I debatter om blant annet Utøyatragedien, brukes ofte det unøyaktige uttrykket ekstremisme.  Sjøl ønsker jeg at de ansatte må ha mer styringsrett på sine arbeidsplasser. Slik har jeg en ekstrem mening. De som dyrker ekstremsporter er i realiteten også ekstremister, uten at noen av oss er voldelige. Derfor må uttrykket presiseres og ofte passer begrepet fascisme.                                                                                                             Svensk TV-2 sendte den 7.,januar dokumentaren ”Hitlers tid.”  En kooproduksjon av noen EU-land og er den mest grundige og objektive film om nazismens framvekst jeg har sett. Den  samsvarte helt med det bildet jeg har etter erfaringer og lesing av storverket Arbeidernes Leksikon fra trettiårene, - der det også skrives at   fascismen er den styringsform den  reaksjonære kapitalisme tar i bruk, når dennes privilegier ikke kan opprettholdes ved demokratisk parlamentarisme. Dette skjedde da også i 10-15 europeiske land i kjølvannet av den økonomiske krisa i 1929. Nær alle disse fascistdiktaturene deltok i Tysklands blodige overfall på Sovjetunionen og de strandet sammen med Nazi-Tyskland den 8.mai 1945, - bortsett fra Spania og Portugal som lå lengst vest. Filmen viste ved hjelp av nazistene egne opptak, de sammenhenger jeg har søkt å påvise i min bok ”Du må ikke sove!” og som er et supplement til historieundervisninga i norske skoler.  Om 3 år er sperren for å gi ut Hitlers programbok ”Mein Kampf” over, og debatten går om hvorvidt den fortsatt skal forbys. Den finns på noen av våre bibliotek, og antirasister og mennesker med allsidige historiske kunnskaper vil bli enda mer anti-nazistiske ved å lese den. Men for unge, uerfarne  som besnæres av rasistiske partier, kan boka bli skjebnesvanger.                                                                                                                                     Den 30. januar er det 80 år siden president Hindenburg ga Hitler i oppdrag å danne regjering. Kanskje en passende anledning for våre lærere å informere elevene om denne kriminelle ideologien som igjen brer seg over Europa. Når man ser Hitlers kroppsspråk, med armbevegelser og dirrende stemme, kan vi gledes over at det er få slike ledere i Norge. Vår kulturarv er nå til debatt, startet av  FRPs Tybring Gjedde, som ser for seg mørkhudede innvandrer-islamister som vil lokke våre lysluggede kongsemner til tvangsekteskap, bønnerop og kvinnemishandling  Jeg ser også at vår gamle solidariske og humane kulturarv truet. Men faren kommer fra storebror USA,  i form av daglige doser av lystvoldpreget og banal USA-kultur på våre TV-skjermer og avissider. Den kommer til uttrykk ved at stadig flere ord erstattes av engelsk. Men farligst fordi  mentaliteten bygges på den sterkestes frihet og rett. Den norske arven som er preget av vår opprørstrang mot dansk herredømme i hundrer av år. Hovedkom-ponenten er kort formulert i de to vekksensurerte versene i Ivar Aasens dikt ”Normannen”:                                                                                                                                   ”Sud om havet han ofte laut skrida, der var rikdom på benkjer og bord,                                                 men ikring såg han trelldomen kvida og so vende han atter mot nord.                                                     Lat no andre om storleiken kivast, lat deim bragla med rikdom og høgd,                                                     -  millom kaksar eg inkje kan trivast, millom jamningar helst eg er nøgd.                                        Det var dette jamnlikhetsynet som brøt totalt mot de tyske okkupantenes herrefolkmentatitet, som var drivkrafta i den norske motstandskampen - fra kommunistene til progressive borgerlige, - og som nå kommer til uttrykk ved at 4 av 5 nordmenn er motstandere av klasseforskjellsamfunnene innen EU.

Fordi den norske opinionen er ensrettet, var det en svensk journalist som reiste dette høyst relevante spørsmålet på 22-juli-kommisjonens pressekonferanse.

Jeg husker meget godt den politiske atmosfære i halvåret foran 9. april, med en aggressiv mediekampanje mot Sovjetunionen, - og all vår militære virksomhet konsentrert i Finnmark. Tross for at Europa var preget av Nazi-Tysklands volds- og okkupasjonspolitikk.

Noen få år etter krigen førte Norge en selvstendig politikk, men fordi en støtte fra Marshall-planen forutsatte stopp av nye nasjonaliseringer, lot vi USA ikke bare styre vår utenrikspolitikk, men seinere også, og i forståelse med EU, vår innenrikspolitikk.

USA har i store deler av etterkrigstiden vært preget av rasisme, de har støttet nazi-orienterte diktaturer over hele verden, med Chile som det mest kjente. Støtten til Suharto i Indonesia bidro til at over en halv million venstrefolk ble myrdet.

