Debatt

Advent i tingretten

Lyset skinner ikke i mørkret for katolikker i Sør-Norge. Det er en tung advent med tiltale om bedrageri og rettslig kamp om medlemspenger. Konsekvensene kan bli store.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Biskop Bernt Eidsvig i Oslo katolske bispedømme må være utrolig lettet over at han ikke lenger har en bedragerimistanke rettet mot seg, men norske katolikker har likevel mye å kjempe med frem mot jul.

Det er ikke hverdagskost at et kirkesamfunn ilegges en bot på 1 million kroner for medlemsjuks og at en økonomisjef i bispedømmet tiltales for bedrageri. Forelegget er ilagt fordi ansatte i bispedømmet i perioden fra 2011 til 2014 brukte telefonkatalogen til å finne personer med «katolsk-klingende navn». Deretter innhentet de fødselsnummeret til disse personene og oppga dem som medlemmer i årlige søknader om statsstøtte.

Saken har ikke bare en strafferettslig side. Sist fredag startet en sivil rettssak i Oslo tingrett. Den skal vare i en uke. Det er Oslo katolske bispedømme som har saksøkt Kulturdepartementet fordi staten krever at bispedømmet skal betale tilbake 40 millioner kroner. Oslo katolske bispedømme erkjenner å ha gjort noe galt, men ledelsen mener at staten ikke har grunnlag for å kreve så mye tilbake.

En sivil rettssak fremkaller ikke så store overskrifter som anklager om kriminalitet, men på mange måter er det som skjer i Oslo tingrett det mest interessante. Det henger sammen med at Norges liberale og rause ordning med støtte til trossamfunn allerede er under politisk press og diskusjon. Rettsavgjørelser vil kunne ha stor innvirkning på de videre politiske prosessene. Det som gjelder for katolikkene, må nødvendigvis også være førende for støtten til muslimske trossamfunn og Human-Etisk Forbund.

Norge har hatt en svært stabil livssynspolitikk, men nå er mye satt i spill. Fra første januar er ikke lenger Den norske kirke en statskirke, men har fortsatt særbehandling. Stat og kommune betaler nesten alle utgiftene til folkekirken.

Norske politikere har bestrebet seg på at trossamfunnene skal likebehandles økonomisk. Det gjør at staten beregner hvor store utgiftene til driften av folkekirken utgjør for hvert medlem. Denne brøken brukes til å beregne medlemsstøtten til andre trossamfunn, basert på de medlemstallene de kan dokumentere.

Når flere nå melder seg ut av den norske kirke, men utgiftsnivået til driften av kirken er den samme, fører det til andre trossamfunn får mer støtte. På neste års statsbudsjett er denne posten økt med 15 prosent.

Det er en del politikere som finner dette prinsippet vanskelig. En del av dem sitter i regjering. De hører naturlig etter når noen påpeker det urimelige i at norske moskeer skal få enda mer penger til driften som følge av at folket forlater folkekirken. For mange er det en kulturkamp.

Det er mer enn en kamp om kroner og øre. Mye tyder på at det blir strengere medlemskriterier for å få støtte. Å finne et navn i telefonkatalogen er en saga blott. Staten vil sikkert kreve at religiøse trossamfunn må ha betalende medlemmer. Da får man et korrekt bilde.

Gjennomføres dette prinsippet, kommer straks et annet spørsmål under fanen av likebehandling: Hvorfor skal ikke det samme gjelde for Den norske kirke?

Mer fra: Debatt