Klabb og kebab
Sånn ser den altså ut. Det er dette som er stridens kjerne, denne uformelige massen av billig farsekjøtt blandet med store mengder saus, kinakål og mais i et pitabrød. «Dette kommer til å bli en onsdag utenom det vanlige», sto det på invitasjonen. Men de visste åpenbart ikke hvilke enorme krefter de var i ferd med å utløse, eierne av Bislett Kebab, da de inviterte til gratis utdeling av kebab i anledning åpningen av en ny avdeling i Prinsdal sør i Oslo.
Nyheten om gratis kebab spredde seg som en farsott via Facebook og andre jungeltrommer på nett. De strømmet til i hopetall fra alle kanter av byen, med tog, bil, buss og til fots. Da klokka slo 17.00 onsdag ettermiddag sto folk som sild i tønne utenfor og trykket på for å være først. «Opptøyer», rapporterte Aftenposten på nett. «Kebabkaos», kvitterte VG-desken. Snart var det verken gående, syklende eller kjørende som slapp forbi. Både politipatrulje og ambulanse måtte tilkalles for å roe ned gemyttene.
- Folk gikk nærmest amok for å få en kebab til 50-60 kroner gratis, fortalte politiets operasjonsleder Even Jørstad til Aftenposten.
Man skal ikke lese mye mellom linjene for å se at dette er en erfaren politimann som er nærmest i sjokktilstand over hvordan utsiktene til en gratis kebab kan få ellers fornuftige folk til å gå fullstendig av hengslene. De kranglet, de ropte og de snek i køen. Noen begynte til og med å slåss. Og ute på veien sto bilene sto på kryss og tvers og sperret for trafikken.
Politiet kunne lite annet gjøre enn å stenge gatekjøkkenet før det knapt hadde fått åpnet dørene, og oppfordre folkemassene om å forlate stedet.
- Når det går på helsa løs, er vi nødt til å foreta oss noe, sa operasjonslederen.
- Det er ikke forsvarlig for små barn, sa eieren av Bislett Kebab, Tariq Aziz.
Men det er ikke bare faren for å havne i slåsskamp som skulle tilsi at kebab burde vært påstemplet «helsefarlig». I sakens anledning tok jeg en tur til Bislett og kjøpte et eksemplar for å ta med tilbake til jobb som lunsjmat. En gedigen kebab til 62 kroner, så billig at det er grunn til å spørre hva i all verden den er laget av. Likevel er den uslåelig som nordmenns favorittrett klokka tre om natta, når utestedene stenger, hjernecellene har gått i dvale og primærbehovene har overtatt all kontroll.
Tre munnfuller var alt jeg orket, før resten gikk i søpla. For dette er mat som man må være grådig full for å orke tanken på å spise. Eller bare grådig.
Men ikke i min bakgård. Som nyinnflyttet til denne bydelen kan jeg skrive under på at Prinsdal er et flott sted å bo på alle måter. Men utvalget av spisesteder er lite å rope hurra for. En thairestaurant som serverer innkokt grytekjøtt og kaller det for «indrefilet». En hamburgerkjede som har indiske retter på menyen, men som har like lite med indisk mat å gjøre som pølse i potetstappe. Og en velrenommert pizzakjede som iblant gjør sitt beste for å ødelegge sitt gode navn og rykte.
Og nå Bislett Kebab? Nei, den får de gå lenger ut på landet med.
«Tre munnfuller var alt jeg orket, før resten gikk i søpla.»