Til tross for lærdommene fra 9. april og Lund-kommisjonens frikjenning av kommunistene som en fare, har norsk politikk vært preget av en hatkampanje der kommunismen er hovedfienden som vi må vokte oss for.

At nynazisme og høyreekstremisme herjer rundt i Europa, ikke minst i vår tidligere okkupasjonsmakt Tyskland, der nynazister har begått flere drap på mørkhudede, har aldri blitt kritisert av vår regjering og massemedier.

I stedet har Jonas Gahr Støre sluttet seg til USAs diskriminering av et Hviterussland som kan vise til stor sosial trygghet og som aldri har skadet oss. Høyrefløyen i Ap bærer et stort ansvar for vår feige politikk.

Likevel er det uhyre frekt når Frps leder Siv Jensen overser at drapsmannen har vært hennes partifelle, og partiets anklager om at regjeringen har sviktet landets sikkerhet.

Heller ikke hun har lært av den norske høyresidens flørt med Hitler i trettiåra. I vår tid er USA den største trusselen mot fred og sosial trygghet, med sine militære angrep, sin enorme statsgjeld og mangel på olje.

Ettersom Dagsavisen vegrer seg for å ta inn tilsvarsartikler mot usaklige anngrep på sosialistiske stater, må jeg ta til takke med et ikkeanbefalt innlegg på Nye meninger.

”Vår tidligere kloke og modige forfatter Arnulf Øverland, ble på sine eldre dage en fanatisk antikommunist og ville kaste en atombombe over Moskva. Denne fanatismen er å spore i Bjørn Egesland, Maria Dahle og Carl M.Iversens felles artikket ”Mørket i Minsk” i Dagsavisen 22.3.12.  Disse som representerer Helsingforskomiteen, MRHF og Norsk PEN utfører trolig et prisverdig arbeid for å forsvare de mest eksklussive menneskerettighetene presse- og ytringsfrihetene, - men uten å sette disse i relasjon til de aller viktigste menneske-rettighetene:  rett til mat og arbeid, sosial trygghet og retten til ikke å måtte dø i krig.

Men artikkelforfatterne synes å prioritere også en annen eksklussiv rett, retten til å kunne tjene penger på spekulasjoner på andres slit. Slik er det påfallende at disse helst angriperstater med planøkonomi og kontroll over spekulasjonskapitalen. Deres sterkt propagandiske artikkel fortier viktige fakta.

Stoltenberg-regjeringa har for lengst straffet Hviterussland.

Allerede etter forrige gangs valg av Lukasjenko, og regimes måtelige reaksjon på de CIA-inspirerte opptøyene, ble presidentkandidat Milenkevic, mottatt som en statsmann av vår Jens Stoltenberg, samtidig som de viktigste personene i Hviterussland styringspersonale blek nektetinnreisetillatelse til Norge! Hvilke andre ”diktatoriske” regimer har måttet tåle det?Honduras, Columbia, Burma eller Kina? Når Tysklands utenriksminister Westerwelle, som representer det land som la Hviterussland i ruiner og drepte millioner hviterussere, plumt og helt uvanlig innen diplomatiet, tillater seg offisielt å kalle Lukasjenko for Europas siste diktator, blir denne ikke kritisert, - mens Lukasjenkos dumme uttalelse at det er bedre å være diktator enn homse blir utlagt som en verdenssensasjon. Artikkelforfatterne hetser med ”den siste diktator” sjøl om det er uomtvistelig at han har flertallet av folket bak seg. Lukasjenko som var direktør i et

stort jordbruksforetak, har store kunnskaper og har gitt landet stor vekst og trygghet. Etter at Russland forhøyet oljeprisene dramatisk, har landet hatt vanskeligheter, men på det Tyske Handelskammerets nettsider kan vi finne en langt mer positiv analyse av Hviterusslands muligheter enn den B.E, M.D og C.M.I framstiller.

NRK viste 11.4.2007 USA-dokumentaren ”Revolution.com” som på ingen måte la skjul på CIAs intriger. Den viste hvordan CIA organiserte opprørgrupper i de tidligere sovjet- republikkene. Den viste i detalj hvordan de infiltrerte ungdom og ga de både teoretisk og praktisk hjelp fra Beograd til Minsk, og bekreftet Lukasjenkos påstander om at demonstrasjonene der var styrt fra utlandet.

Har noen sett hviterussere som flykter i strømmer ut av landet og bedriver tigging i Oslos gater eller deltar i kriminelle bander fra Øst-Europa, og hvorfor flyttet skiskytteren Larja Dombretsjeva fra Canada tilbake til sitt heimland, om det er så grusomt der?

Hvor var menneskerettsforkjemperne da Norge bombet uskyldige i Libya?

