Nyheter

Åpent brev til Viggo Ree

Du opptrer sjeldnere og sjeldnere i avisspaltene og etermediene, og jeg må si at jeg savner den tiden da du var pressetalsmann for Foreningen Våre Rovdyr og rovdyrkommentator i NRK. Den gang fikk en som regel i det minste svar på spørsmål.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Men ikke en gang vinterens bruduljer omkring statsråd Helgesen og ulveforvaltningen synes å ha klart å lokke deg ut på arenaen.  Jeg har faktisk ikke hørt noe fra deg siden i fjor sommer da en journalist i Østlendingen ville ha din kommentar til en bok jeg nettopp hadde gitt ut - og hvor du og ditt hadde fått en viss omtale. Men du hadde ikke noen annen kommentar enn at "Bjørn Skåret får bare surre videre med sitt."

Ett av de temaene jeg går ganske grundig inn på i boka, er spørsmålet om hvilke forpliktelser Norge har tatt på seg ved ratifiseringen av Bernkonvensjonen - og da spesielt når det gjelder ulv. Allerede fra sist på åttitallet framholdt du og din organisasjon at Norge var forpliktet til å ha egne levedyktige bestander av store rovdyr. Ja, dette var selve hovedargumentet mot de nordiske bondeorganisasjonenes forslag til forvaltningsplan som du da kalte en "utrydningsplan".

På denne bakgrunn må du ha følt Stortingets behandling av rovviltmelding nummer to i juni 1997 som en stor seier og en bekreftelse på at du var på parti med myndighetene og framtida. Jeg finner en bekreftelse på dette da du i juli samme år ga daværende statssekretær i Miljøverndepartementet din støtte i hans polemikk med meg i Aftenposten. Jeg hadde da, merkelig nok, fått på trykk et innlegg hvor jeg hevdet at Norge ikke var forpliktet etter Bernkonvensjonen til å bygge opp egne levedyktige rovdyrbestander. Erik Orskaug hevdet at jeg tok feil og ble straks supplert av deg:

"Dette faktum er slått fast på juridisk hold i en rekke kretser og danner en vesentlig del av grunnlaget for regjeringens rovviltmelding."

Grunnen til at jeg nå skriver direkte til deg, er at du var bisitter og direkte involvert i prosessen som førte til at myndighetene gjorde "avdeling helt om, holdt" i sin raske marsj mot målet, nemlig i den saken som din og to andre organisasjoner førte mot Staten for Oslo namsrett i 2001 for å berge 10 ulver fra å bli felt. Her hevdet regjeringsadvokaten at det

"av norske myndigheter eller lovgiver aldri har vært forutsatt at det skal være en egen ulvestamme i Norge, eller at Norge har forpliktet seg til dette etter Bernkonvensjonen."

Så vidt jeg forstår, ble han ikke imøtegått på dette punkt av saksøkernes advokat, og da blir det av interesse om bisitteren aksepterte dette eller bare bet det i seg.

Altså: Aksepterte du og Foreningen Våre Rovdyr regjeringsadvokatens framstilling, Viggo Ree, eller var det bare slik at du utsatte din overbevisning?

Mer fra: Nyheter