I dag ble Sofieprisen tildelt Eva Joly for hennes arbeid mot korrupsjon og for miljøet. Det var en flott forestilling, og jeg synes spesielt hennes takketale var god.
En av de tingene hun sa, var at ulike forhold som kanskje fremstår som urelaterte, ofte likevel er sammenkoblet. Som f.eks. økonomi, politikk, menneskerettigheter, retferdighet og miljø. Men det er viktig å vise hvordan disse tingene henger sammen. Og når jeg fremstiller relasjoner mellom amerikanske tenketanker og norske forhld, blir det ofte litt bråk. Igjen er det snakk om kunnskap og informasjon, som i grunnen er så viktig.
Et annet tegn på at informasjon er så viktig er at man i mediene får presentert et sirkus rundt Julian Assage og Wikileaks. Ser man rundt seg, finnes det mange spor, som f.eks. historien om kryptering og PGP (pretty good privacy); Simon Singhs TheCodeBook gir et innblikk i hvilken betydning informasjon og hemmeligheter har. Eva Joly vil jo skatteparadisene til livs, og man kan se flere likheter mellom hemmlige bankkonti og kryptering. Ikke bare det, en annen bok, nemlig TheInformation av James Gleick, forsøker å fortelle om hvordan informasjon har formet og revolusjonert det moderne samfunn.
I følge Universitas, pågår det daglige spionangrep mot norsk akademia, noe som indikerer at informasjon og kunnskap har høy verdi. Eva Joly mener til og med at europas økonomiske krise kunne ha vært ungått hvis det var åpenhet rundt pengestrømmene (dvs ingen skatteparadis). Jeg tror at en annen årsak er at mediene ikke har vært flinke nok til å avdekke kritikkverdige forhold i forkant.
Når rettspsykoatri skjer i lukkede rom, har det noe med informasjon for samfunnet å gjøre, og den som leser artiklene til Erling Borgen, bøkene til John Le Carre, eller snubler over video på Internett som The Story of Stuff (video), og Yes men fix the world (YouTube) vil kanskje oppleve at samfunnets forhold til kunnskap, informasjon og sannhet er noe halvhjertet.
På en annen side burde det vært lett for en demokratisk kunnskapsnasjon å sørge for at samfunnet får pålitelig informasjon, og at det er en kvalitetsikret kunnskapsflyt fra kunnskapsprodusentene til almenheten. Men det er kanskje for lite resurser avsatt til denne oppgaven, og det handler ikke bare om å prakke fakta på folk. Det handler om å vise hvordan informasjonen oppstår, hvordan den blir bearbeidet, og om hvorfor vi trekker våre konklusjoner. Det handler om at folk kan delta med sine tanker som de kan dele på en felles arena.
Vitenskaplige akademier og forskermiljøer bør komme på banen og vise hvordan man i vitenskapen fremskaffer best mulig kunnskap om vårt univers: gjennom åpenhet, etterprøvbarhet og objektivitet. Når det er uenighet, kan man ofte komme et stykke videre ved å belyse alle ledd i prossessen som har bearbeidet den informasjonen som man baserer sine konklusjoner på. Det vil si, man følger den røde linjen til bake til den opprinnelige informasjonskilden.
Det at vår levealder (i følge Hans Rosling - video)har økt over de siste århundrene sier også noe om hvilken verdi som ligger i vår kunnskap. Ikke minst bruker mange 13 av sine år på skolen, og samfunnet ressurser på forskning. Samtidig får man lett en mistanke om at mange av dem som driver med styr og stell i samfunnet ofte kan være ganske kunnskapsløse. Ofte er man skuffet over medienes kunnskapsnivå. Kanskje kunnskap burde betraktes mer som en valuta, og vi på den måten kunne få ryddet opp i noen av de problemene som verden sliter med? Verdi og pris er jo noe vi selv bestemmer hva er.