Hvor var de i alle de årene da minst 50 000 venstreorienterte ble ulovlig overvåket og trakassert i Norge?Hva har dere gjort for å støtte disses rettigheter? Dette tilsvaret til dere blir neppe tatt inn i våre store aviser, fordi disse kriminaliserer innlegg som går inn for en ikke-kapitalistisk samfunnsorden. En rekke fredsaktivister mener at sanksjoner virker mot sin hensikt. Hva så om de ikke virker i Minsk? Bør da NATO settes inn som i Libya? Dess verre er ikke dere alene om å være subjektive. I samme avisutgave skriver journalist Iselin Stalheim Møller om to navngitte personer som er henrettet for et bombeangrep mot undergrunnsbanen i Minsk, – og uten å nevne at en rekke uskyldige mennesker ble drept! Finns det ingen anstendighet mer?

Trass at Hviterussland har langt større sosial trygghet enn sine kapitalistiske naboland, finns det der som i Norge, korrupsjon og negative foreteelser. Jeg vil ikke ha problem med å støtteen forfatter som beviselig er blitt trakassert der, - men den hat-kampanjen dere legger opp til, er en indirekte støtte til CIAs kamp mot planøkonomi og for USAs verdensherredømme.

Sjøl om vår tid preges av vold, korrupsjon, rusmisbruk og medieskapt frustrasjon, unnlater Arbeiderpartiet og LO å gripe inn i TV2-salget som på sikt kunne gitt arbeiderbevegelsen er frigjørende meidiemulighet. Forræderi, spør du meg.

I nær hver eneste nyhetsending på NRK konfronteres vi med drap og økonomisk vold. Men sjøl ikke Utøya-tragedien har ført til diskusjoner om voldens årsaker og botemidlene. Sjøl om noen søker årsaken i drapsmannens vanskelige oppvekst, går debatten mest om hans psykiske tilstand, - og svært få tør hevde at en økende brutalitet skyldes vårt samfunnssystems mangler.

Trass at vår teknologiske utvikling og frigjøringa fra religiøse vrangforestillinger har gjort det mulig å brødfø minst en fordobling av klodens befolkning, oppfører vi oss etter myten at bare de sterkeste vil overleve. Dette gir utslag i abnorm grådighet, kriger og den sterkestes rett.

Obama som overtok Bush’ skamfylte konkursbo forsøker å redde stumpene, - men for ikke å miste velgerne lover han at USA med under 5% av klodens befolkning fortsatt skal forbli den sterkeste krigernasjon med militærbaser rundt i hele verden. Det betyr at fredsprispresidenten, i motsetning til general/president Eisenhover som advarte mot krigsprofittørene, - har sviktet.                           

                                     Samvirke er også fredskapende

FNs generalsekretær har erklært 2012 som kooperasjonens år, men vår sosialistregjering har hittil vist liten interesse for Ban Ki-moons initiativ. Han er tydeligvis ikke så pissredd for Marx’ tankegods, og viser til kooperasjonens krisedempende resultater. Det er nemlig slik at samarbeid for økt trygghet for alle, er noe helt annet enn annet enn samarbeid i karteller for økt profitt. Trass at kooperasjon er et lettere fyord i borgerlige ideologi, ser vi ofte at høyre-vridde leger, advokater og andre småborgere oppretter felleskontorer for rasjonell drift og mer fritid. Montragon-området i Spania har i årtier vært kjent for dominerende kooperativt virke. Dette området klarer seg langt bedre enn de øvrige områder med disses 40% unge uten arbeid.

I Sør-Amerika og sågar i Tyskland er igjen kooperasjonen på frammarsj. Etter Murens fall skulle ”alt det gamle med jorden jevnes.” Ikke minst de store jordbrukskollektivene i DDR ble utsatt for ideologisk og økonomisk press. Disse som under den kalde krigen ikke bare ga bøndene gode inntekter og mye fritid som ble nyttet til kulturaktiviteter, var også effektive i internasjonal målestokk. Det var bare Canada i hele verden som hadde mer rasjonell drift i kornproduksjonen enn DDR, og svært mange jordbrukskollektiv fortsatte denne driftsformen, - ulik kapitalismen, der den enes død kan være den andres brød og der vold avler vold.

                                         Høyreekstremismen en reell fare

I debatten om Utøya unngås denne vinklinga fordi mediene oftest eies/kontrolleres av spekulanter som ser sine interessene mest truet av planøkonomi/sosialisme. De fokuserer på Castro og Lukasjenko, - og sammen med PST/CIA lukker de øynene for høyreeksremismen.

