Kultur

Aksjonen mot Nygårdsparken - Bort med vekk

Stengingen av Nygårdsparken var åpenbart ment som ren byrenovasjon. Å få uønskede elementer (Les mennesker) vekk.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Sosialbyråd Eiler Macody Lund sier miljøet ble verre og verre. Det kom unge inn og etter kort tid var de som gamle personer. Det var ikke rart at det gikk folk dit opp i natten for det var alltid noen som ville selge narkotika.

Miljøet i Nygårdsparken har vært ille i mange år. Salget har pågått konstant overfor, og av, et jevnt antall rusmiddelbrukere- og avhengige. Det lå i årevis hauger med sprøyter på bakken og jeg har med øyensyn sett unge mennesker plukke sprøyter fra bakken der til umiddelbar bruk på seg selv.

Det er derfor Foreningen for human narkotikapolitikk, Hordaland har gått oppsøkende med brukerutstyr til Nygårdsparken og omegn. Situasjonen har i årevis vært skrekkelig, byrådet har stilltiende godtatt og brukt mange år på å iverksette tiltak. Vedtaket om stengingen av Nygårdsparken var tverrpolitisk og er flere år gammelt.

Det var når mørkhudede inntok parken at politikere begynte å reagere og undertrykking av rusmiddelbrukere igjen ble trendy. Slik er det på de fleste områder. Når det kommer romfolk på gaten, innføres tiggeforbud, forbud mot utendørs overnatting. De ideelle organisasjoners, og kommunale akuttovernattingstilbud opplever nedgang i politisk og økonomisk støtte.

Da det kom nigerianske kvinner på gaten i Oslo ble forbud mot sexkjøp innført, uten styrking av hjelpetiltakene.

I mens den øvrige såkalt vestlige del av verden anbefaler avkriminalisering av rusmidlene. Blant annet Verdens Helseorganisasjon (WHO) anbefaler avkriminalisering. Global Commission on Drug Policies anbefaler avkriminalisering og forsøk med nasjonale varianter av regulering av rusmidlene. Altså legalisering. Med bl.a. Kofi Annan, Richard Branson, Ruth Dreyfuss, Thorvald Stoltenberg og George Shultz i spissen. Også tilsluttet av mennesker som President Jimmy Carter og artisten Sting.

President Barack Obama latterliggjorde legalister kort etter at han inntok Det Hvite Hus. I en TV-diskusjon om finanskrisen kom det forslag gjennom internett om legalisering av cannabis slik at pengene gikk til statskassen snarere enn til kriminelle miljøer. Og for slik å spare fengselsvesenet. Det fengselsvesen med verdens høyeste fangepopulasjon, majoriteten er svarte til tross for at kriminaliteten de svarte og hvite imellom er jevn.

Obama lo og sa det fortalte mye om hvilke det er som gidder å stille spørsmål via internett.

Nå vedgår Obama at alkohol nok er skadeligere enn cannabis og at han er positiv til at stater legaliserer cannabis. Washington og Colorado har legalisert ved folkeavstemning og det holdes tre nye folkeavstemninger i år.

Uruguay har også legalisert. Det går verre i Øst Europa og Russland, egentlig et paradoks at de er så ivrige etter å opprettholde kopien av politikken til de i USA som den gang hatet dem alle.

I Mexico og omegn har 150 000 mistet livet i narkotikakrigen der. Opiumsproduksjonen finansierer det meste av terrorvirksomheten i Afghanistan. Frakten av stoffene til blant annet Norge, finansierer salg av kvinner og barn til sexindustrien og til illegal våpenhandel. Over det meste av Europa er cannabis nedkriminalisert. Et flertall av politikerne på København Rådhus mener cannabis bør legaliseres og selges over disk.

I Nederland har det lenge eksistert coffeshops, der man får kjøpe og konsumere cannabis, samfunnet gikk ikke dundas likevel. Tvert imot så har utviklingen i Nederland vært heldig, hva gjelder rustrender.

Den øvrige narkotikapolitikken i det området har formidable resultater. I Portugal, som har nedkriminalisert alle stoffer og i Nederland dør det mellom ti og tjue av overdose hvert år. I Norge er tallet 260.

Uansett finnes ingen bevis på at kriminalisering av besittelse og bruk leder til mindre bruk av narkotika. Eller færre negative konsekvenser. Fenomenet vil bestå med samme størrelse uansett.

Etter mer enn tre år med politiaksjon (Sentrumsaksjonen i Oslo) har det i den siste tiden blitt foretatt 150 bortvisninger av rusavhengige hver uke. Den siste tiden har tallet steget til 200. Dette sier mye om potensialet for aksjonen i Bergen.

Det burde i det minste blitt bygget opp verdige alternativer på forhånd. Og da mener jeg reelle alternativer som Sprøyterom, klinikker for heroinassistert rehabilitering og brukerstyrte væresteder. Og politiet burde jobbe adferdsregulerende snarere enn kriminaliserende.

Dette ville skapt reelle alternativer til Nygårdsparken, men glimrer nå med sitt fravær. Isteden fortsettes den mislykkede politikken som har pågått i de tiår det har eksistert et åpent narkomiljø i Bergen. Hjelpetiltakene som eksisterer, som MO-sentrene, fremmes for å legitimere politiets undertrykking.

Hersketeknikker benyttes i debatter når en er trengt opp i et hjørne. Sosialbyråd Eiler Macody Lund er intet unntak. Lund beskylder de som er kritiske til politiaksjonen mot rusmiljøet og som etterlyser verdige alternativer, for å romantisere ansamlingene i Nygårdsparken.

Byråden har i tillegg en annen særskilt grunn til å pålegge debattmotstanderne en rusansamlingsromantiserende holdning. Byrådet har fremstått handlingslammet i svært mange år imens ansamlingene i parken har bestått. Det vil de nødig ta sitt ansvar for. Nå, plutselig, skal de fremstå som handlekraftige.

«Vi kan jo ikke ha det sånn» sier byråden med henvisning til rusansamlingene, med tilhørende rusmiddelsalg, sprøyteavfall, elendig helse, høy dødelighet og utrygghet for andre. De som kritiserer aksjonen fortviler over fremgangsmåten og er bekymret for at miljøet nå spres utover byen. De fortjener å møtes med større respekt enn som så.

I forbindelse med politiaksjonen ser man det man trygt kan karakterisere som en desentralisering av hjelpetiltakene. MO-sentrene og Straks-huset er nå plassert spredt og godt unna Bergen Sentrum. Nå ber sosialbyråd Eiler Macody Lund Kirkens Bymisjon om å flytte hjelpen til narkomane ut av Bergen sentrum.

De som har tvilt seg til å støtte aksjonen, som Megafonredaktør Thomas Anthun Nielsen gjorde det fordi han og flere brukere tror at miljøet vil flyttes til byen for så å kunne forvente mer press på politikerne for å få opprettet gode tiltak for disse vanskeligstilte menneskene.

Redaktøren har nok misforstått byrådets intensjon. Den er å få de alle ut av sentrum. Out of sight, out of mind. Bort med vekk.

Å bli støtt inn i et slikt utenforskap medfører at det ikke er det minste rart at unge nå går inn i rusmiljøet i Bergen sentrum og snart ser gamle ut. For det er alltid noen der som vil selge narkotika.Og forbudspolitikken skader mennesker sånn at deres helse utseende raskt bærer preg.

Mer fra: Kultur