Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Grete Ullestad
Innlegg: 3
Kommentarer: 2

Når en religions historiske og etiske grunnvoll svikter

- 1512 visninger Innlegg

”DE EUROPEISKE KRISTNE KIRKER gjorde Jesus til antisemittismens far fremfor noen annen. Han var aldri blitt det om han ikke ved deres dogmatiske forgudelse var blitt revet løs fra den jødekristne tradisjon, og – i klar strid med hans apostlers oppfatning – erklært som legemlig oppstanden, og til sist proklamert som ”Guds eneste sønn” og ”Gud”. Dermed ble jødene gjort til ”Guds mordere”. Dette er hovedkilden til den ondartede antisemittismen i Europa”.

(Utdraget og teksten videre er fra Andreas Edwiens bok Dogmet om Jesus, - nærmere om boken nedenfor).

Den kristne sakramentslære, med nattverden i sentrum, hadde selv forlengst lagt grunnlaget for oppfatningen av kristenheten som et RASEFELLESSKAP. Den kristne kirkes i egne øyne ”frelste” masser åt seg til en slags fysisk union med det jomfrufødte og oppstandne Overmenneske og sikret seg borgerskap i det kommende ”Guds rike”.

Under kirkens uopphørlige eskatologiske og teologiske kamp mot jødene hadde disse tidligere i alle fall fått anledning til å overskride grensen og redde sitt liv ved bl.a. å utslette sin jødiske identitet og anta kristen dåp og ”tro”. Med dette religionshatet skjedde det nå en forverring. Etter nesten to tusen års kirkelig jødehets ut fra kirkens eskatologiske dualisme om skillet mellom de to sjeleraser, kom til sist forvandlingen av religionshatet til rasehat som en uunngåelig og naturlig konsekvens. Fra slutten av det 19. århundre ble kirkens lære om den onde og den gode sjelerase transformert til en rent antropologisk raseideologi.

Nyere teologiske retninger hadde forsøkt å hente Jesus ned fra de himmelske høyder, men uten å makte å sette ham på den plass i historien hvor han hører hjemme: i sin egen tid. Og dette fikk uhyggelige følger (.…) Fordi dogmet om Jesu overmenneskelighet ble stående, ble det eskatologiske oppgjør med jødene som kirken alltid hadde varslet, flyttet fra en uklar fremtid til en håndgripelig nåtid – i stedet for å plasseres på det religionshistoriske museum for tilbakelagt fanatisme og intoleranse.

Etter å ha dyrket Jesus som ”Gud” og stemplet jødene som ”Guds fiender” i mer enn halvannet tusen år, viste det seg at Europas kristne kirker hadde klart å BRYTE NED DE SISTE RESTER AV RESPEKT FOR JØDENES MENNESKEVERD OG BANE VEIEN FOR VERDENS- OG RELIGIONSHISTORIENS VERSTE FORBRYTELSE. Mens røken steg opp fra krematorieovnene, satt nylig omkring i Europa millioner av enfoldige kristne – ennå barbarer i sine sinn, sløvet og fortumlet av kirkens uopphørlige dogmatiske propaganda –og samtykket i hva de så som ”Guds dom” over jødene. HVEM ER VI EGENTLIG, SOM ROSER OSS AV VÅR ÅND OG VÅR KULTUR?”

(Andreas Edwien i DOGMET OM JESUS. Om Jesu feilaktige forestillinger om Gud og verden, mennesket og historien som grunnlag for hans uholdbare dualisme, for hans mytologiske selvovervurdering, og for illusjonen om hans oppstandelse. Pax Forlag 1965, 5.oppl. 1995. Se også Edwiens hjemmesider, særlig tema ”antisemittismen”).

Det er nær 50 år siden denne norske idéhistoriker og kirkekritiker påviste det intime årsaksforholdet mellom den kristen-teologiske og den rasistiske antisemittismen. Den norske offentlighet har hittil (bortsett fra noen sinte motangrep og tildels forfalskninger av ordbruk og innhold) stort sett forholdt seg pinlig taus til boken, hvis synspunkter Edwien tidligere har begrunnet i sitt evolusjonshistoriske verk Idékampen i det bibelske gudsbilde(Tanum 1958), og som deretter blir bekreftet av senere års utenlandsk forskning på utviklingen fra den førnazistiske antisemittismen, og hvordan den munnet ut i Holocaust.

