4. april skulle være en gledens dag for bokfrelste nordmenn. Endelig skulle også norske lesere få la trærne leve når én felles distribusjonskanal for e-bøker ble lansert. Slik ble det ikke.
Flere av de mindre og mellomstore forlagene syns andelen bokdatabasen krevde var for høy. De takket nei, og inngikk heller samarbeid med nettbutikken emviem.com som var oppe og gikk fredag. Emviem
tilbyr 109 norske titler fordelt på til sammen 14 forlag. Ikke et utvalg en bibliotekar ville applaudert.
I dag er det bokdatabasens bokskya.no som går live. Forlagene Cappelen Damm, Gyldendal og Aschehoug og deres bokhandlerkjeder, Ark, Tanum og Norli, eier brorparten av bokdatabasen, og vil indirekte
tjene penger både på Bokskyas distribusjon og inntjeninger i forhandlerleddet. I tillegg har bokhandlene Libris, Haugenbok, Studia, Fri Bokhandel og Notabene små eierandeler. Selv om Bokskya satt ned
prisene for å få flere forlag med på satsingen, er det i dag kun 1500 titler fra til sammen 35 ulike forlag som er lagt ut for elektronisk salg. På grunn av uenigheter med Forfatterforeningen vil
ingen nyere utgivelser være tilgjengelig digitalt.
I dag sitter vi altså med to distribusjonsløsninger med få og dyre norske e-bøker. Da e-bokleseren Kindle kom på markedet i USA i 2007 ble den utsolgt på fem og en halv time. Allerede da burde
bokbransjen forutsett at de ville få konkurranse fra store utenlandske aktører som tilbyr bredere utvalg, til lavere pris og med velutprøvde tekniske løsninger. Det finnes få nordmenn som ikke
snakker og leser engelsk. Jo flere som blir hentet inn av utenlandske løsninger, jo vanskeligere blir det å få dem over til nye norske. I alle fall om de ikke holder samme standard som mange av oss
allerede har blitt vant til. På trikketuren til jobben byttes aviser og pocketbøker ut med lesebrett. Hvis du vil lese Jostein Gaarders bestselger «Sofies Verden» vil det være billigere å lese den
oversatte engelske versjonen, til 44 kroner på Kindle eller iPad, enn å kjøpe en pocket eller laste den ned fra norske e-bokhandlere. Dette er den reelle konkurransen norske løsninger står
overfor.
Norske forlag legger ikke skjul på at de har dårlig tid. Informasjonssjef i Gyldendal, Bjarne Buset, gikk ut Klassekampen med en krigserklæring mot sin store amerikanske fiende: «Vi leker tross alt
ikke butikk når det er de amerikanske teknologigigantene med Amazon i spissen som står på andre sida – da slåss vi.» Derfor vil forlagene skynde seg nå. De gjør det bare så begredelig sakte. Slik går
det når man skal sikre sine egne interesser istedenfor å tenke på forbrukerne. Ved å eie forlag, bokdatabasen og bokhandlerkjeder sørger de først og fremst for at de pengene som kommer inn havner i
deres egen lomme. Forståelig, men på mange måter skummelt likt tankegang til Amazon sin Kindle-butikk.
Thomas Nortvedt i Forbrukerrådet sa til Aftenposten at norske forbrukere ville være tjent med at forlagene hadde konsentrert seg mer om å selge bøker, enn hvor de faktisk blir solgt. Han har så
inderlig rett. Så langt ser Samlaget ut til å være det eneste forlaget som deler denne tankegangen. De vil først og fremst få bøkene ut til folket, og har lagt ut sine e-bøker for salg både hos
Emviem og Bokskya, selv om de får mindre penger fra titlene som selges gjennom løsning nummer to.
Mens momsstrid og royaltyuenighetene ruller og går er det ikke bare forlagene som taper, men også forbrukerne. Ingen vet hvor stor markedsandelen til e-bøkene vil bli, men etter fire år med Kindle,
Nook og Sony Reader står de for om lag 20 prosent av boksalget i USA. Da gjenstår det å se om Bokskya eller Emviem klarer å plassere seg i et bokmarked vi ikke aner hvordan vil utvikle seg. De vet
selv hvor store krefter de står opp mot, og jeg er redd det hele er for lite for sent.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.