Det er viktig med personer som åpner seg og gir psykisk sykdom et ansikt, men hadde vi delt våre erfaringer på samme måte om det ikke hadde gitt likes og kommentarer?
Omtrent halvparten av oss vil oppleve psykisk sykdom en eller flere ganger i løpet av livet. Psykiske lidelser har i løpet av den siste tiden gått fra å være et tabubelagt emne til å bli noe alle snakker om. På bloggen, Facebook eller i helgemagasinet der kjendiser prater ut om «den tøffe tiden».
En av de som har valgt å dele er en bekjent av meg som nylig har begynt å skrive om sitt liv med depresjonen på sosiale medier. I kommentarfeltet skriver venner og bekjente støttende kommentarer og personen får mer respons enn hva han vanligvis skulle fått. Men vil dette gjøre ham friskere?
Jeg tror presset mange føler på, om at alt skal deles i sosiale medier kan være med å bidra til psykiske sykdom. På samme måte som at sosiale medier gjør at vi mer enn noen gang tidligere sammenligner våre liv med andres.
De siste årene har psykisk sykdom fått mer plass i media. I den populære TV-serien «Broen» har Saga Norén Asperger syndrom og i Homeland er Carrie Anne Mathison bipolar. Både TV2 og NRK har laget programmer som handler om psykisk helse. «Sykt perfekt» og «Jeg mot meg» er to av disse.
Blant kjendiser som har åpnet seg finner vi forfatter Linnéa Myhre, ordfører Fabian Stang og youtuber Malin Nesvoll Vangsnes. Kjente personer som åpner seg blir et forbilde for andre som viser at det er mulig å komme seg opp på beina igjen. Slike forbilder er bra, så lenge historien ikke kommer samtidig som en ny bok eller plate skal lanseres. Og det handler om å tjene mer penger.
Det store meidefokuset på psykisk helse er med på å minske tabuer og øker våre kunnskaper om psykisk lidelse. Samtidig er det viktig at vi ikke får et samfunn der alle går rundt å tenker at de hadde vært mer interessante om de hadde en psykisk lidelse å dele på sosiale medier. For på slutten av dagen vil alltid en god venn være bedre enn hundre likes på Facebook.