Her bør særlig nevnes den jødisk-amerikanske historiker Daniel Jonah Goldhagen, som jeg siterer i det følgende:

”Det er ikke riktig at den kristne Bibel bare inneholder noen få antisemittiske bemerkninger…… Den presenterer sin kristne tro med et ubøyelig, ubarmhjertig og drepende angrep på jøder og jødedom. Selve strukturen i evangeliene er i sitt vesen antisemittisk” (…).

”Den kristne, bibelske anklage mot jødene som Kristus-mordere ble gjennom den nazistiske periode i Tyskland brukt til å identifisere jødene med djevelen, og raskt tatt i bruk av nazistene. Det gjelder nazismens illustrerte skolebok med det hatfylte diktet ”Jødenes far er Djevelen”, og en annen nazistisk barnebok: ”Den giftige soppen”, hvor det ble satt likhetstegn mellom den kristne og den nazistiske antisemittisme” (…).

(Daniel Jonah Goldhagen:A Moral Reckoning, New York 2002. Oversettelse v/A. Edwien).

Også blant de av kirkens menn som ”sto imot og bekjempet naziregimet, kunne selv de mest prominente legge for dagen en dyp antisemittisme og vise at de delte sentrale elementer i det nazistiske bilde av jødene”.

”Før Hitler kom til makten fremstilte den protestantiske kirkes lederskap jødene som kristenhetens og Tysklands bitreste fiender. Det gjelder således nasjonens moralske hyrde, superintendant biskop Otto Dibelius. Kort etter april 1933 erklærte han i et brev at han alltid hadde vært antisemitt”.

Det gjelder også teologen og presten Martin Niemøller, som under de første år av naziregimet i 1930-årene så på jødene som ”et evigvarende onde… Vi snakker om den evige jøde, et begavet folk som – hva det enn mener å gjøre til verdens beste – blir fordervet, og alt hva det høster av forakt og hat skyldes at verden straks og alltid merker bedraget, som hevner seg”.

Mens nazistenes jødeforfølgelser pågikk ”sendte erkebiskop Konrad Grøber i 1941 ut et hyrdebrev fullt av antisemittisme”. Han hevdet at ”jødenes skyld i Jesu død rettferdiggjorde det tyskerne var i ferd med å gjøre: Jødenes selvpålagte forbannelse – ”Hans blod komme over oss og våre barn” – er blitt en fryktelig sannhet inntil i dag” (….)

En ledende protestantisk kirkemann, biskop Martin Sasse, publiserte kort etter Krystallnatten Martin Luthers skrift ”Om jødene og deres løgner”, og erklærte: ”På Luthers fødselsdag den 10 november brenner synagogene i Tyskland… Det tyske folk bør akte på disse ord av sin tids største antisemitt, hans advarsler mot jødene”.

(Daniel Jonah Goldhagen)

Kilder:

Hugo Valentin:Antisemittismen i historisk och kritisk belysning, Stock. 1935. (Valentin er ikke omtalt verken i Store Norske Leksikon eller på norsk Wikipedia. På svensk Wikipedia er han omtalt, og med en lenke til hans omfangsrike forfatterskap)

Daniel Jonah Goldhagen: Hitler’s Willing Executioners, London 1996, 4. oppl. 2001. (Et søk på Goldhagen i våre norske digitale leksika gir kun treff på Wikipedia; en meget tendensiøs artikkel, høyst sannsynlig skrevet av en kirkelig teolog eller apologet)

Daniel Jonah Goldhagen:A Moral Reckoning(New York 2002)

Dan Cohn-Sherbok:Anti-Semitism: A History, Storbritannia 2002 (Et søk på Cohn-Sherbok i våre digitale leksika gir ingen treff. Forfatteren har utgitt 60 bøker.)

