Regjeringen foreslår å fjerne målsettingen for sivilsamfunnsstøtten om “bærekraftig naturressursforvaltning og åpenhet om kapitalstrømmer”. Det kan sette en effektiv stopper for små organisasjoner som følger opp myndighetenes arbeid, for eksempel i forhold til multinasjonale selskaper og rike eliter i skatteparadiser.
FN, derimot, mener at åpenhet om kapitalstrømmer er en forutsetning for en bærekraftig utvikling.
Ikke bare et prestisjefylte verv, Erna, men ansvar også
FNs bærekraftsmål er verdens globale arbeidsplan for hvordan alle land skal prioritere innsatsen for en bærekraftig utvikling de neste 15 årene. FN gav Erna Solberg det prestisjefylte vervet å lede FNs ”pådrivegruppe” for å bygge politisk vilje og mobilisere til handling som kan få fortgang i arbeidet for å nå bærekraftsmålene.
FNs bærekraftsmål på skatt og kapitalflukt
To av FNs bærekraftsmål understreker betydningen av skatt og kapitalflukt for bærekraftig utvikling, særlig for å redusere ulikhet både mellom og innad i land, og for å bygge fredelige og inkluderende samfunn.
- FNs bærekraftsmål 10.5. "Reduce inequality within and among countries" har et mål om å "Improve the regulation and monitoring of global financial markets and institutions and strengthen the implementation of such regulations".
Det betyr at Norge må forbedre lovverk og overvåkning av globale finansmarkeder og -institusjoner I tillegg til å styrke implementeringen av slike regelverk. - FNs bærekraftsmål 16.4."Promote peaceful and inclusive societies for sustainable development, provide access to justice for all and build effective, accountable and inclusive institutions at all levels " har et mål om å" By 2030, significantly reduce illicit financial and arms flows, strengthen the recovery and return of stolen assets and combat all forms of organized crime".
Norge må bidra til å betydelig redusere ulovlig kapitalflukt og våpenflyt, styrke tilbakeføringen av og returnere stjålne verdier og bekjempe alle former for økonomisk kriminalitet.
Utvikling betinget av finansiell åpenhet
FNs målsettinger forteller oss at tilstanden på et område påvirker andre områder. En utviklingsprosess er betinget av en rekke ulike faktorer som ikke først og fremst handler om bistand i tradisjonell forstand, men som også omfatter finansiell åpenhet.
Vi har et internasjonalt sterkt normativt rammeverk i FNs prioriterte bærekraftsmål.
Norske politikere må gå fra normativt rammeverk til operasjonelt nivå. Disse to sporene er gjensidig like viktige. Regjeringen synes å forbli på et normativt nivå. Hvorfor blir ikke det normative rammeverket omsatt til politiske prioriteringer?
Kritiske røster i sivilsamfunnet er nødvendig
FN har bedt både myndigheter, næringsliv og sivilsamfunnsorganisasjoner om å bidra til å sikre samhandling og iverksette tiltak. Det forutsetter imidlertid at det eksisterer et sivilsamfunn som kan bidra og at det finnes politisk vilje til å innføre tiltak.
Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en avgjørende rolle i arbeidet for at bærekraftig forvaltning av naturressurser og finansiell åpenhet om kapitalstrømmer må til for å skape utviklingseffekter. De fleste avsløringer, lekkasjer og tiltak for åpenhet kommer i stand gjennom et sivilsamfunn som holder myndigheter og selskaper ansvarlige.
Til tross for dette er «bærekraftig forvaltning av naturressurser og åpenhet om kapitalstrømmer» fjernet som prioritert mål for sivilsamfunnsbistanden (Kap. 160, post 70 i Utenriksdepartementets fagproposisjon). Støtte til frivillige organisasjoners arbeid for finansiell åpenhet om kapitalstrømmer fra naturressurser kan verken erstattes av stat-til-stat samarbeid eller multilateral bistand.
Arbeidet for åpenhet om pengestrømmer knyttet til naturressurser og kapitalstrømmer er like viktig for å sikre innovativ og rettferdig finansiering for utvikling i fattige land i Sør som det er for å sikre like konkurransevilkår for norske selskaper både i nord og i sør.
Det er et informert og krevende sivilsamfunn som gjør demokrati mulig. Da trengs kunnskap om finansielt hemmelighold og om handlingsalternativer i møte med multinasjonale selskapers skatteomgåelse. PWYP Norge har utviklet og formidlet til allmennheten slik kunnskap om hvor lekkasjene skjer, hvilke teknikker som brukes, hvilke mekanismer som virker sammen, hvordan det blir gjort mulig, hvem som legger til rette for skatteomgåelse, hvordan det kan være mulig å oppdage at det skjer, og hvilke åpenhetstiltak som kan motvirke hvilke typer lekkasjer og problemstillinger.
Avgjørende innsats, dialog og oppnådde resultater er dokumentert i utviklingsmeldingen for 2017, under kapittel "1.5 Bærekraftsmålene og utviklingspolitikken". Her trekkes frem et eksempel på dialogen med sivilsamfunn som har bidratt til endringer i politikken:
"Dialogen har bidratt til økt oppmerksomhet i Regjeringen omkring de utviklingsrelaterte virkningene av norsk politikk og til økt gjensidig forståelse av muligheter og dilemmaer. Den har også bidratt til endringer i politikken, som for eksempel i revisjonen av regelverket for land-for-land rapportering som er i gang."
Hva er konsekvensen dersom vi ikke lykkes?
Lekkasjer som Panama Papers, Lux leaks, Swiss leaks og nå Paradise Papers har vist at ikke bare kommersielle selskaper og tvilsomme organisasjoner, men også politiske ledere velger å organisere seg gjennom skatteparadiser, lag på lag av hemmelighold og bruk av økonomiske verktøy for å bygge sin makt.
Personlig berikelse for enkeltindivider, eliter og multinasjonale selskaper er en forutsetning for å bygge og finansiere autoritære regimer i verden, og å kunne skjule sine spor.
Ikke ødelegg arbeidet for åpenhet
Vi ber finanskomiteen om å be Regjeringen om at «bærekraftig naturressursforvaltning og åpenhet om kapitalstrømmer» fortsatt skal være et mål for sivilsamfunnsbevilgningen (kap. 160.70), i tillegg til målene som er listet opp i St.prp.1.