Onsdag morgen klokken 10.00 sto jubelen i taket på den heløkologiske gourmetrestauranten Maaemo i Bjørvika i Oslo.
I en pressemelding fra Guide Michelin ble det klart at Oslo hadde fått sin første restaurant med to stjerner siden Bagatelle ble nedlagt i 2009. Aldri før har en restaurant i Norden rykket rett opp i elitedivisjonen med to stjerner på rappen. Den finske sommelieren og restaurantsjefen Pontus Dahlström sammenlignet det med å vinne Premier League. Mens Maaemos danske kjøkkensjef Esben Holmboe Bang, som tidligere jobbet for Noma i København, mente stjernene kom «helt ut av det blå».
Kanskje for noen. Men ikke for oss som har vært så heldige å besøke Maaemo både én og to ganger siden de åpnet i fjor vinter.
Eyvind Hellstrøm, Bent Stiansen og Terje Ness. Nå stiller kremen av Norges kokkeelite seg i køen av gratulanter og takker for at Maaemo har klart å sette Norge på det internasjonale spisekartet. På en gledens dag som denne kan det likevel være på sin plass å strø litt salt i såret. Ikke til Maaemo, som er den mest revolusjonerende og innovative restauranten på 30 år, da Eyvind Hellstrøm overtok Bagatelle med ambisjoner om å gi Norge sin første ordentlige stjernerestaurant. Nei, Maaemo kan velfortjent sprette champagneflaskene, vel vitende om at seieren de har dratt i havn er vel så mye på tross av som på grunn av støtten de har fått fra kolleger og bransje.
For i likhet med mange andre mannsdominerte bransjer med sterk intern konkurranse, er misunnelse og jantelov sterkt tilstedeværende drivkrefter også i restaurantbransjen.
Det var slett ingen selvfølge at Maaemo skulle lykkes med sitt hasardiøse prosjekt, en gourmetrestaurant basert på kortreiste og økologiske råvarer, med en tilberedning og presentasjon som kan sammenlignes med en kulinarisk reise på første klasse. Nesten fire timer tok det sist gang jeg var på besøk, en uforglemmelig kveld med ni retter og like mange viner som hver på sitt vis åpnet for nye og helt uventede smaksopplevelser. Samtidig fikk vi oppleve med egne øyne hvordan kokkebransjen spiser sine egne så snart sjansen byr seg.
Ved nabobordet vårt satt et lag med bransjefolk, deriblant noen av landets mest profilerte og prisbelønte kokker og vinkelnere. Oppglødd av det celebre besøket gikk servitøren sporenstreks på bakrommet og hentet fram sin aller fineste årgangsvin, som han åpnet ved bordet og presenterte med stjerner i blikket og håp om kollegial anerkjennelse. Men så snart han hadde snudd ryggen til, satte kollegene i gang med å baksnakke både vinen så vel som rettene de fikk servert.
Men det er ikke bare misunnelige kolleger som tilsynelatende har hatt vanskelig for å svelge at byen har fått en ny stjernerestaurant. «Økologityranni» skrev VGs restaurantanmelder, og ga Maaemo terningkast fire. En anmelder som for øvrig gikk glipp av sommelier Pontus Dahlströms fantastiske utvalg av skreddersydde økologiske viner til fordel for eplemost. Og som ifølge betjeningen på Maaemo stort sett bare rynket på nesen og knapt rørte maten han fikk servert.
De kan spise hatten sin nå, alle de som trodde Maaemo var for sært og eksklusivt til å overleve i Oslos restaurantjungel. Med to stjerner i Michelin-guiden burde framtida være sikret, i hvert fall til neste utgave foreligger neste år. Da satser vi på stjerne nummer tre. Og håper vi blir like sannspådde som sist, da vi skrev at «Maaemo blir den neste restauranten i Oslo med en stjerne eller to i Michelin-guiden».
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.