Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse
Rasmus Benestad
Innlegg: 44
Kommentarer: 113

K-valuta?

- 1523 visninger Innlegg

I dag ble Sofieprisen tildelt Eva Joly for hennes arbeid mot korrupsjon og for miljøet. Det var en flott forestilling, og jeg synes spesielt hennes takketale var god.

En av de tingene hun sa, var at ulike forhold som kanskje fremstår som urelaterte, ofte likevel er sammenkoblet. Som f.eks. økonomi, politikk, menneskerettigheter, retferdighet og miljø. Men det er viktig å vise hvordan disse tingene henger sammen. Og når jeg fremstiller relasjoner mellom amerikanske tenketanker og norske forhld, blir det ofte litt bråk. Igjen er det snakk om kunnskap og informasjon, som i grunnen er så viktig.

Et annet tegn på at informasjon er så viktig er at man i mediene får presentert et sirkus rundt Julian Assage og Wikileaks. Ser man rundt seg, finnes det mange spor, som f.eks. historien om kryptering og PGP (pretty good privacy); Simon Singhs TheCodeBook gir et innblikk i hvilken betydning informasjon og hemmeligheter har. Eva Joly vil jo skatteparadisene til livs, og man kan se flere likheter mellom hemmlige bankkonti og kryptering. Ikke bare det, en annen bok, nemlig TheInformation av James Gleick, forsøker å fortelle om hvordan informasjon har formet og revolusjonert det moderne samfunn.

I følge Universitas, pågår det daglige spionangrep mot norsk akademia, noe som indikerer at informasjon og kunnskap har høy verdi. Eva Joly mener til og med at europas økonomiske krise kunne ha vært ungått hvis det var åpenhet rundt pengestrømmene (dvs ingen skatteparadis). Jeg tror at en annen årsak er at mediene ikke har vært flinke nok til å avdekke kritikkverdige forhold i forkant.

Når rettspsykoatri skjer i lukkede rom, har det noe med informasjon for samfunnet å gjøre, og den som leser artiklene til Erling Borgen, bøkene til John Le Carre, eller snubler over video på Internett som The Story of Stuff (video), og Yes men fix the world (YouTube) vil kanskje oppleve at samfunnets forhold til kunnskap, informasjon og sannhet er noe halvhjertet.

På en annen side burde det vært lett for en demokratisk kunnskapsnasjon å sørge for at samfunnet får pålitelig informasjon, og at det er en kvalitetsikret kunnskapsflyt fra kunnskapsprodusentene til almenheten. Men det er kanskje for lite resurser avsatt til denne oppgaven, og det handler ikke bare om å prakke fakta på folk. Det handler om å vise hvordan informasjonen oppstår, hvordan den blir bearbeidet, og om hvorfor vi trekker våre konklusjoner. Det handler om at folk kan delta med sine tanker som de kan dele på en felles arena.

Vitenskaplige akademier og forskermiljøer bør komme på banen og vise hvordan man i vitenskapen fremskaffer best mulig kunnskap om vårt univers: gjennom åpenhet, etterprøvbarhet og objektivitet. Når det er uenighet, kan man ofte komme et stykke videre ved å belyse alle ledd i prossessen som har bearbeidet den informasjonen som man baserer sine konklusjoner på. Det vil si, man følger den røde linjen til bake til den opprinnelige informasjonskilden.

Det at vår levealder (i følge Hans Rosling - video)har økt over de siste århundrene sier også noe om hvilken verdi som ligger i vår kunnskap. Ikke minst bruker mange 13 av sine år på skolen, og samfunnet ressurser på forskning. Samtidig får man lett en mistanke om at mange av dem som driver med styr og stell i samfunnet ofte kan være ganske kunnskapsløse. Ofte er man skuffet over medienes kunnskapsnivå. Kanskje kunnskap burde betraktes mer som en valuta, og vi på den måten kunne få ryddet opp i noen av de problemene som verden sliter med? Verdi og pris er jo noe vi selv bestemmer hva er.

Sverre Kolberg
Innlegg:
Kommentarer: 335

Det er gammalt det der, Benestad

Kommentar #1

Men jeg venter litt med å være slem inntil her er kommet flere nye meninger. Men for noen år siden så skulle Kristelig Folkeparti ha verdidebatt. Feilen med verdidebatten er at den ikke føres, så jeg forberedte meg forgjeves. Min misjon til Verdidebatten er at:

Man fødes med visse talenter, og får utdelt en hel del mer av hjem og skole i form av god oppdragelse, men så går man ut i livets skole og skal investere disse talentene. Og kommer inn på verdibørsen som er et stort marked, og på det markedet så er det mange buler. Den første bula tilbyr affeksjonsverdier, det er en aksje med svært høy positiv og negativ rate. Opp som emn ballong og ned som en skinnfell. Så har vi pengeverdier mange svermer for den aksjen, og de materielle verdier. Men ulempen er der møll og rust som tærer og tyver som bryter inn og stjeler. Så har vi de kristne verdier, det viser seg å være et eget marked i markedet med mange buler inni bula som driver og overbyr hverandre og motsier hverandre, en tvilsom aksje. Der må en være svært kritisk om en skal spenne noe der. Men så kommer de åndelige verdier. Det er min favorittaksje, den har en heller lav men en meget sikker rate, og har man tålmodighet og is i maven og utholdenhet der, så er det som å spille enarmet banditt. man drar i en spak etter mange år, og så kasserer man en formue.

Det var verdidebatten, det er bare så synd den ikke føres.

