Aftenposten mente at Norge hadde den beste Eurovision-sangen i år. Dette vil de ha en slutt på.

At Stella Mwangi var blant favorittene var et generelt inntrykk før tirsdagens semifinale. Hun var i alle fall favoritt blant norske entusiaster og norske pressefolk. Så gikk det likevel helt galt. Etter nederlaget tirsdag «sier det seg selv at nye folk må inn for å jobbe med denne konkurransen», mente Aftenpostens kommentator Robert Hoftun Gjestad. Men dagen før mente samme kommentator at Stella Mwangi «skiller seg klart ut», og ga sangen 5 poeng. Bare én av de andre deltakerne fikk like god karakter. De som kvalifiserte seg hadde et gjennomsnitt på 3,2. Hva er det nye folk skal foreta seg i den opprenskningen Aftenposten mener opplagt bør komme? Finne sanger som er dårligere? Som passer mer inn i inn i den tarvelige minste fellesnevneren som fortsatt preger denne konkurransen?

«Resten av feltet hadde middels kvalitet», mente Aftenposten på forhånd. Dagbladets Anders Grønneberg gikk lenger, og avfeide de fleste andre konkurrentene som «vrøvl». En karakteristikk det er fristende å si seg enig i. Nå har Norge altså mislykkes med en god låt i dette tvilsomme selskapet. Nå må vi finne ut hvordan vi kan komme oss høyere på resultatlista i framtida. Hvis dette er det eneste målet er Aftenpostens synspunkter fullt forståelige. Hvis den norske Grand Prix-ledelsen skal skiftes ut etter å ha sendt den beste sangen til Düsseldorf, må det være for å få en ny ledelse som kan finne dårligere sanger som best passer inn i dette formatet. Som er og blir en konkurranse for bunnfallet i europeisk pop.

Slik sementeres forslummingen av Eurovision Song Contest. Fri og bevare oss for god og annerledes europop. Vi er enige med Aftenposten og de fleste andre lokale observatører at vi hadde en frisk og flott låt i år. At den skal slå an i en sånn sammenheng er ingen selvfølge.

Jeg tror det er for sent å gjøre noe med dette. Hele opplegget er for fastlåst etter over 50 år. For «Evig eies kun et dårlig rykte», som Henning Kvitnes synger. Kvitnes formulerte forresten hele problemstillingen i et intervju med Nettavisen i forfjor, der han minnet om at det er selve konkurransen i Melodi Grand Prix som skaper de høye seertallene. – Musikken er virkelig sekundær, sa Kvitnes. Derfor er seertallene er det eneste som rettferdiggjør programmet for den europeiske kringkastingsunionen. Dette vil igjen bli bevist de nærmeste dagene, nå som Norge er ute av hele spetakkelet. Antall seere som benker seg foran TV-en for å se omverdenen gjøre opp seg imellom, uten oss, kommer til å falle betraktelig.

Så godt har dette flasket seg nå, at Finland etter å ha gått videre tirsdag er satt opp som første land ut i den store finalen lørdag. Sånn at vi kan se på sendingen noen minutter over ni, slå av, bruke lørdagskvelden til noe mer fornuftig, og slå på igjen rundt midnatt når resultatet begynner å bli klart. Heia Finland.

Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.