Nyheter

Asylinnstramninger – fra den mindreåriges ståsted

Situasjonen for unge enslige asylsøkere er kritisk. Kortfristig oppholdstillatelse fram til 18 år er en stor påkjenning for dem det gjelder og det er en uholdbar situasjon når mange rømmer fra mottakene."

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«I dag har to andre venner av meg rømt fra mottaket. Kanskje får jeg også avslag neste år, og må rømme før jeg blir sendt tilbake til Afghanistan.» Javid er en, blant stadig flere enslige mindreårige, som har fått midlertidig oppholdstillatelse. Sammenliknet med de andre som Javid bor sammen med på mottak for enslige mindreårige har han likevel «trukket vinnerloddet». Han har nemlig fått en ID-begrenset tillatelse som varer i ett år. Tillatelsen er gitt som et insentiv til å fremskaffe identitetspapirer. At UDI har vurdert at Javid har krav på varig opphold i Norge er imidlertid vanskelig å forstå når tillatelsen bare varer i ett år, og når så mange av vennene hans får avslag. Selvskading og selvmordsforsøk på mottaket der Javid bor har blitt en del av 16-åringen sin hverdag.

Javids bestevenn fikk nylig avslag på sin asylsøknad. Bestevennen var 17 år da han kom til Norge, og han ble kalt inn til intervju dagen etter at han fylte 18 år. En tilfeldighet? Bestevennen ble dermed intervjuet som en voksen. Dersom han hadde blitt intervjuet to dager før ville han fått lov til å ha med vergen sin, og UDI ville foretatt en barnesensitiv vurdering av guttens beskyttelsesgrunnlag. Terskelen for å få opphold ble i løpet av en dag vesentlig høyere. Bestevennen har absolutt et reelt beskyttelsesbehov. Media viser daglig bilder av kamper i guttens hjemby. UDI begrunner avslaget med at gutten kan returneres til områder i hjemlandet som norske myndigheter har definert som trygge. Gutten har mistet flere nære familiemedlemmer i krigen og har ingen å returnere tilbake til, men siden han nå regnes som voksen er ikke det av betydning i UDI sine vurderinger. Javid forteller om en god venn som likte å gå på skole og jobbe med lekser, og som lett fikk nye venner, men som nå bærer på tunge bekymringer om fremtiden og isolerer seg mer og mer.

Romkameraten til Javid fikk nylig beskjed om at han får bli i Norge fram til fylte 18 år. Det betyr at han skal returneres til Kabul om 10 måneder. I løpet av det siste året har det skjedd en kraftig økning i antall mindreårige som har fått denne tillatelsen. Romkameraten har ifølge Javid blitt annerledes. «Han går ikke lenger på skole, og han sover hele tiden.» Før spilte han fotball, han lagde middag sammen med de andre på mottaket, og han og Javid gjorde lekser sammen på biblioteket. Nå sitter romkameraten stort sett alene på rommet, og ser ikke lenger noe poeng i å lære seg norsk. Javid sier at kameraten planlegger å rømme fra mottaket. Det å rømme fra mottaket er en desperat handling som stadig flere unge afghanere velger å ty til. De er livredde for å bli sendt tilbake til Afghanistan, og legger derfor heller ut på en ny farefull flukt. I fjor forsvant så mange som 182 ungdommer fra norske mottak. Javid kjenner flere som lever på gata i europeiske storbyer. Noen har stukket av fra mottaket fordi de har blitt satt opp i alder, på bakgrunn av den mye omstridte alderstesten, eller fordi de har fått en tidsbegrenset oppholdstillatelse. Unge gutter som lever på gata i Europa er særlig utsatt for å bli rekruttert inn i menneskehandel. Flere unge ender opp med å selge narkotika og/eller seksuelle tjenester i europeiske storbyer.

Håpløsheten og maktesløsheten på mottaket der Javid bor skyldes politisk bestemte innstramninger. At Stortinget vedtok å fjerne «rimelighetsvilkåret» i utlendingslovens paragraf 28, femte ledd har sannsynligvis fått betydelig større konsekvenser enn politikerne har forutsett. Bortfallet av «rimelighetsvilkåret» innebærer at UDI ikke lenger skal foreta en vurdering av om det er rimelig å henvise søkere til internflukt i hjemlandet. Dette betyr at flere mindreårige vurderes å kunne sendes tilbake til «såkalte» trygge områder i Afghanistan. Venstre og KrF har nylig invitert til Stortingsflertall om å gjeninnføre rimelighetsvilkåret i utlendingsloven. Vi, i Sosialarebeidere uten Grenser, forventer ikke at Høyre og Frp endrer praksis på dette området, men her appellerer vi til Ap som et parti med sosial samvittighet. Det som skal til er at Ap endrer standpunkt, slik at det endelig kan settes en stopper for denne inhumane asylpraksisen. Norge er en del av verden, og vi bør ikke bidra til at så mange unge mennesker med vitende og vilje støtes ut i usikkerhet og nød.

Mer fra: Nyheter