Enda en gang ble vi minnet om hvor sterkt musikk virker i følelsesladede stunder.
Denne gangen med en 40 år gammel sang av Pete Seeger som Lillebjørn Nilsen fort oversatte til norsk, og nærmest gjorde til en ny nasjonalsang. Mange tror Lillebjørn Nilsen har skrevet den selv, men på Youngstorget i går tok han seg god tid til å ære den som æres bør. Lillebjørn overbrakte en hilsen fra han som skrev sangen, som han hadde ringt i New York og fortalt om begivenheten. «Oh me oh my, I wish you luck», svarte Seeger.
«Barn av regnbuen», også kjent som «En himmel full av stjerner», har fått enda sterkere mening de siste ni månedene. En sang som den terrortiltalte i retten forrige fredag framstilte som marxistisk hjernevask. Dette finner vi oss selvfølgelig ikke i. På den andre siden må vi jo gi ham rett i at sangen går på tvers av hans egen verdensanskuelse. De fleste sanger gjør det. Vi kommer liksom ikke på så mange sanger som kan tas til inntekt for fordomsfull ondskap. Tvert imot. «Hvis menneskerasen eksisterer om 100 år tror jeg det er takket være musikken», sa Pete Seeger i fjor.
Uttalelsen kom på Newport-festivalen, som Seeger selv var med på å starte for 53 år siden. Og som han denne gangen igjen avsluttet med sin gamle standardsang «Where Have All The Flowers Gone». Han skrev den som protest mot Vietnamkrigen, men hadde Seeger vært i Oslo i går hadde han igjen fått et godt svar på hvor det er blitt av alle blomstene. Originalteksten forteller forresten ikke om en himmel full av stjerner, men «one blue sky above us», «en blå himmel over oss». Akkurat det passet ikke helt i Oslo i går, men mens regnet høljet ned sto tusener på tusener og sang. Sang jeg selv? Nei. Vanskelig med en stor klump i halsen.
geir.rakvaag@dagsavisen.no
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.