------------------------

15.07.2012

G. Ullestad

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3273

Kommentar #1

Jesus er ikke atskilt fra den jødiske tradisjon, men utgår fra denne. Hans ord "jeg er ikke kommet for å oppheve loven,(moseloven) men for å oppfylle den" viser tilknytningen. Hans nye tanke, blant annet om nestekjærlighetens overskridende kraft- irriterte de lærde, og han ble oppfattet som en "bråkmaker" ettersom han stilte kritiske spørsmål til det bestående. Husk hendelsen i tempelet da Jesus veltet markedsbodene.

Kristendommen vant fram blant mange andre religioner i noen århundre etter Kristus, og hovedårsaken var at denne religionen tok mest hensyn til syke og svake. Siden har kristendommen bredt seg på mange kontinent, og er ikke tilknyttet en bestemt rase. Vår nye tidsregning er definert utfra et før og etter Kristus, og den gjelder mange steder på jordkloden.

Når det gjelder Nattverden, er den et sakrament. Det er vanskelig å beskrive et sakrament med et verdslig vokabular. Den indre forutsetningen- med utspring i troen, er ikke til stede, og da blir hendelsen ikke forstått som en hellig erfaring.

Grete Ullestad
Innlegg: 3
Kommentarer: 2

Avsporinger uønsket!

Kommentar #2

Heidi Stakset har brukt 62 min. på å lese, unnlate å tenke OG skrive og poste en kommentar til mitt innlegg som befinner seg helt utenfor det tema, det problem jeg der behandler.

Jeg sier ikke at Jesus i sin opptreden og lære er ”atskilt fra den jødiske tradisjon” (les innlegget igjen). Men jeg understreker at han er blitt det ved at vi europeere har revet ham løs fra hans folk og hans samtid, og fra hans historisk-kulturelle miljø, ved at vi har satt ham inn i vår egen primitive mytologi. Her har vi overdimensjonert Jesus til det grenseløse og fantastiske med våre konfesjonelle påstander om hans brudd på fundamentale naturlover. Og dermed gjort ham til en inkarnasjon av den eneste påstått eksisterende ”Gud”, som forutsettes å være himmelens og jordens, verdens og livets skaper - i følge den religionen Stakset agiterer for.

Den slags overspente tanker om Jesus - et menneske - er jødedommen totalt fremmed. Så vidt jeg forstår er Stakset, som agitator for kristendommen enig i dette. Hva er det så hun protesterer mot?

Dette er de ordinerte kristne teologers, biskopenes og prestenes ansvar. Derfor er det selvfølgelig dem jeg utfordrer med mitt innlegg. Hvis Stakset akter å fortsette med lignende avsporinger, kan det skyldes at hun selv, uten å opplyse det, er utdannet og kanskje endog ordinert teolog. Kan det da tenkes at hun med sin kommentar forsøker å ”tie i hjel” det tema som det nå er sterkt nødvendig å få opp til offentlig debatt og behandling?

Jødene hadde lært og praktisert nestekjærlighet mange århundrer før Jesus så verdens lys. Og de har fortsatt å gjøre det på en atskillig mer forbilledlig måte enn kristendommens skriftlærde.

Noen ”overskridende kraft” hadde Jesu nestekjærlighet slett ikke overfor det store flertall av hans egne landsmenn. Tvert om forårsaket han et HAT til dem som til slutt førte til at de med sine skriftlærde og lovkyndige ledere dømte ham til døden. Mangel på ”overskridende kraft” har Jesus selv gitt skarpe og alt annet enn nestekjærlige uttrykk for.

Se sitatene i mitt innlegg. Har ikke Stakset lest Johannes-evangeliet?

Staksets kommentar er et altfor bedrøvelig og flåsete forsøk på å avspore fra den meget alvorlige og viktige problemstilling jeg har tatt opp i mitt innlegg. Hun bør nærmest be om unnskyldning for sitt billige tøv.

Mvh. G. Ullestad

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3273

Kommentar #3
Grete Ullestad – gå til den siterte teksten.

Jødene hadde lært og praktisert nestekjærlighet mange århundrer før Jesus så verdens lys.

Jesus er verdens lys.

Ikke noe lys kommer fra verden.

