Østerrike på randen

Norbert Hofer fra det nasjonalistiske, EU- og innvandrerkritiske Østerrike frihetspartiet (FPÖ) tapte i fjor våres presidentvalget med minst mulig margin. Symboleffekten ville vært dramatisk i hjertet av et opprørt Europa hvis Østerrike, Adolf Hitlers fødeland, hadde fått et statsoverhode fra et parti hvis røtter er solid festet i nazismen.

FPÖ ble grunnlagt på 50-tallet av en tidligere naziminister og SS-mann. Etter tiår med dreining mot sentrum tok avdøde Jörg Haider partiet på nytt mot høyre, og inn i regjering i 2000. Da reagerte det politiske Europa kraftig på legitimeringen av ytre høyre, og sanksjoner ble iverksatt. Partiets velgere forsvant den gang til søndagens valgvinner.

Den unge valgvinneren Sebastian Kurz (31) fra de konservative vil mest sannsynlig nå måtte samarbeide med samme FPÖ for å danne flertall. Den langvarige koalisjonen med sosialdemokratene virker å ha surnet. Et samarbeid mot høyre betyr i så fall at en tidligere nynazist og Heider-tilhenger, dagens FPÖ-leder Heinz-Christian Strache, kommer i regjering. Strache ble som 20-åring arrestert da han deltok i en nazidemonstrasjon. En demokratisk valgt regjering i Europa kan igjen få nazisympatiserende medlemmer. Det er forstemmende.

Så langt i år har tre valg i Europa dempet inntrykket av et Europa på retrett, av et kontinent som lukker seg i møtet med migrasjonens utfordringer og utfordrer EU som plattform for utvikling og samarbeid. Valgene i Storbritannia, Frankrike og Nederland var alle matchballer som gikk i de moderate kreftenes favør. Men i Tyskland i forrige måned gikk de ferske høyrepopulistene i Alternative für Deutschland kraftig fram. Og Østerrike går nå i en svært farlig retning, som kan gi ytterligere næring og inspirasjon til Europas ytre høyrekrefter. Europa og EU må igjen våge å være tydelige på at ytre høyre i regjering er uforenlig med grunnleggenne europeiske verdier og med en liberal og human samfunnsutviking.