Twist and Shout i teori og praksis

Marc Dolan

«Bruce Springsteen - Et liv med rock‘n‘roll»

Oversatt av Tom Thorsteinsen

Libretto

I dag spiller Bruce Springsteen i Oslo igjen. En ny biografi forteller om den lange veien fra New Jersey til Valle Hovin.

I den nye biografien om Bruce Springsteen forteller forfatteren Marc Dolan at sangeren ble sterkt inspirert av å lese Anthony Scadutos biografi om Bob Dylan. Dylan igjen hadde lært mye om livet av å lese Woody Guthries selvbiografi «Bound For Glory». Går så stafetten videre for de som leser denne biografien om Bruce Springsteen? Tvilsomt. Boka er en grundig gjennomgang av sangerens karriere, men klarer ikke å formidle liv og røre på samme måte som musikken den omhandler. Den sier lite nytt om mannen, men bygger godt opp under myten.

Begynnelsen på biografien forklarer godt undertittelen «Et liv med rock ’n’ roll». Den starter slik mange av konsertene slutter nå for tida: Med «Twist And Shout». Beskrivelsen av hvordan en ung gutt oppdager rock ’n’ roll, hvordan musikken tar bedre vare på ham enn faren gjorde, og hvorfor rocken blir en besettelse som kommer til å vare livet ut. Det er dette som er essensen i historien om Bruce Springsteen. Som konsertene i 2012 avslører så gledelig entusiastisk. Dolan blir mer drøy når han skal forklare den politiske og sosiale utviklingen til sangeren. Han går langt inn i albumene og de enkelte sangene, og undervurderer at Springsteen hevder at han lærte mer av tre minutter lange plater enn han noen gang gjorde på skolen. Essensen i kunsten hans er å telle «one-two-three-four» og la det stå til.

Innholdet i boka gir god Bruce-kompetanse på alle quiz-nivå. Hvorfor heter gruppa E-Street Band? Hvorfor kalles han «the boss»?. Det virker imidlertid ikke som om Marc Dolan har snakket med noen av de sentrale personene i Springsteens liv. Derimot har den engelske utgaven 40 sider med kildehenvisninger. Distansen gir framstillingen et teoretisk preg, som gjør boka tunglest. Også siden språket ikke flyter som det bør. Spesielt i deler som handler om forhold i platebransjen. Både fordi forfatteren bruker et amerikansk bransjespråk, og fordi disse formuleringene er fantasiløst oversatt. En av de mest spennende periodene i boka er hvordan Springsteen holdt på å miste platekontrakten med CBS før «Born To Run», siden de to første albumene ikke hadde gått så bra. Her får vi vite at CBS var «på det nærmeste klare til å kutte sine tap fra tilfellet som het Bruce Springsteen». Det gikk som vi vet bra mellom Springsteen og CBS. Noen år senere, da «Hungry Heart» ble hans første store hitsingle, kan vi lese at «den ble spilt i rotasjon på AM-stasjonene». Hva betyr det? At plata snurret rundt når den ble spilt? Eller at den ble mye spilt? I så fall kunne vi forstått noe med «høy rotasjon». Slike merkverdige formuleringer er det mange av i boka.

Marc Dolan er professor i engelsk og amerikanske studier ved City University Of New York. Han kan sitt fag. Derfor er hans analyser gode når han skriver inngående om hvordan Springsteen forholder seg til samfunnet, overraskende parallelt med Ronald Reagan, senere som uttalt støttespiller til Barack Obama. Betraktningene kan godt være riktige, men er de like viktige? Vi kan fortsatt håpe på at Bruce Springsteen en dag selv vil fortelle hele historien om sitt liv og virke. Han har selv for så vidt forklart hvorfor ting gikk som de gjorde. I sitt mye omtalte foredrag på festivalen South By Southwest i vår. Dette ligger lett tilgjengelig på nettet, og sier mer på en time enn de 400 sidene i denne boka.

Fra før av har musikkjournalisten Dave Marsh skrevet flere bøker om Bruce Springsteen, fra en profesjonell tilhengers ståsted. Han er det nærmeste vi kommer en autorisert forteller i denne sammenhengen. Marsh står også bak en annen bok som indirekte sier mer om Bruce Springsteen enn alle verdens biografier: «The Heart Of Rock And Soul-The 1001 Greatest Singles Ever Made». Igjen, det er av disse platene Bruce Springsteen lærte alt om livet. Derfor er det mer spennende å høre på platene han vokste opp med enn å lese alle biografiske utredninger. Nå er dette Dave Marsh sine personlige preferanser, men vi må kunne anta at de faller godt samen med Springsteens favorittlåter. Da han spilte i Roskilde forleden kom vi ut av telling på hvor mange små sitater fra gamle soulklassikere han krydret sine egne låter med - «It Takes Two», «I Want To Take You Higher», «People Get Ready», og så videre. Her finner vi hjertet og sjelen til Bruce Springsteen. Nok lesestoff nå. Klar for en ny runde med «Twist And Shout»?

geir.rakvaag@dagsavisen.no