Over 1.400 frivillige jobber gratis denne uka for ett av USAs største selskaper. Dette skjer på Hovefestivalen. Norske musikkfestivaler utnytter gratis arbeidskraft.
«Dere er ikke for greie med de frivillige»? Slik spurte NRK Sørlandets utsendte mikrofonstativ i et gla-intervju med ansvarlig sjef for de frivillige på årets Hovefestival. I år er det så stor pågang at Hove har venteliste av frivillige – eller gratis arbeidskraft, som er en mer korrekt betegnelse. Hovefestivalen omsetter for over 50 millioner kroner denne hektiske sommeruka. Mye takket være gratisjobbing fra nærmere 2.500 som gjør alt fra å tappe øl og vaske doer til å bevokte innganger og varte opp artister. For dette får de mat og festivalpass, men altså ikke penger.
Pengene går nemlig utenlands: Hovefestivalens eiere er den britiske konsertgiganten Festival Republic, som igjen er eid av Live Nation, et multinasjonalt selskap som er på CNN/Fortune 500-lista
over USAs største selskaper. Med gratis drittjobb – og her bruker vi begrepet helt bokstavelig – er Hoves frivillige med på å putte penger i lomma til aksjonærer i USA. I bytte mot et par måltider,
teltplass og et festivalpass som gir anledning til å se The Strokes eller Linkin Park opptre for millionhonorarer. Vi gjentar spørsmålet: «Dere er ikke for greie med de frivillige?»
Musikkfestivaler er ikke lenger bare idealisme. Det er også blitt stor business. Også for norske aktører. Sist uke sendte OsloLive ut skrytemeldinger om rekordstor pågang av frivillige til
festivalen. Oslo Live ble i fjor kjøpt opp av konsertbyrået Atomic Soul. På årets program sto blant andre Kråkesølv og John Olav Nilsen, fra artistlista til bookingbyrået Atomic Soul. Atomic
Soul-komplekset har dermed kjøpt opp en festival der de plasserer sine egne band på scenen. Men det er ingen som jobber gratis når John Olav Nilsen spiller for 1.500 på Rockefeller. Hvorfor skal noen
da jobbe gratis når han spiller for omtrent like mange på Kontraskjæret?
Tidligere i sommer betalte drøyt 8.000 publikummere 795 kroner hver for å se Eagles i Frognerbadet. Der måtte man kjøpe øl til 70 kroner for 0,4 liter, av ungdommer som jobbet gratis i barene. De bar
T-skjorter fra ett av Norges største bryggerier, som er en av Norwegian Wood-festivalens store sponsorer og bruker festivalen til merkevarebygging. Turneen til The Eagles er satt opp av Live Nation
internasjonalt. Helt siden starten har Norwegian Wood hatt bookingsamarbeid om de største artistene med Live Nation Norge (tidligere frittstående (tidligere frittstående Gunnar Eide Concerts, til det
ble kjøpt opp av … ja, dere skjønner mønsteret). Når Live Nation internasjonalt skal booke Eagles-turné, kan de sette dem opp i Frognerbadet og få folk til å selge øl gratis, istedenfor å sette dem
opp i Oslo Spektrum, der vakter og serveringspersonale er ansatte og får betalt. Mange norske festivaler, inkludert Norwegian Wood, går i null eller med mindre underskudd år for år. Men det er
åpenbart at en kveld med Eagles og dyrt øl genererer store penger som ikke bare forsvinner. Likevel forventer festivalarrangørene at folk skal være takknemlige for å jobbe for ingenting. «Jeg er ikke
sikker på om det er økonomisk lønnsomt å basere festivaldriften på frivillighet. Vi bruker mye penger på at de frivillige skal ha det bra», uttalte Norwegian Wood-sjef og -medeier Stein Randers
Fredriksen til Dagsavisen i fjor. Så hvorfor ikke like gjerne betale folk for jobben de gjør?
Senere i sommer vil over 1.800 jobbe gratis for Øyafestivalen i Oslo, og også her er det konkurranse om frivilligplassene. Øyafestivalen er et aksjeselskap som går med millionoverskudd hvert år.
Frivillige på Øya som vil ha moroa ødelagt i sommer kan jo sjekke ligningstallene til Øyafestivalens eiere. De blir likevel smågutter i denne sammenhengen. Øyafestivalen og Oslo Live er i det minste
lokalt eid, om ikke akkurat veldedige.
Hovefestivalen arrangeres etter modell fra den britiske gigantfestivalen Glastonbury. På 70-tallet selve samlingspunktet for britisk hippiekultur, nå kjøpt opp av Festival Republic. På Glastonbury
blir deler av frivillige-apparatet satt ut til veldedige organisasjoner som Oxfam. De får betalt i form av bidrag fra festivalen til organisasjonen. Hove bruker samme modellen, der 1.000 av de
frivillige er fra lokale lag og foreninger. Men over 1.400 av de frivillige jobber altså gratis for Live Nation. Mange store rockfestivaler har Roskilde som organisatorisk forbilde. Roskilde og
Glastonbury har vært med på å definere europeisk festivalkultur, som er tuftet på en idealistisk frivillighetstanke. Det er imidlertid en fundamental forskjell mellom Roskilde og festivaler som Hove
og andre i Live Nation-konglomeratet. Roskilde er en stiftelse som pløyer overskudd tilbake til lokalmiljø, blant annet ved å la frivillige lag og organisasjoner ha matsalg og annen servicedrift på
festivalen. De frivillige på Roskilde jobber ikke for eiernes profitt. Mange norske musikkfestivaler på mindre steder fungerer på samme måte, de er lokalt eide stiftelser der omsetningen blir i
lokalmiljøet. Men stadig flere av de store norske musikkfestivalene er potensielle pengemaskiner basert på at frivillige jobber gratis. Festivalene spekulerer i unge folks idealisme og musikkglede.
Så svaret på NRKs spørsmål er altså: Nei, festivalene er ikke for greie med de frivillige. Tvert imot. Det er de frivillige som er for greie med festivalene.
Les reaksjonene på Pedersens utspill her
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.