Sverre Kolberg
Innlegg:
Kommentarer: 335

Vanvidd, spør dere meg

Kommentar #4

Vi får se hvordan det utvikler seg, men nå er Grete Ullerstad ute på markedet igjen og salger for denne Edwien ved å skikanere folk og forhåne deres kultur som sådan. Det er slett ikke bare denne såkalte Jesus hun er ute og vil ha et oppgjør med og hevne seg i forhold til.

Det har vært en viss trening og gymnastikkn for meg etterat jeg selv kom på nettet, i hvordan å møte og takle besatte og organiserte fanatikere, som senere har kommet til nytte i forhold til d / o klimasurrealister og ande kadaverlydige og fanatisk svorne og styrte fiender og borgerkrigere mot fakultær opplysning orden og disiplin. Esoterisk så ligger hun nærmest Lenin et sted og synes tåtet opp under slik barnelærdom under skjermede forhold.

Hvordan å kurere dem fysiologisk og vaksinere dem mot slike utskeielser senere i livet er relativt velkjent og kurant nok men det må skje i tide. For frøken Ullerstads tilfelle er det altfor sent.

Sverre Kolberg
Innlegg:
Kommentarer: 335

Det er godt sagt

Kommentar #5
Heidi Stakset – gå til den siterte teksten.

Jesus er verdens lys.

Ikke noe lys kommer fra verden.

Vi driver og funderer på sånt i fysikken også.

Mitt inntrykk og min misjon kan man nærmest si etterhvert, er at der hvor Naturbegrepene blir nedtrampet tyrannisk politisk så de svikter, der svikter også Gudsbegrepene, som om det var to sider av samme sak eller rett og slett samme sak. Og kuren og vaksinen jeg har antydet er at de må utsettes for virkeligheten og for naturen og i tide og på opplyst måte. Det synes å være et hovedpremiss for også å finne orden på ens religiøse liv og ikke skeie ut i galskap og fanatisme og religionskrigenes vrede.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3273

Kommentar #6
Sverre Kolberg – gå til den siterte teksten.

Og kuren

Ja, rovdriften mot skaperverket er i realiteten en overtredelse mot skaperen. Det kan føre til kollaps.

Som lys er Jesus imidlertid utenfor våre naturlovmessige kategorier (kategorier som mennesket selv har funnet ut.) Jesu oppstandelse strider også mot denne. Disippelen Thomas ønsket å røre ved Kristi sårmerker for å vite at det virkelig var Herren. Det fikk han.

Menneskene har vanskeligheter med å tro på noe som de ikke selv har laget/ funnet ut. Den moderne tid har erstattet troen på Gud med troen på naturen- og seg selv. Det er trist.

Sverre Kolberg
Innlegg:
Kommentarer: 335

Kanskje dette er et bedre spor å følge?

Kommentar #7
Heidi Stakset – gå til den siterte teksten.

Menneskene har vanskeligheter med å

Nå har Grete Ullerstad forfattet at avsporinger er uønsket, men det beste man kan gjøre for det trollet der er å få det sporet hurtigst av skinnene og ut i naturen for eksempel.

For det tror så sterkt på seg selv og på den kunstige maskinen sin.

Si meg Heidi Stakset er du Romersk katolsk?

Jeg hadde den fornøyelse å snakke med Kararina Pajchel, som deklarerte seg selv og sitt forbilledlig bra, og klarte å få henne med ut på meget tynn is og trygt tilbake og til å flakse med arma, så hun er oppvakt og robust. Hun sa mye viktig hvor jeg bare må slå fast at der er svær og kategorisk forskjell på polske nonner med bergensdialekt, og på vaskekte vikinger. Dog slik at vi er av samme religion hvilket er mulig og ønskelig, fordi i Herrens Hus er der mange rom. Men jeg godtar kun ett og bare ett hus, annet krenker våre religiøse instinkter. Vi vikinger fordrar nemlig ikke kjerker i flertall. (Der er det åpenbart også en dyp enighet mellom Polen og Norge)

Sr. Katarina var nøye med dette at "Jeg skiller strengt mellom Skaperen og Skaperverket". Der er ikke jeg alltid så nøye, for det er åpenbart at noe av det mest karakteristiske ved min type er at jeg er naturreligiøs, hvilket er heller vanlig i Norden. Vi tror for eksempel av instinkt på "Den store ånd" som synes å være circumpolart, for det er også indianernes tro, og dette har latt seg døpe og misjonere slik at vi har da ikke særlige vansker videre med at Kristus er verdens lys eller verdens sol, som Carol Vojtyla sa det i Tromsø, applaus fra hele torget.

