Nyheter

Å tenke videre utover at en språknorm er en god ide i barnehagen

I følge professor Monica Melby-Lervåg og generalsekretær Dysleksi Norge, Caroline Solem er forslag til språknorm blitt møtt med mye kritikk som jeg og mange i barnehagefeltet vil tilslutte oss. Innlegget her er en respons på Melby-Lervåg og Solem innspill - "Fire grunner til at språknorm i barnehagen er en god ide".

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Jeg er/blir opptatt "STORE GEVINSTER" et uttrykk Monica Melby-Lervåg, professor ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo og Caroline Solem, generalsekretær Dysleksi Norge, bruker i forbindelse med å argumentere for en utvikling av en språknorm i barnehagen. De sier "å lage en språknorm krever et grundig forskningsbasert arbeid" og videre "Det vil ha store gevinster, som å bidra til kunnskap om språk og bedre kartleggingsverktøy".

Noen ganger tenker jeg at forskere argumenter for sin forskning ut fra at de trenger nye forskningsprosjekt for sin eksistens. Barnehagen er i dag fylt av kartleggings skjemaer, verktøy, vurderinger, dokumentasjonsarbeid – som tar tida bort fra samvær med ungene i barnehagen – og tidstyvene som her kan være spesialpedagogikkens faglige begrunnelser vil kunne skape "mer behov" for "tiltakspakker og enkle løsninger". Velkjent tenkning og argumentasjon som skrives fram ut fra mangel-tenkning er å plassere barns utvikling ut fra ord som avvik, vansker, ikke godt nok, problemer, det som ikke fungerer osv.  - som Melby-Lervåg og Solem foreslår skal løses med forskning som har "effekt". Familiene og barna "som skal fanges opp" er gruppen "de" minoritetsspråklige barna som underliggende kobles til familiers sosioøkonomiske forhold (altså de som defineres som "annerledes" enn den gjennomsnittlige etnisk norske(hvite) middelklasse familien). En slik enkel kausal tenkning er tuftet på "effekter av" der en "årsak-virkning" tenkning, fordrer programmer og tiltakspakker som løsning på "avviket".  Og de har feltet mange av, (jf. professor Solveig Østrem blogg http://www.mestrermestrerikke.no/2016_03_01_archive.html). I min som i Østrems og mange andres verdener er det ikke de enkle "effektive" løsningene som gir svar.  Barnas liv fordrer etiske overveielser, vurdert ut fra at livet i barnehagen er komplekse og sammensatte ut fra stadig skiftende miljøer.    

Jeg kjenner en som for tida sier - "kort som en sprekk", "liten som en stjerne" og en (1)..... ikke nødvendigvis satt i sammenheng – men også det. Uttrykkene "passer" muligens ikke inn i en logisk tenkning for en utenforstående (observatør) ... men for personen det gjelder virker uttrykkene betydningsfulle og nødvendige i hverdagen.
Og jeg lurer på hvorledes en ferdig utviklet språknorm basert på et skjema, vil kunne matche denne personens ”kort som en sprekk” formidling? Hvem er i posisjon til å si (tolke) at uttrykket ”liten som en stjerne” kan reduseres til lek og fabuleringer med språk.... I så fall, ut fra hvilke forståelser og teoretiske begrunnelser?
Kanskje er det så enkelt at uttrykkene er livet selv, livets eksistens og et forsøk på å organisere hverdagen......? Jeg er ikke skikker - men hører etter og er ydmyk interessert i hvordan språket virker utenfor spesialpedagogikkens definisjoner OM barna i et "normalitet og avvik" definerings-regime! 
Etter mer enn 40-år i feltet, som barnehagelærer og barnehagelærer- utdanner  kjenner jeg ingen i barnehagen som ikke er opptatt av og del av barnets ”språkutvikling” – profesjonsutøvere er også plassert i ”normalitet– og avviksdiskurser”  - de kan gjenkjennes overalt og de opprettholdes i alles liv.

Noen ganger tenker jeg at problemet er at ordene bidrar til at livene som leves i barnehagene blir for trange - fordi de er basert på normative oppfatninger om hva som ER det beste for barna? Slik bidrar også artikkelen "Fire grunner til at språknorm i barnehagen er en god ide". Den har svaret og det riktige svaret på problemet.

Mer fra: Nyheter