Jeg ber både Humlum og Benestad å være klar over dette med induksjonsbevis. Som er svært så vanlig i dagliglivet. Man tar en sjans, går det så går det, man har ikke oversikten og kan ikke
garantere, men det har alltid gått bra før, nesten iallefall,..
Men til indusjonsbeviser stilles det strengere krav. Det er vanskelig å spå og særlig om fremtiden, men hvis det har gått bra for n-te gang og n+1-te gang og år- saken
til at det går bra for n+1-te gang er at det gikk bra for alle ganger opp til n-te gang og intet annet kan være årsaken, da er det bevisført at det vil gå bra for n+m-te gang hvor n og m er
vilkårlige tall. Selvom intet er observert over n+1-te gang da det ligger i fremtiden. Men dette er pliktig elementærpensum som dere må lese selv.
Mange ting må bevisføres også uten tidsakse. Man er i den situasjon at man formoder en reell ting, men denne ting kan ikke sees eller observeres i sin helhet fordi det er umulig. Men
man kan se snurten av den mange steder og på mange måter som tilsammen viser at tingen er reell. La oss bruke eksemplet jordkloden, kun i helt nyere tid er den
fotografert fra avstand, men man har tidlig vært klar over og temmelig sikker på, ja, stein sikker på at jorden praktisk talt er rund og sfærisk. Selvom ingen hadde sett det, kun snurten av det på
denne og hin måte og på mange måter, og dessuten skjønt på mange måter at det må være sånn da annet synes umulig.
Man bør se inn i seg selv og granske seg selv om man virkelig er klar over at jorden er rund og hvordan vet man det. Er det bare en tro og noe man har lest? Eller har man noensinde sett det
selv og så man virkelig må si: "Steika...Jorden er jo rund, så klart,...!" Og man bør ha sett det selv på mange måter og merket seg det, alt som tyder på at jorden er rund og dessuten hva som kan
være feil ved slike observasjoner. Jorden er der et ypperlig objekt å trene på, dette å kunne vite hvordan man tror og vet, og setter isammen i system alt som kan tyde på, for det vil gjelde også
svært mange andre ting. Falsifiserbart selvfølgelig men det gjelder tingens eller helhettens tilstrekkelige og nødvendige og observerbare detaljer dens substansielle former, ikke tingen som
helhet når den notorisk ikke er empirisk tilgjengelig da den jo ikke er observerbar i sin helhet.
Hva med Uranets decay og decay av C14 for eksempel? Ingen har levet så lenge, men hvordan og hvorfor er man så stein sikker på det?
Og vi kan forholde oss videre til istiden og landhevningen av pedagogiske (Demagogiske!) årsaker, fordi, der er Humlum på hjemmebane. Jeg er temmelig sikker og stein
sikker, for jeg har sett det selv og på mange måter i eget terreng ved klare tegn og det er blitt min praktiske archeologiske tidsskala. Men vi ser jo bare et gløtt av tingene i tiden. Men det
er slike ting vi må holde rede på for å bedømme og spå om fremtiden.
Så jeg ser ikke at situasjonen er så uvanlig.
Tiden ja, Et av Muchs aulabilder heter "Historien". I forgrunnen den lille gutten og den gamle mannen, det er 100 års perspektivet. Bak dem den store eika, den er meget
eldre enn, og vil overleve dem begge, det er 1000 års perspektivet, og bak dem Oslofjorden, 10 000 årsperspektivet. Jeg har bare ved å pirke i fjellet og bruke klassisk kjemiske midler kunnet eller
måttet forholde meg til 2000000000 års perspektivet samme sted for å bedømme vettugt. Fjellet er usigelig gammalt. Og i science og spådomskunsten og induksjonsbevisene må man ha orden også på
tidsskalaen.
Det gjaldt grunnstoff nr 6 carbon, fossilt carbon og proof of Early Life on Håøya. Man kommer ikke 1.5 milliarder år tilbake i tiden på Håøya, like lite som man kommer tilbake i det gamle
Rom for å forske, allikevel er det visse konkrete forhold og ting vi kan slå fast som temmelig stein sikkert i det gamle Rom. Hvordan er det mulig? Og hva er den prinsipielle forskjell på det og det
å kunne uttale seg om fysikalske og andre ting i fremtiden temmelig sikkert og stein sikkert på basis av det lille vi vet idag? Da gjelder det ikke minst å kunne ordlegge seg scientifically og
se grensene for og rekkevidden av ens metoder.
En ting er ikke falsifisert kun ved at mot- sigelsen er ført. Mot- sigelsene kan forlengst være blitt ført og er blitt falsifisert, det må vi også vite å
respektere. Det er greit med isskuringene og østers i blåleira og korallrev på land, så slipper man å ta standpunkt til absurde tidsskalaer som forlengst er falsifisert og som fordi de er falske
påstander, konsekvent vil skjære seg mot så mye annet også, vi slipper å slåss mot hockeykøller når vi har trening med landhevningskurver.
Knollkalk er også kjekt å ha, fordi stilt overfor Knollkalken kan man pirke og tyde og klø seg både her og der idet forskningen er fri, og prøve å bedømme hvor lang milancovicsykkelen
er og hvor fort. Men det er sånne kriterier vi må stille beviser ved, og slik metode og erkjennelse lønner det seg å respektere.