Dette er kommet til syne ved neglisjeringa av Breiviks kjemikaliekjøp og telefontrusselen mot AUF. Det er en historisk tradisjon at høyreekstremister er involvert i militæret, politiet og sikkerhetstjenestene. Det så vi under krigen og ved Palme-mordet og ved pensjonerte politi-tjenestemenns avgivervirksomhet for USAs ambassade. Derfor er det viktig at vi har objektive massemedier, under demokratisk og ikke spekulanters kontroll.

                                          Høyre-sossenes utilgivelige svik    

Så opplever vi det absurde at Jens Stoltenberg og Roar Bråthen trass motstand fra Giske og venstresida i regjeringa, lar TV2 havne hos en dansk Berlusconi-kapitalist. Enda verre er det at SV-broillerne Holmås/Lysbakken bare ser på, at en unik sjanse for de fagorganiserte til innflytelse glipper, - og at makta konsentreres hos medie-moguler i stedet for i folket egne kooperasjoner. Når salget kuppes dagen etter at almenheten fikk vite noe, viser det at vi ikke bare har et voldsproblem og sover i timen. Men også at vi progressive ikke debatterer medias eierskap og avgjørende rolle i kampen mellom fattige og rike. Det er sludder at det finns helt politisk uavhengige aviser og TV-kanaler. Disse er profittbaserte og vil derfor alltid støtte en borgerlig politikk som gir dem størst profitt. Derfor må også lønnstakerne eie eller kontrollereen proporsonell del av disse for å kunne kjempe for et humant, frigjort og rettferdig samfunn.Men vi må også kreve av NRK drives slik og vi må maksimalt bruke de muligheter som finns.

Trond Giske skal i alle fall ha ros for sitt mot til å protestere denne gangen. Men også kommunistenes store framgang i Russland gir inspirasjon til kamp mot urett og høyreekstremisme.

 H

Mens det etter hvert går opp for mange at FRPs rasisme og innvandringspolitikk kan ha bidratt til ABBs forbryterske tanker og gjerninger, er det få som ser at massemed- iens udifferensierte og kroniske kommunisthets kan ha hatt samme virkning.

Straks etter Utøyatragedien tillot jeg meg å mene at mediene hadde et medansvar for denne, noe som sjølsagt ble tatt ille opp. Nå foreligger Øyvind Strømmens bok ”Det mørke nettet” som bekrefter min påstand. Stadig flere ser, og protesterer mot en økende rase- og innvandrerhets som en kilde til utøylet høyre-ekstremisme. Dette er gledelig.

Men av drapsmannens ”testamente” går det fram at han mener at kommunismen har skyld i alt ondt, og slik er den hans fremste fiende, - og dette mener også klodens herskende klasse. Derfor våger bare få å protestere mot en uhemmet kriminalisering av sosialismens ide og sosialistiske stater, eller mot en æreskjelling av dem som tillater seg å vise til at i disse land hadde alle arbeid, og gratis utdannelse og sosialomsorg. På vårt folkeeide NRKs nettsider kan vi lese anonyme antikommunistiske innlegg der en navngitt kommunist som satte livet på spill med illegale aviser under krigen, kalles et av Stalins postbud. Det er flere slike stupide innlegg i NRK, men også i andre fora er kommunister fritt vilt som kan fornærmes, også åpent, uten at det får følger. Men det statsfinansierte NRK kjører også omtrent hver uke grovt forenklete ”dokumentarfilmer” der beklagelig overgrep for flere ti-år siden, framstiller Sovjetunionen på linje med, eller verre en Hitlers jødedrap og krigsforbrytelser. Denne historiefor-falskning kan skje fordi de er så få igjen av dem som opplevde denne tida, - og fordi det kan få følger å

ikke være trendy. Slik gjentar historien fra trettiåra seg. Som da, har vi økonomisk krise med grobunn for fascisme. Og slik som råbarkede nazister terroriserte kommunister og jøder i tyske gater da, har vi de seineste åra, og ikke minst i dagens Tyskland, nynazistiske terroraksjoner mot mørkhudete og venstreorienterte. Sjøl vår lyserøde venstreside har glemt pastor Martin Niemøllers advarsel: ”Først tok de kommunistene og jeg protesterte ikke, for jeg var ikke kommunist, så tok de jødene……, og da turen kom til meg, var det ingen igjen til å forsvare meg.” Dette burde dagens ”venstrebroilere” tenke over, og tørre å ta åpent forurettete kommunister og innvandrere i forsvar. Ved å neglisjere de store sosiale rettighetene man hadde/har i sosialistiske land styrker de ikke bare FRPs privatiseringer, med skaper også typer som Utøyamorderen.          

Lik Bibelens dødssynd, som er å så tvil om Guds dagsorden, er dagens dødssynd tydeligvis å så tvil om kapitalismen som eneste alternativ. Vi ser imidlertid også en øke interesse for Marx’ ideer rundt i verden og konturer av et mer objektivt informasjonssamfunn. Der vil ikke bare fordums pressefolk måtte beklage at de så ofte sensurerte bort, eller neglisjerte sosialistiske tanker, - og bare vurderte ”hva som ga vinning og tap”.

Gjennom år har jeg kontsatert hvordan disse gir ubegrenset plass for innlegg som sverter sosialisme, og nær konsekvent nekter plass for korrigernde innlegg. Jeg blir henvist til "Nye meninger", og på denne side gjengis en rekke slike vekk-sensurerte.

SOVJET TRUET ALDRI NORGE!

Av Åge Fjeld, Moss.

Statssekretær Roger Ingebrigtsen er unøyaktig og ureal i sin kronikk 14.ds. for å forvare NATOs rolle.

”våre foreldre takket  Russland fordi de presset Tyskland ut av Nord-Norge” - som i en brytekamp!

Det var ikke Russland, men Sovjetunionens Røde arme, som i blodige kamper med tap av over 2200 soldatliv som jaget ut Tysklands forhatte okkupanter, - og deretter uten påtrykk trakk seg ut av Norge.

Når man der oppe, som RI hevder, i ti-år levde i frykt for at sovjetiske stridsvogner igjen skulle rulle over grensen, var det ubegrunnet. Det skyldes statsminister Gerhardsen påstand i sin Kråkerøy-tale, og som det ikke fins bevis for i arkivene i Moskva. Den røde arme’s eneste og meget tvilsomme aksjon etter krigen, var i Afganistan etter en anmodning. Inngrepene i Øst-Europa var en følge av Potsdam-avtalens intensjon om at Sovjetunionen som to ganger hadde blitt overfalt fra vest, med tap av 30 millioner menneskeliv, - da krevde å få ha vennligsinnede naboer. NATO har nok dess verre et langt mer tvilsomt rulleblad.

Dagsavisen har oppfordet til debatt om hvor det ble av alle raddissene. Mitt kortsvar er: Seintidvirkningene av statsminister Gerhardsen Kråkerøy-tale jaget nær alle inn i Bushen.

Vi som var unge i de harde trettiåra, ble ofte radikale fordi uretten da var mer synlig. Men hele arbeiderbevegelsen var seg da bevisst at uretten også var systembetinget, og striden gikk om sosialismen kunne innføres på parlamentarisk vis. Etter at Hitlers-Tysklands kapitalister hadde lidd et totalt nederlag i den krigen de sjøl startet, øket kommunistene sin innflytelse. Samtidig så disse da at en parlamentariske og demokratisk sosialisme nå kunne bli mulig.

Før Churshills Fulton-tale, som startet den kalde krigen og Gerhardsen oppfølgning av denne, - hadde Norges Kommunistiske Parti bekreftet dette. Men Kråkerøy-talen førte til at flere som støttet dette partiets folkelige krav, ble redde for å få problemer i arbeids- og samfunnslivet og meldte seg ut eller sa opp partiavisa Friheten. Noen få meldte seg inn i Arbeiderpartiet, men mange engasjerte seg som partiløse i fagbevegelsen, for der å bidra til å bygge velferdstaten.

I takt med en økt levestandard og trygghet, ble sjøl ”krigsraddisser” avpolitisert og vi fikk etter hvert en utvannet likhetsideologi. Nå skulle også arbeiderklassens barn få like mulighet til å bli kapitalister. Så klatret 68-erne på barrikadene. Rikmannsbarn og arbeiderungdom med relativt trygge lommebøker som ønsket seg sjøl maksimal frihet, og var irriterte på foreldrenes livstil, - fant hverandre i Maos kulturrevolusjons ånd, - i hat mot USA og Sovjet, og forakten for oss loslitte NKP-ere. Mens noen SF- og AUFere ennå var nysgjerrige på Khrustsjovs livlige visjoner. Etter Murens fall kom disse raddissenes manndomprøve. Kommunismen var ifølge Erik Solheim, plutselig ”stein dau”. USA/CIA var nå en nådeløs enehersker for all framtid, og hadde sin prioriterte dødsliste. Denne er høyst reell og rammet mange. Sju ganger forsøkte de forgjeves å drepe Fidel Castro. Men de klarte å ta Saddam Husein og bin Laden og nå står Gadaffi for tur. CIAs lister ble brukt da fascistgeneral Suharto myrdet over 500 000 kommunister i Indonesia. Men obsternasige arbeidere og journalister som er sjølve kilden til profitt, må temmes mer skånsomt. Ved latent trussel om å ta jobben og maten fra dem, - eller mer raffinert, ved overvåking og redsel for nedgradering på den sosiale rangstigen. USA/CIA og høyresosialdemokratene ble fort og stort sett enige om et nødvendig fiendebilde. Øverst står alle ”onde” sosialistiske stater som er så frekke at de ikke ville la USA utbytte sine territorier, - og disses suspekte 5.kolonister, - til døme Reidar T.Larsen og undertegnede. Men rustningsindustrien trenger flere fiender og de opprettet en ny kategori ”islamske terrorister”, oftest fra det oljerike Midt-Østen. Disse går i døden for sin Gud, - fordi Bush’ Gud lot han forgripe seg på deres olje. Fordi det er mange jøder i USA, blir slike som benekter Holocoust erklært persona non grata. Men nazi-terrorister ala Breivik inngår ikke i trusselbildet, og kan anses som en reserve, slik de gamle nazistene i Tyskland ble USAs allierte i den kalde krigen.

En annen grunn til raddissenes forsvinningsnumre, finns i kapitalismens uunngåelige kriser. Fordi disse viser systemets udugelighet til å forhindre krig, sult og sosial utrygghet, er det blitt helt nødvendig å framstille det sosialistiske alternativet som reine hellveter uten positive sider. Og fordi spekulasjonskapitalen stort sett styrer mediene, forties det som ikke tjener denne. Slik rammes ikke bare de på ”dødslistene”. Også de som vil forsvare disse mot åpenbar urett, risikerer stemplet ”skapkommunist”, og kan bli kriminalisert i arbeids- og samfunnsliv.

Derfor ønsker ikke våre medier å støtte de ulovlig overvåktes krav om en offentliggjort unnskyldning.

Når mediene så forherliger den platte mobbe- og lystvoldpregete USA-kulturen, taper mange sjøltillit og ender som feige konsumenter. Raddissene søker så ly og kan være radikale i miljø, homo- og kvinnefrigjøringsdebattene. Men viker unna det avgjørende klassekampspørsmålet; eiendoms- og styreretten til produksjonsmidlene, som er den herskende klasses ”dødssynd”.

Og jo rødere raddissfortid, jo større problemer, og behov for å bruke harens våpen. Ytterst få våger i dag å nevne at i DDR hadde alle arbeid, gratis utdannelse og sosial trygghet. Det kan forståes at bare få vil risikere jobb og oppdatert bil. Men når raddissene når de protestere mot iøynefallende urett, samtidig må bedyre sin avsky for den fæle kommunismen, er det ynkelig. Verst er at mange tidligere raddisser som har blitt feige desertører, har høye posisjoner i vår medieverden. Ved sine taktiske fortielser, deltar de i en utbredt og farlig historieforfalskning. Men det er ikke bare tidligere raddisser som ”går til sitt kjøpmannskap og tenker på hva som gir vinning og tap”. Hele samfunnet lider under dagens amerikanisering av vår kultur, - og om vi vil hindre nye Utøya-tragedier er en ”moralsk opprustning” påtrengende. Den ærlige og seriøse del av venstresida må sammen vrake bukkene Bruse som byr seg fram lik prostituerte, - og som ved sine holdninger korrumperer ideene om den rettferdige og humane velferdstaten.

Av Åge Fjeld  Tidl. interimstyreleder i OPO

(Organisasjonen mot politisk overvåking)

Etter at FRPs nestleder Sandberg reiste spørsmålet om PST-sjef Janne Kristiansen bør gå, inviterte Dagsavisens bebattredaktør til debatt om dette i forumet Nye meninger. Invitasjonen har fått svært liten respons. Ettersom Utøya-massemorderen har en kort bakgrunn i Sandbergs rasistinfiserte parti, har han et spesielt behov for å distansere seg.

I tillegg har han et konstant behov for å kritisere den rødgrønne regjeringa. PST-sjefen rolle er klanderverdig, men må også sees i den store sammenhengen. 

Skal PST primært forsvare velferdstaten eller profittinteressene?

Da hun ble intervjuet i samband med Treholt-saken på forsommeren, ønsket hun at de som hadde kritisert overvåkingspolitiets rolle i saken burde be om unnskyldning. I et innlegg til Dagsavisen bajeg henne heller medvirke til at de 40 000 uskyldige ulovlig overvåkte nordmenn får en offentligjortunnskyldning. Dette ble ikke inntatt, men henvist til og publisert i Nye meninger 10.juni, også med svært liten respons. Det er naturlig fordi det trolig er få av de politisk ansvarlige som leser på nettet.

Det er også tydelig at noen er interesserte i at ulovlig overvåking foregår i Norge og at slikt skal dysses ned. Noe pensjonerte politifolks virksomhet ved USA-ambassaden dro nytte av av. Janne Kristiansen lot sine sympatier komme til kjenne da hun i samband med Utøya-tragedien kom med et sleivspark til DDRs STASI. Hun burde heller vist til CIA, som har et langt grundigere virksomhet, og langt flere forbrytelser på samvittigheten.

Og mens STASI skulle forsvare sin sosiale stat og freden i Europa, har CIAs virksomhet vært å forsvare og utvide USA-kapitalens profittmuligheter i verden.

                Kapitalismens krise og høyreekstremismen

Det er ikke bare PST i Norge som undervurderer de høyreekstremistene som nå har framgang i nær hele Europa. Ikke minst i Tyskland, som er rammet av krisa og har høy arbeidsledighet, kan man hver dag lese om nye ny-nazistiske forbrytelser. Disse blir neglisjert av høyre-regjeringen som er mer opptatt av å forsøke å kriminalisere venstresiden. Vi må ikke glemme 9.april. Den gang hadde Norge laget sitt fiendebilde ”faren fra øst” - og rettet all sin oppmerksomhet mot denne. Så kom angrepet fra det rasistiske Tyskland som også hadde infiltrert seg gjennom nazisympatisører i forsvaret og politiet. Faren for kupp mot demokratiet kommer alltid fra det ekstreme høyre.

Fakta når PSTs rolle vurderes.Men først må man ta et endelig symbolsk oppgjør med de forbrytelser POT begikk mot om lag 40 000 lovlydige nordmenn.     

Kråkerøy-talen som trappet opp ulovlighetene

Allerede før og under krigen pågikk det politisk overvåking av norske kommunister. Etter at NKP fikk 26 000 medlemmer i 1945 og som øket til 34 000 i 1946, og en meningsmåling i 1947 viste økende oppslutning blant velgerne, øket partiets innflytelse i fagbevegelsen enda mer. Dette førte til at stadig flere fagforeninger sa opp sitt kollektive medlemskap i Arbeiderpartiet, som slik mistet sin inntekts-kilde. Man bør ikke være psykolog for å forstå at dette var hovedmotivet for å kriminalisere NKP.

Churshill hadde allerede i 1946 gjennom sin Fulton-tale startet den kalde krigen og ettersom Haakon Lie var svoren USA-venn, ble ikke bare POT styrket, men man vedtok unntakslovene. CIA hadde erfart at KGB nesten aldri brukte utenlandske kommunister i sin virksomhet. Dette ble bekreftet av Lundkommisjonen, som ikke kunne vise til at en eneste NKPer ble dømt for slikt Slikvar ikke spionasjefaren overvåkingas hovedmotiv. Det var den omfattende registreringen som ved hjelp av de nye unntaksloven, skulle brukes til hurtig å kunne samle opp og internere systemkritikere i en internasjonal krisesituasjon. Da fascistdiktator Suharto i Indonesia myrdet over 500 000 kommu- nister og venstreorienterte i 80-årene, brukte han CIAs lister over kommunistene, og allerede i 1946 hadde CIA lister over NKPere som da ble nektet landgang i havnene i USA.         

Tillit til PTS kan bare opprettes ved en åpen unn-

 skyldning til de rammede for POTs ulovligheter

De ulovlig overvåktes interesseorganisasjon OPO, har lik Nelson Mandela hittil unnlatt å kreve de ansvarlige straffet, og bare krevd en offentliggjort unnskyldning for disse overgrepene. Dette kravet som ble hindret av Bondevik-regjeringa etter press fra FRP, og som massemediene ikke har ønsket å kommentere, har nå den rød-grønne Stoltenberg-regjeringa mulighet til å gjøre godt igjen.

Justisminister Knut Storberget som har et progressivt syn innen sitt område og som viste stor velvilje overfor de forurettede da han var i opposisjon, skuffer totalt i posisjon. OPOs siste henvendelse besvarte han ved å be oss glemme saken og heller se framover.  De ulovlig overvåkte var/er personer som ser framover og vi som representer også de tusener som alt er døde, har ingen rett til å glemme. 

Bare fordi noen syns det er under sin verdighet å be forurettede kommunister om unnskyldning. Denne feige vegringa og redselen for sin status viser en lite flatterende moral. Alle partier har proklamert mer åpenhet etter Utøya-tragedien. Om disse mener det, kan de vise ved at Stortinget nå vedtar en slik offentliggjort unnskyldning til de uskyldige som har fått sine liv forringet. Uten at styringsmaktene retter opp de ulovligheter POT bedrev, kan ikke PST forvente almen tillit.

Ikke bare Berlin-muren blir misbrukt i vårt sterkt høyredreide NRK. Helt siden Kråkerøy-talen som innledet den politiske intoleransen i Norge, har NRK diskriminert sosialistiske ideer og personer.

USAs overgrep på Cuba og i Vietnam forties  Den 10.august iår var det 50 år siden USA innledet forgiftinga av Vietnams skoger under kodenavnet ”Ransh Hand”. Nær 80 millioner liter Herbizid sprøytet US Air Force over Vietnam, Cambodsja og Laos for å fjerne løvverket som skjulte frigjøringssoldatene, og som ødela rismarkene og matvarene.Om lag 4 millioner vietnamesere døde, ble invalider eller fikk varige skader av giften. Også amerikanske soldater som deltok i overfallene på disse landene ble skadet. VAVA som er ofrene hjelpeorganisasjon, sendte på 50-årsdagen ut en erklæring som ikke interesserte NRK. Den 17.april i år var det 50 år siden USAs mislykkete invasjon på CubaU som tydeligvis skal glemmes

                                  Berlin-muren – nyliberalistenes Spar-ess

Mens de borgerligstyrte TV-kanalene i Sverige bare hadde korte meldinger om Berlin-muren, hadde det AP-styrte, sterkt høyredreide NRK over 2 timer med ensidig DDR-hatpropaganda.

President Kennedys ord ”Ich bin ein Berliner!” ble vist mange ganger, men hans kloke ord „Muren er ingen vakker løsning, men den er tusen ganger bedre enn krig”, ble etter vanlig NRK-praksis fortiet.

I nær 30 år var Berlin-muren nyliberalistene viktigste propagandamiddel, som ble benyttet hensynsløst for å styrke og utvide sitt økonomiske herredømme, og den blir mest misbrukt etter dens fall. Den 13. august, på 50-årsdagen for påbegynnelsen av bygginga av den, kom et nytt høydepunkt i misbruket.

NRK viste repriser av hjerteskjærene hendelser ved Muren, og DDR ble for ’nte gang demonisert.

Mens 99% av filminnslagene viste denne staten som et helvete, viste 1% andre realiteter. Derfor er det nødvendig å komplettere årsakene til at muren ble bygd:

                                                    Vår nære historie i et nøtteskall

Etter at de tyske imperialistene i 1933 satset på Hitlers naziparti, varte det bare 3 år før de med militær vold begynte å oppfylle sine ønsker om et nærmest religiøst reinraset tysk/arisk verdensherredømme.

I 1936 satte de inn bombefly og lykkes å slå ned den demokratisk valgte regjeringa i Spania. Så gikk det slag i slag med okkupasjon av nær hele Europa, inntil den tyske krigsmakta ble stoppet foran Moskva. Den 8.mai 1945 kunne så soldater fra Den røde arme heise seiersfanen over Berlins ruiner.

Tyskland må kapitulere betingelseløst overfor de allierte, etter å ha startet en krig der 50 millioner mistet livet, og store deler av Europa lå i ruiner. Gleden over at det perverse nazi-veldet var over, varte ikke lenge. Ved sin Fulton-tale omtalte Winston Churshill grensa mellom øst og vest som ”jernteppet”, - og så startet den kalde krigen mot sosialismen. For å trekke krigserfarne vesttyskere med i sin militærallianse, ble også vesttyske nazister tatt inn i varmen. DDR som ble opprettet som del av det sosialistiske systemet opprettet gratis skoler og sosialomsorg, - men på bekostning av luksuskonsum. Fordi flere som hadde fått gratis lege eller ingeniørutdannelse i DDR, lot seg friste av skyhøye lønner, flyttet de til vest. Og fordi vestberlinere kunne kjøpe svært subsidierte matvarer i øst, bygget man så muren, for blant annet ikke å ødelegge DDRs økonomi. At det ofte forekom provokasjoner ved grenseovergangene i Berlin som kunne resultert i en ny krig, innså også president Kennedy.

                                               Tyske tropper igjen på tokt

Så 66 år seinere står Tyskland fram som Europas økonomisk og militært ledende nasjon, med militære angrep i Jugoslavia og i Afganistan. Nær hver dag kan man i tysk venstrepresse lese om hvordan tyske nynazister stiller til valg, hvordan de med politibeskyttelse marsjerer i gatene, og om nettene banker de opp mørkhudete og venstreorienterte. De nye tyske seierherrene forteller oss nå sin versjon om de fæle kommunistene som bygget dødsmuren, slik at fredsæle stortyskere ikke fikk besøke hverandre, - og Krupp&Co ikke fikk høste profitt i DDR. Så massiv er nå tysk høyresides makt at sjøl mange innen venstrepartiet Die Linke ikke tør å kalle en spade en spade. Det er disse nye ”vinnerne” som Støre og NRK lytter til, - og ikke til dem som bekjempet Hitler-styret og hans syke ideer.

Men ikke bare Berlin-muren blir misbrukt i vårt sterkt høyredreide NRK. Helt siden Kråkerøy-talen som innledet den politiske intoleransen i Norge, har NRK diskriminert sosialistiske ideer og personer. 

Utøya-tragedien bør ha bidratt til av velmenende Hallvar Bakke nå ber Hans-Tore Bjerkaas avslutte NRKs diskriminering av sosialistiske stater og prinsippfaste kommunister.