Så har jeg drøftet dette med en kollega fra Somalia. Gud var kurant og profeten Jesus var kurant for hans begreper, men den hellige ånd, der stusset han. Intet problem sa jeg, i teksten så står det PNEVMA! og det står forklart som pust eller vind. Den hellige vind ganske enkelt. "Åja!" som god afrikaner var den hellige vind en selvfølgelighet allerede. Jeg fortalte ham at på grunn av våre særlige forhold så forholder vi oss til denne såkalte Jesus. Det godtok han.

Der er vi heldige forresten å ha ordet Ånd eller Ande på gammelnorsk som er nærmere det orginale Pnevma, mens på engelsk og latin og tysk sier de Spiritus spirit og Ghost Geist Gjest, og det kan bli for spirituelt eller for spøkelsesaktig. Vind-pust er ikke dumt, den hellige bris, kuling storm eller orkan efter Beauforts skala. Eller vindstille og flau vind. Da har man et luftig begrep.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3273

Inspirare

Kommentar #8
Sverre Kolberg – gå til den siterte teksten.

Så har jeg drøftet dette med en kollega fra Somalia. Gud var kurant og profeten Jesus var kurant for hans begreper, men den hellige ånd, der stusset han. Intet problem sa jeg, i teksten så står det PNEVMA! og det står forklart som pust eller vind.

Det er en opplevelse å debattere med deg, Sverre!

"Inspirare" på latin betyr "pust". Den er essensiell for mennesket, vi kan ikke være foruten.

"Den hellige ånd" som særlig er aktiv i pinsa, viser hvordan Gud gir seg tilkjenne. Det er en spennende tid da det skjer mye.

Som du sikkert vet fra vikingtidas mytologi, gikk den hedenske - krigshungrige- troen ned i en akopalypse, slik det er beskrevet i Voluspaa. Jorda- som hadde vært skapt av kroppen til kjempen Yme- og preget av krigingen til krigsgudene Odin, Tor og Loke- sank i havet.

Opp steg en ny jord, med "tavlur av gull i graset". Den nye jorda var forbeholdt de gode. Vi leser: "Og Baldur, han kjem", og Hod, den blinde broren kjem og.

Baldur var som kjent vennlighetens Gud, som ble drept av Loke som var misunnelig. Loke lurte den blinde Hod til å drepe Baldur.

Hod ble frikjent, og fikk gjenoppstå, for han visste ikke hva han gjorde. ( Han var blind)

Apropos "pust" så ble Embla og Ask- de første menneskene i norrøn mytologi- skapt når Odin blåste liv i to tømmestokker på ei strand.

Grete Ullestad
Innlegg: 3
Kommentarer: 2

Til og om Stakset og Kolberg

Kommentar #9

1. Det Stakset ser som en morsom debatt dere to i mellom skyldes åpenbart evnen til stadig å holde seg på trygg avstand fra mitt innleggs alvorlige tema. Dere holder dere borte fra enhver saksvarende argumentasjon overfor det problem jeg tar opp.

2. Fordi dere åpenbart insisterer på å droppe ettertanken før skrivingen, henstiller jeg til redaktøren å finne et annet og mer egnet oppholdssted på forumet for de spesielle ytringsbehov dere har. Og som dere her later til å være alene om.

Heidi Stakset
Innlegg: 49
Kommentarer: 3273

Kommentar #10
Grete Ullestad – gå til den siterte teksten.

Dere holder dere borte fra enhver saksvarende argumentasjon overfor det problem jeg tar opp.

Premisset for en debatt om ditt innlegg er ikke konstruktivt.

Sverre Kolberg
Innlegg:
Kommentarer: 335

Kommentar #11
Dette innlegget har blitt slettet av moderator på grunn av personangrep.
Del dette innlegget: