Astronomer kaller det som nå skal skje den viktigste himmelbegivenhet i vår tid. Og så har den så vakkert navn, Venus-passasjen. Sist Venus trippet over solskiva var i 2004, nå skjer det igjen natt til 6. juni. Etter det er det lenge til neste passasje inntreffer en gang i desember 2117. Etter å ha lest om begivenheten der Venus fortoner seg som en liten svart prikk på sola, har jeg vært vitne til flotte solnedganger. Og en måne som legger på seg til den blir helt full om et par dager.
Månen var kraftig gul der den hang halvfull pent rett ved siden av et hus. Selv om det ikke er lett å se stjerner i disse lyse netter fikk jeg plutselig assosiasjon til en dirrende stjernehimmel, nesten litt skummel. Stjernene er som små soler, noe er i svimlende bevegelse over himmelen og i forgrunnen troner en mørk cypresse. Riktig gjettet, det dreier seg om et av Vincent van Goghs stjernebilder. Dette er fra Saint-Rémy i Provence. Han malte mange. Himmelen hadde en aktiv rolle i bildene til van Gogh.
Van Gogh var bergtatt av stjerner, han skrev flere brev om hvor fascinert han var. Stjernene hans har noe heftig og dirrende over seg. Som de to store stjernene som vibrerer bak en diger cypress mens to små menn så vidt skimtes i forgrunnen. Han malte en snipp av himmelen over den gule nattkafeen i Arles. Da jeg var på den kafeen for noen år siden, hadde jeg følelsen av å gå rett inn i maleriet. Det gule huset og nattehimmelen. Alt var som det skulle.
Et annet fint bilde er stjernenatt i Arles der stjernene konkurrerer med byens lys som speiler seg i vannet, og stjernebildet Karlsvogna troner midt i det hele. Men han malte så mye mer enn stjernehimler. Soloppgang, bønder som hviler i gule høystakker under en klar blå himmel og mye mer. Stilen hans i det siste året han levde, da han var innlagt på asylet i Saint-Rémy, ble heftigere og mer eksaltert ifølge ekspertene. Produksjonen var også heftig under oppholdet på asylet. Han spente opp 35 lerreter og laget en mengde tegninger.
Vincent van Gogh er absolutt ikke den eneste kunstneren som har blitt inspirert av å løfte blikket mot himmel og stjerner. Det er mange av dem. Strålende måneskinn over snøhvite fjell på en skitur førte til at Harald Sohlberg malte «Vinternatt i Rondane». Han var så begeistret for motivet at han malte flere utgaver av det. Hovedutgaven henger i Nasjonalgalleriet.
Vi må heller ikke glemme Edvard Munch. Han har også formet fine stjernenetter. En hel serie ble til da han så opp fra sin veranda på Ekely. Melankolske vinternetter under en mørk himmel. Han malte også en strålende sol. Tilbake til start. Natteravner og morgenfugler kan nå bare finne fram solformørkelsesbrillene for å ta en titt på Venus-passasjen. Som astronomene sier - det er virkelig nå eller aldri.
