjole. I rosa.
Publisert i Dagsavisen lørdag 26. mai.