Når du leser dette, er Høyre i gang med å samle delegater fra hele Norge på et digert flyplasshotell ved Gardermoen. Trillekofferter med festbunad og ipad, hoder fulle av skatte og ulveargumenter og ungmedlemmer med hver sin Adam Smith-biografi til nattbordet. Høyre er en svær maskin med statsminister og to regjeringsalternativer. I landsmøtesesongen har alle partier sin langhelg i riksmedias lys. Programmene vedtas. Det er kaffepauser med frukt, korridorpreik, direktesendinger fra salen til hotellrommene. Landsmøtene er en kickoff inn mot valget om bare et halvt år og det blåser to underlige vinder over landet. Den ene er mørkeblå – og den andre blåser bakover.
Opposisjonspolitikk for tida synes å være: «Når vi kommer i posisjon, skal vi reversere det meste. Vi legger båten mot vinden, holder den der, holder kursen – og lykkes med å gjøre lite.»
Vi har snakket med et typisk atypisk opposisjonsparti som allerede har avviklet årsmøtet. Det skjedde i et naust ved en av disse fjordene Nasjonal Transportplan aldri kommer til å omtale. Programmet er håndskrevet bak på en midlertidig EU-godkjenning for en blå metallic 1986 Ford Sierra 2.0 GL – på nynorsk. Det hele er så kryptisk at det kan bli en suksess på over 11 prosent ved valget. Enhver likhet med minst ett virkelig parti, er tilsiktet.
«Bli med i Poetisk Sakteparti. Vi går til val på at fortida er ei mogleg framtid.» er introduksjonen, og dette har de trolig stjålet og oversatt fra Knausgårds «Min kamp bind 2», og gudene må vite hvor Knausgård har det fra.
Bertold Brecht spurte i et dikt: « ... var det da ikke enklere om regjeringen oppløste folket og valgte et annet», og vårt parti har svaret: «Poetisk Sakteparti bygger sin eigen samfunnsmodell, Det Norske Naust, og har veljarar blant dei som ser det fine i grovbrød, ferjer og ømheit.»
Andre notater fra baksiden av det arket som utgjør et politisk program:
SAMFERDSEL: Poetisk Sakteparti har meir ferje som vår samferdslepolitikk, men på landsida ønskar vi oss fleire omvegar.
REFORMENE: Poetisk Sakteparti syns det har vore nok endringar no; Internett, tunnelar og alt. No vil vi ha fred frå reform, lesa bøker, tala sakte saman. Vi støttar all obstruksjon av kommunereforma sidan vi arbeider for å halde antalet varaordførarar oppe. Poetisk Sakteparti vil ha tilbake WAP i mobilen, omstendeleg elskov og cirkatider på ferja. Pluss nepe, lyrikk, heimegjort saft og fynden i folk.
MILJØPOLITIKK: Jobb nr. 1 er kjærast til alle. Blir enorm miljøgevinst siden ein slepp å varme opp heile hus til berre ein person. Vi vil ha ei sertifisering, nøkkelholsmerking på husa, eit skilt som seier: Her bur berre eksistensar som sansar, elskar og brukar biblioteket. Poetisk Sakteparti overvakar klimaet og smelting av polane: Om havet stig, treng vi fleire ferjer for å halde det nede. Kort sagt: Poetisk Sakteparti løyser miljøproblema ved at alle får kortreist kjærast og at alle drøymer om ting innan gåavstand.
FAMILIEPOLITIKK: Sommarkjærast til alle og mjukare brot i oktober. Poetisk Sakteparti tek avstand frå kvalitetstid. Vi vil heller ha somletid der ein kan gå kvarandre på nervane på ein betre måte.
MEDIEPOLITIKK: Poetisk Sakteparti krev at NRK sluttar med merkelappen «sakte-TV». For oss er dette meir enn høgt nok tempo. Vi er mot oppvaskmaskin. Om folk vaskar opp meir saman medan dei høyrer på radio, trur vi på høgare nasjonal lukke. Poetisk Sakteparti vil tillate diktarar å byggje hus i 100-metersona: Nokon må jo vere vitne til havet.
SAMARBEIDSPARTIER: Poetisk Sakteparti er eit fjordblått parti. Politisk støttar vi dei med sterkast brems, mest til biblioteka og kjærleik til alle. Poetisk Sakteparti orkar ikkje «gode politiske prosessar». Vi finn ut kva varaordføraren meiner og ropar: Hey, hey, det går for fort.
OM MAKT: Poetisk Sakteparti treng ikkje mange stemmer, berre nok til vippen og varaordførardraumane vi har, ein sentrallyrisk posisjon i kommunen. Men om Poetisk Sakteparti skal bli bede om å ta regjeringsansvar, vil vi helst ha førespurnaden i eit handskrive, ferjefrakta brev.
Du kan se for deg landsmøtet i dette partiet. De både vil ha makt – og ikke. De vil verne ferja i fjordene – og ikke. Framfor alt baserer de sin eksistens på at andre ikke skal vinne makta. Særinteresseparti? Nei da. Det sære er det nye brede, i Norge stemmer vi på partier som har felles agenda med Poetisk Sakteparti hver gang verden bobler og vil ha oss med eller når makt blir for konsentrert. Tre steg bakover. Slik kan man krype opp mot valgresultat tilsvarende prosenten på en himla god pinnevin. Enten vi vet det eller ikke, støtter vi oss på karakteren fra Samuel Becketts romantilogi som sier at den eneste måten å fortsette på, er å stoppe opp.