Så er det valutastandarden. Hvorfor gull og gullstandard? Jeg tror det er fordi det er nøkklelen til fedriften og jordbruket. Man bærer salt ut til de store gresseterne, så stikker man med spyd og så slipper man bikkjene. Det fineste oksekalven får en gullring i nesen og så dreper man dens konkurenter, og kan dra hele bølingen etter seg i tau. Det finnes ikke noe annet å sette som varig ring i nesen på tyren. Men jeg tror det også er essensielt sammen med sølv som legerings og loddemetall i bronsealderen.

Men allerede i det gamle Rom var heller saltet valutaen, derav begrepet Salær. Og Hansaen var et saltimperium. Saltet, ikke gullet, var Euroen. Knapt noen vare er beskattet og fortollet så høyt gjennom tidene som stoffet NaCl. Uten salt ikke mulighet til å stable skinker og pølser og proviant til å utruste en arme eller tåle en beleiring. Og byene har måttet tåle svingende og sviktende leveranser.

Så kommer det sorte gull. Sånt som papirindustri og sulfittlut, og såpoeindustri ellers får ikke Frankrike vaska seg, foruten jern og jernbaneindustri, og glassverk og teglverk og cement forutsetter kull når det ikke er mer skog igjen. Og så kommer oljen. Alle de store slagene i WW2 gjaldt jordoljekildene. El Alamein, Stalingrad og Nordatlanteren. På de punktene vølte imperiene og stormaktene hverken penger eller materiell eller mennesker, det sto om deres blotte eksistens. Og seieren ble feiret med flammer ut av eksosrørene og meget store bbensinsvin. I det små feiret man på karakteristisk vis seieren som kubikksjarmører og eksosryper.

Men så kommer Al Gore huttemegtu. Bare på grunn av et mikroskopisk valgnederlag i Florida kjørte han opp hele Hollywood og tok samtidig kvelertak på the american way of life, the chineese way of life og på oljeledningen mellom Saudi Arabia og Pentagon, Kvelertak, slå den! Og satte guinness verdensrekorden i konspirasjon. Og det er situasjonen vi sliter med idag. Fremtiden er i våre hender men den har ikke helt inntruffet enda. Man søker febrilsk å utsette den så langt råd er så man har noe å trekke veksler på og en helt avgjørende søppeldunk.

Jeg tror at det negative carbon 14 ut av exosrørene vil bli den nye Eurodollaren, og det vil bli tidenes valutareform. Hittil har det vært viktigste knapphetsråvare som var verdimåler og som de respektive Imperier kunne beslaglegge og børse og styre og herske med.

Men ved Ved limits to growth så vil heller utslippstilladelsen, ikke råvaretilgangen og knappheten måtte bli verdimåler. Man må ha løyve for å kunne fuele fossilt, og de løyvene vil kunne omsettes på svartebørsen. Andre verdipapirer vil bli devaluerte over natten og man vil kunne bære dem i firkanta kufferter til børsen og ikke få et pund smør for dem engang, og tørke seg bak med dem og klistre dem oppetter vegga. Sånt har hendt før.

(Skal man stoppe bilen så kan det gjøres på 3 måter. Skru av bensinkrana, tett luftinntaket, eller plugg eksosrøret, det var utslippstillatelsen. Bilen stopper like ynkelig på alle 3 måter.)

Men jeg vet råd. Jeg skal dra opp på Kjeller i skjul og skaffe meg 10-20 liter sterkt C14-holdig sprit eller parafin. Den varen vil jeg så selge ut på 50 ml flasker og det vil ikke bli billig. Bare med en hatt av det stoffet på tanken vil man så trygt kunne fuele fossilt. Kommer man i kontrollen så kan man kjøre forbi med en ring av selvsikkerhet, mens ens nabo som ikke har kjøpt av meg og hatt 5 ml av det stoffet på tanken pr fylling, vil bli tatt for å fuele fossilt uten løyve. Det vil da vanke en klekkelig bot og kjøretøyet vil bli inndratt,..

Dette her kommer og jeg ser allerede at kunstgjødselprisene høyraffinerte industrikjemikalier og svært ressurs og energikrevende i fremstilling, ofte også misbrukt på ukyndig måte, går rett til værs. Pachauri sa det var syndig å ligge i krig mot jorden og naturen, det er også svært dyrt for de fleste.

men vi har fått til en Dieselmotor Volvo Penta md7a. Man sveiver opp på kamakselen og legger nedpå en spak og det sier "Dumdumdumdumdum.." en herlig lyd, og minker omtrent ikke på tanken. ( man ligger jo i krig mot sjøen og vannet også) Det som koster er åpenbart råkjøring og flammer ut av eksosrørene.

"ingen behøver å redusere sin levestandard, vi må bare lære å velge oss andre verdier!" sa Pachauri og jeg tror han har rett og at det er billigst og best.

Vi skulle ha nye haveroser. De koster 250 kroner potta. Da tar vi heller kloner og avleggere og satser på de sortene og blomstene som egentlig vil og som mer kommer av seg sjøl. Akkurat der er det meget åbenbart at jeg / vi stiller med høy "K-verdi" i forhold til de brede masser som er henviste til å måtte betale i kassen, med klassisk skoleflora Og man må få vekk det der at de må tas med bensinmotor og elektromotor, og jeg unngår å kjøpe plantevernmidler fordi jeg kan kjemii og fatter hva burkene inneholder og kan få til det samme dramatisk billigere og bedre. Det skal tas med jern og for hånd. og anlegges slik at der gror av seg sjøl og regulerer seg sjøl.

Og da er det ganske riktig bevisstheten og kyndigheten og kulturen som må restaureres og heves, men jeg tror og på den måten at menneskets aksje vil kunne stige vesentlig i kurs på verdibørsen. Kultur g kunnskap har måttet nedkjempes, ofte også temmelig brutalt, for å få til det miljø og det samfunn som viser seg ikke å være sustainable.

Del dette innlegget: