I fremtiden skal kvinner som må fjerne brystet på grunn av brystkreft, så sant det er mulig, få rekonstruksjon utført samtidig med kreftoperasjonen.

Kvinner som er operert for brystkreft, skal få raskere rekonstruksjon av nytt bryst. Nå følger regjeringen opp med en ekstraordinær bevilgning på 50 millioner kroner til sykehusene. Pengene skal brukes til å bygge opp tilbudet snarest. I fremtiden skal kvinner som må fjerne brystet på grunn av brystkreft, så sant det er mulig, få rekonstruksjon utført samtidig med kreftoperasjonen.

Altfor mange kvinner har ventet for lenge på nytt bryst. Per i dag er det rundt 1 400 kvinner som venter på brystrekonstruksjon. Av disse skal 600 kvinner få nytt bryst av eget vev og 800 venter på rekonstruksjon med brystprotese. Selv om det viktigste er å bli frisk av kreftsykdommen, er det lett å forstå hva et nytt bryst betyr for mange kvinners velvære og helse på lang sikt.

Norge er i verdenstoppen i kreftbehandling. Ingen steder er det så mange som overlever livmorhalskreft, og vi har Europas høyeste overlevelse etter brystkreft. Sammen med de 50 millionene kommer et nytt handlingsprogram for brystkreft. Jeg er opptatt av at sykehusene følger opp handlingsprogrammet, bygger opp kapasitet og bedrer kvaliteten. Jeg vil også legge frem en helhetlig kreftstrategi senere i år. Det skal skje i samarbeid med Kreftforeningen. Samlet skal de nye tiltakene bedre tilbudet til kvinner som venter på nytt bryst.

Vi spiser stadig mer frukt og grønt og stadig mindre brus og godteri. Dette er en positiv utvikling som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller i Norge.

I disse dager kommer Folkehelsepolitisk rapport 2011 om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller i befolkningen. Det er tre år siden den første rapporten kom, og vi ser tydelige trekk på utviklingen går riktig vei. Det er svært gledelig.

Regjeringen setter ulikheter i helse høyt på dagsorden. I 2007 kom stortingsmeldingen Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, som Stortinget sluttet seg til. Her peker regjeringen på at fordelingen av helse i befolkningen følger bestemte mønstre; jo bedre økonomi man har, jo bedre er helsen. Helseforskjellene rammer hardest i grupper med lav inntekt og kort utdanning.

Regjeringens strategier for å jevne ut økonomiske forskjeller, er å sikre trygge bo- og oppvekstvilkår, like muligheter til utvikling og utdanning, et inkluderende arbeidsliv og sunne arbeidsmiljøer. Regjeringen legger også vekt på å redusere forskjeller i helseatferd og tilby likeverdige helse- og omsorgstjenester. Det er ikke alltid at tiltak rettet mot bestemte grupper, er det som virker best for å jevne ut forskjeller. For eksempel kan behovsprøving av en ordning virke mot sin hensikt, selv om intensjonen er god. Derfor må vi styrke generelle velferdsordninger som skal forebygge at mennesker havner i sårbare situasjoner. Samtidig må vi ha egnede tiltak for å hjelpe dem som har det vanskeligst.

Vi følger utviklingen i sosiale helseforskjeller ved hjelp av et eget rapporteringssystem. Vi måler faktorer som kan påvirke helsen, som inntektsfordeling, inkludering i arbeidslivet, skolegang, boligtiltak og voksenopplæring. På den måten ser vi om vi når målene og ser hvor vi trenger justeringer og nye tiltak. Det er ved å rette innsatsen mot levekår som oppvekst, arbeid og aldring, vi kan gjøre noe med de sosiale helseforskjellene.

Helsedirektoratet utgir en årlig rapport om arbeidet med å utjevne sosiale helseforskjeller. I den tredje rapporten som nå er ferdig, ser vi klart positive utviklingstrekk. Det er gledelig å se at inntektsforskjellene er blitt mindre - noe som påvirker fordelingen av helse i befolkningen. Den positive trenden er resultatet av en bevisst omfordelingspolitikk og velferdsordninger som når ut til alle.

Å investere i oppvekst og utdanning er investering i god helse. Utdanning og arbeid er en buffer mot fattigdom og det å falle utenfor. Barnehagedekningen i Norge er nå 90 prosent. Hele 95 prosent av femåringene med minoritetsbakgrunn går i barnehage. Dette er svært gledelige tall. Barnehagene skal bidra til at barna har så like forutsetninger som mulig når de begynner på skolen. Det er et viktig mål å sikre at alle barn og unge fullfører skolen og har med seg grunnleggende ferdigheter som kan bane vei for arbeid eller videre studier.

Rapporten viser også en positiv utvikling i helseatferd blant unge. På noen områder er 15-åringer blitt sunnere, viser undersøkelser av helsevaner blant unge. Ikke minst har det vært en betydelig nedgang i røyking. Det gjelder alle grupper, uavhengig av foreldrenes økonomi. Forbruket av frukt og grønt har også økt i alle grupper, mens forbruket av brus og godteri har gått ned. Dette er en positiv utvikling som bidrar til å utjevne sosiale forskjeller i helse.

Den positive trenden i den rapporten kan i stor grad tilskrives fordelingspolitikken og velferdsordningene som allerede er på plass. Det er viktig at velferdsordningene gjelder alle og ikke rettes mot utsatte grupper. På den måten når ordningene også ut til de som trenger det mest, og slik at de kan få mest hjelp. Likevel ser vi at det er forskjeller i tilgjengelighet på noen områder. Det kan skyldes at mulighetene for å nyttiggjøre seg tjenester og rettigheter kan være skjevt fordelt. Det kan også være at folk har ulik kjennskap til ordningene, eller at ordningene favoriserer mottakere med bestemte egenskaper. Derfor vil vi legge vekt på slike fordelingshensyn når vi endrer tiltak eller etablerer nye.

Krisen i europeisk økonomi er ikke over. Mange land har allerede kuttet i offentlige budsjetter og velferdsordninger for å få kontroll over gjelden. Slike kutt kan få konsekvenser for fordelingen av helse i befolkningen. I økonomiske krisetider kan det være nærliggende å kutte i brede velferdsordninger og satse sterkere på tiltak for utsatte grupper. Slike målrettede tiltak vil i mange tilfeller være nødvendig, men de kan ikke erstatte det grunnleggende sikkerhetsnettet som de universelle tiltakene utgjør.

Et godt utbygd velferdssystem som legger vekt på grunnleggende goder som utdanning, helsetjenester og et sosialt sikkerhetsnett, er et vesentlig bidrag til bedre helse i befolkningen og den beste medisin mot sosiale helseforskjeller.

Omorganiseringen er ikke ansvarsfraskrivelse, men aktiv styring.

Vegard Bruun Wyller hevder at omstillingene ved Oslo universitetssykehus (OUS) er i strid med Arbeiderpartiets verdigrunnlag, og at jeg fraskriver meg ansvaret (Dagsavisen 24/10). Arbeiderpartiets verdigrunnlag er at det skal være like god tilgang til helsetjenester for alle. Derfor må vi hele tiden modernisere og endre tjenestene til beste for pasientene og i samarbeid med de ansatte. Dette arbeidet skal vi lykkes med.

Da staten overtok ansvaret og eierskapet til sykehusene i 2002, fikk de regionale helseforetakene et helhetlig ansvar for spesialisthelsetjenesten i sin region, både juridisk, faglig og økonomisk. Jeg respekterer selvfølgelig at det er uenighet om dagens styringsform, men det er å ta svært hardt i å hevde at den mangler legitimitet.

Sammenslåingen av to regionale helseforetak til Helse Sør-Øst RHF i 2007, ble gjennomført med bred støtte fra regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet. Bakgrunnen var at situasjonen i hovedstadsområdet var uholdbar. Det var to helseregioner og mange like fagmiljøer spredt på flere steder. Det var vanskelig å få til god bruk av personell, arealer, medisinsk utstyr, teknologi og støttefunksjoner. Vi så at det var mulig å forbedre tilbudet ved å samordne fagmiljøer. Den nye regionen fikk i oppdrag å bedre samordningen og ressursbruken – konkretisert i flere foretaksmøter. Jeg følger tett opp hvordan Helse Sør-Øst RHF gjennomfører oppdraget. Dette er ikke ansvarsfraskrivelse, men aktiv styring innenfor den etablerte modellen.

OUS har, etter sammenslåingen i 2009, arbeidet med å endre oppgavefordelingen mellom sykehusene, slik at lokalsykehusfunksjonene samles på Ullevål, de spesialiserte tjenestene på Rikshospitalet og Radiumhospitalet, mens Aker sykehus utvikles til en samhandlingsarena. Samlingen av fagmiljøene skal styrke kvaliteten, bedre ressursbruken og lette samhandlingen mellom sykehusene og Oslo kommune. Skal vi lykkes må ledelse og ansatte spille på lag. Endringene vil påvirke arbeidshverdagen for mange.

Fra 2011 er pasientgrunnlaget ved OUS redusert med 160.000 mennesker. Ledelsen må tilpasse bemanning og budsjett til det nye pasientgrunnlaget. Så langt har ikke helseforetaket maktet dette. Tvert imot har antall årsverk i hovedstadsområdet økt sammenlignet med i fjor. Nå har OUS flere sykepleiere og leger per pasient enn de hadde for bare ett år siden! Slik kan det ikke fortsette. Jeg følger ledelsen i Helse Sør-Øst svært tett, for å sikre at omstillingene gjennomføres i tråd med Stortingets vedtak – slik de andre helseforetakene har gjort. I statsbudsjettet 2012 har jeg foreslått at Stortinget bidrar til investeringer på 1,5 mrd. kroner, slik at det blant annet kan bygges nytt akuttbygg på Ullevål.

Norge er blant landene som bruker mest ressurser på helse. I 2011 ble det bevilget vel 100 milliarder kroner til spesialisthelsetjenesten, hvorav over 17 mrd. til Oslo universitetssykehus. Som andre land står vi overfor store utfordringer med en stadig økende andel eldre, kronisk syke og mennesker med sammensatte lidelser. Dette må vi møte på en fornuftig måte. Omstillingsarbeidet i hovedstadsområdet er krevende, og det må være god dialog mellom ansatte og ledere. At vi lykkes med omstillingene i hovedstadsområdet er viktig for hele helseregionen, resten av landet – og for den enkelte pasient. Endringsarbeidet er i høyeste grad i tråd med Arbeiderpartiets verdigrunnlag.