Jeg er en av dem som holder meg for ørene og begynner å synge «bæ-bæ-lille-lam» når noen er i ferd med å avsløre slutten av en bok jeg planlegger å lese.
Det er jo ikke noe spennende når man vet hvordan det ender. Eller?
Ifølge forskerne Nicholas Christenfeld og Jonathan Leavitt, ved universitetet i San Diego, ødelegger ikke spoilere en historie. De kan tvert imot gjøre dem bedre. Forskerduoen utførte tre tester med
12 noveller som var delt opp i tre kategorier: Klassisk litteratur, krim og ironisk tvist. Forsøkspersonene som først lese et forord som avslørte hvordan historien endte, likte novellene bedre enn
gruppen som ikke fikk servert løsninger først. Selv krimgåtene ble tatt bedre imot da leserne visste hvilken person Hercule Poirot ville avsløre som drapsmann. Er dette det endelige beviset på at
veien betyr mer enn målet? – Ja, mener forskerne, som går så langt som å si at plot er overvurdert.
En av mine største spoileropplevelser var da filmen «Den sjette sansen» ble vist på kino i 1999. Jeg var 15 år, og ble totalt tatt på senga da det i slutten av filmen viste seg at karakteren Doc
(Bruce Willis) hadde vært død hele tida. Min første tanke var at jeg måtte se filmen igjen. Neste gjennomgang ble en helt ny filmopplevelse. Alle små detaljer, samtaler og hint pekte plutselig
overtydelig mot tvisten jeg visste ville komme. For hvert panneklask følte jeg meg mer og mer som en idiot som ikke hadde forstått alt fra starten. Uansett hva forskerne sier: Jeg tviler sterkt på at
en spak guttestemme som sier «I see dead people», hadde gitt samme eller bedre inntrykk om jeg satt med fasiten da jeg gikk inn i kinosalen. For det var den første visningen som ga størst inntrykk,
og gjorde «Den sjette sansen» til en film jeg elsker å hate.
«Når du vet hvordan en historie ender, kan det bli kognitivt enklere. Du blir mer komfortabel med å prosessere informasjonen og kan fokusere på en dypere forståelse av historien.» Sier forskerne. Men
hvorfor skal alt være så enkelt hele tida? Historier har vært en del av menneskers kommunikasjon siden tidenes morgen. Likevel har vi holdt på en form som innebærer mystiske tvister og uventede
hendelser. En ting skal forskerne likevel få for. En god historie blir aldri kjedelig. Favorittboka kan leses igjen og igjen, og de beste filmene kan sees så mange ganger at du kan si dialogen før
karakterene.
Forskerne avsluttet sin presentasjon med å foreslå at «bursdagspresanger kanskje er best pakket inn i cellofan, og at forlovelsesringer betyr mer når de ikke er gjemt i sjokolademousse.» Hvis dette
stemmer er det noe jeg må fortelle: Darth Vader er faren til Luke Skywalker. Soylent Green er mennesker. Professor Slur dreper Humlesnurr. Rosebud er en slede. Hovedpersonen i «Fight Club» har
splittet personlighet. Gatsby blir myrdet. Julenissen finnes ikke.
Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag.