Oppførselen fra politi og næringsetat under helgens Sommerøya-konsert med André Bratten føyer seg inn i en rekke dramatiske og kritikkverdige forhold fra deres side den siste tiden. Etatenes oppførsel mot aktører og musikksjangere de mener er belastende for dem og samfunnet, blir stengt. Kulturbastionen Blå klarte så vidt å berge driften etter at de fikk kniven på strupen med varsel om ikke fornyelse av skjenkebevillingen sin nå i høst. At politi og næringsetat ikke fikk det som de ville er takket være en solid grunnmur av seriøse kulturarbeidere og verditilhengere av smalere kultur, som stod frem i den offentlig debatten som fulgte.
For å gå til helgens kulturarrangement: Nær 500 besøkende hadde møtt opp for å oppleve klubbmusikk fra blant annet en eksklusiv hovedartist som har nær 160 reisedøgn i utlandet. Oslomusiker André Bratten stod øverst på plakaten med sin andre konsert på to år, i hjembyen. Forventningene var høye. Hans album «Gode» fra i vinter fikk utelukkende 5-ere og 6-ere. Dagbladet skrev: «André Bratten dunker Oslo-diskoen ned i Berlins dunkle undergrunner» og fortsetter videre «Ondartet og kinetisk techno av André Bratten». Aftenposten: «André Bratten tar oss inn i norsk elektronikas nye gullalder». Dagens Næringsliv: «André Bratten fyller dansegulv med minimalistisk og mørk elektronika i inn- og utland».
At næringsetaten og politiet ønsker å spane under arrangementene våre synes vi er bra. De har vært innom veldig mange av våre arrangementer siden 2010. Men denne gangen gikk myndighetene for langt. Både mot publikum og ansatte. Allerede klokka 00.30 kom skjenkekontrollen i sivil og brukte de neste to og en halv timene på å finne grums. To og en halv time! Kontrollen rundt alkoholhåndtering var det lite å utsette på, men de 500 oppmøte måtte finne seg i å bli stigmatisert som kriminelle. En ansatt som fikk spørsmål fra næringsetatens utsendte om hun hadde narkotika til salgs, opplevde det hele ubehagelig og overraskende. Videre er det helt feil at et arrangement som jobber for gode musikkopplevelser, skal ha statlige ansatte som legitimerer og normaliserer salg av narkotika på arrangementer. Blant de oppmøtte var det en del relevante bransjeaktører som plateselskap, artistagenter og bookingbyrå. Noe presse også. Dessverre ble vår egen pressesjef bortvist fra arrangement for å ha gått på do sammen med en venn. Episoden var i næringsetatens øyne narkotikasalg på toalettene og finnes som grunnlag i rapporten de nå skriver.
Stedets skjenkeansvarlige, arrangøren og vaktleder for sikkerheten var klinkende klare på at arrangementet var sømløst. De selvtitulerte narkotikaspanerne fra næringsetaten var uenige. Ikke bare foregikk det salg, men de mente i tillegg at de fleste gjestene hadde unormalt store pupiller i mørket. Videre var det et stort poeng at folk danset som om de var i transe. Lite øl drakk gjestene også, ifølge etterforskerne, selv om salgstallene viser det motsatte i ettertid. Engasjementet var stort hos statens utsendinger. At brennende engasjement og antagelsene skal sauses inn i en rapport er ikke greit.
Bratten avsluttet opptredenen sin med å spille Jungel, noe som overrasket publikum stort og brakte konserten til nye høyder. Publikum tok av. Unormalt, ifølge skjenkekontrollen. Jeg vil anbefale de ambisiøse kontrollørene å ta seg en tur på et av fagseminarene vi ofte arrangerer. For eksempel foredraget fra Dr. Germund Kolltveit som het «Rytmer fra fortiden og groovens arkeologi». Den tok for seg rytme og dans som et sosialt fenomen 20.000 år tilbake i tid og frem til i dag. Eller når Sommerøya fløy inn den Harvard-utdannede professoren Alan Fiske fra L.A. for å snakke om hva som skjer når en større masse beveger seg til rytmebasert musikk! Alan er fremst i sitt felt og en av de mest anerkjente forskerne innen psykologisk antropologi og gruppepsykologi.
Som arrangør er jeg alltid rundt og ser at alt fungerer bra. I døra traff jeg en spaner fra Politiet som avhørte billettselgeren. Personen ble spurt om hvordan Ticketmaster sine billettsystemer fungerer, omsetningstall og så videre. Jeg presenterer meg og han seg selv. Seansen avsluttes raskt og Politimannen forlater stedet mens jeg sitter igjen og lurer på om billettselgeren burde få bedre betalt. Dette ligger ikke i ansvarsoppgaven eller kan forsvares i lønnen vedkommende får. Sikkert ikke ulovlig, men arrangøren kunne med hell blitt kontaktet.
Seriøse, brede og tradisjonsrike kulturarrangører som til tider er tøffe nok til å gjenspeile samfunnsrelaterte problemstillinger har denne høsten blitt stengt eller forsøkt stengt i Oslo. Denne satsingen fra myndighetene er godt debattert og kritisert. Er det under samme satsing at så mange offentlige ressurser er brukt på å ettergå Sommerøya i sømmene?
Men det er få eller ingen rapporterte eller faktiske ordensforstyrrelser, vold, rus, skjenkeproblemer eller økonomisk mislighold hos oss. Politi eller næringsetat i Oslo har aldri gitt oss tilbakemeldinger i løpet av alle disse årene med kontroller og spaning. Som seriøs aktør jobber vi aktivt for å bli bedre i alle ledd hele tiden og er naturligvis avhengige av veiledning og dialog. Publikumsprofil, sikkerhet og kunstnerisk forankring kan alltid bli bedre. Agendaen til politiet er derfor påfallende. De søker med lupe etter feil. Samtidig som de ikke vil ha dialog. Nulldialogs-politikken er kanskje et nytt verktøy? Det lages nå også rapporter basert på tvilsomme grunnlag. Er det arrangør, er det gjestene, eller er det musikkprofilen de er ute etter?
For ordens skyld, Sommerøya har forespurt evalueringsmøte med både næringsetaten og politiet for flere måneder siden uten å få svar. Er det mangel på ressurser? Neppe. Trakassering av stab, de ansatte og oppmøtte gjester tar de seg råd og tid til. Det ble arrestert 1 person den kvelden, på det som var et klubbarrangement med 5 artister, 25 ansatte og 500 gjester.