Om kort tid kommer han på kino i storfilmen om Thor Heyerdahl og hans ferd fra Peru til Polynesia.

I fjæresteinene på Bygdøy sitter en tankefull, ung mann og stirrer utover havet. Kanskje han tenker på en for lengst død oppdager som en gang på 40-tallet fikk en vanvittig idé om å seile 8.000 kilometer over Stillehavet med en liten balsaflåte. Eller kanskje mannen bare stirrer fraværende ut mot Nesodden, der han vokste opp. Og hadde dette vært en «Raske Menn»-sketsj, hadde det nå plutselig dukket opp en pussig, hvithåret gammel fyr i fjæresteinene, en som sa på hjelpeløst norsk-engelsk: «Hello! I‘ve just arrived in my fantastic boat - Kon-Tiki!».

Skuespiller Pål Sverre Valheim Hagen må smile når han blir minnet på «Raske Menn»s klassiske sketsj «Verdenshistorien på fem minutter», der gamle Heyerdahl dukker opp i tide og utide. Selv har Hagen nærmest perfeksjonert Thor Heyerdahls engelsk med tjukk, norsk aksent, noe man lett kan høre på traileren til storfilmen «Kon-Tiki» som har premiere 24. august på alle landets kinoer. Straks denne sommeren er over, vil Norges største filmsatsing noensinne være over oss. Noen spår det vil bli et like stort filmfenomen på kino som «Max Manus» i sin tid. Denne sommeren er det virkelig stille før stormen.

Mannen med hovedrollen i «Kon-Tiki» sitter rett overfor oss her i Kon-Tiki-museets noe mismodige personalkantine. I etasjen under oss er den nye utstillingen om storfilmen for lengst klar. Det er vel ikke umulig at besøket vil ta seg kraftig opp her ute på Bygdøy etter hvert som folk får sett filmen. Særlig håper Hagen at unge folk skal få sansen for Thor Heyerdahl. 65 år etter at han gikk i land i Polynesia og skapte sensasjon i verdenspressen, er det gjerne parodien yngre folk har et forhold til. Eller de husker han rare gamle mannen som satt sammen med Liv Ullmann under åpningsseremonien i Lillehammer-OL i 1994.

- Mange som er litt eldre har jo et forhold til historien om Kon-Tiki. Men de som vokser opp nå har den kanskje ikke helt under huden, sier Hagen.

- Det var et bevisst valg, å snakke engelsk som han gjorde det. Det viktigste for meg er at de som ser på får en slags «følelse av Thor». For veldig mange er måten han snakket på noe de husker godt. Han hadde jo en spesiell «sound»! Men forhåpentlig kan filmen være med på å løfte Thors historie fram på en måte som er god. Vår film handler ikke om den etablerte oppdageren, men om en ung mann som ennå ikke hadde gjort noen av de tingene han skulle gjøre. Hvordan var han før det? Hvorfor gjorde han det han gjorde?

- Han var en mann med en sprø idé?

- Ja, jeg vet ikke om han selv følte at den var så sprø. Men for oss som ser det utenfra var det jo virkelig det. Han var jo til og med inne på tanken om å sette seg på flåten og dra alene, sier Hagen.

Det er ti år siden Thor Heyerdahl døde, og halvannet år siden Pål Sverre Valheim Hagen fikk den ettertraktede hovedrollen. Siden har Hagen levd med «Thor», som han kaller ham, på mange plan. Han har lest bøkene hans, snakket med familien hans og folk som kjente ham.

- Du får så mange forskjellige svar. De sier: «Thor, han var jo så utadvendt og vinnende». Andre sier: «Han var jo så rolig og kontrollert og tenkende». Det er tydelig at han hadde et stort spenn.

- Men familien hans har sett filmen, og er fornøyde med din tolkning?

- Jeg er veldig takknemlig for det. Jeg er ikke redd for å komme med nye tanker om Thor, men hvis familien hadde følt at det de så var veldig fremmed, så hadde jeg syns at det var veldig dumt, sier Hagen, som medgir at dette har vært en spesiell sommer: Å gå og vente på en stor filmpremiere som dette.

- Jeg vet ikke om jeg er så «urolig», men det har jo ligget der hele tida. Jeg merker jo at det er noe som snart skal skje. Det er klart jeg er spent på hvordan folk der ute vil respondere på min tolkning av Thor. Dette har vært et stort arbeid som betyr veldig mye for meg, et spesielt prosjekt. Og jeg er ikke ferdig med dette prosjektet før det har vært der ute i verden og møtt folk, sier Hagen, som ennå ikke har sett filmen helt ferdig.

- Men jeg skal få sett den før premieren. Det kan jo være en røff opplevelse å se seg selv i en ferdig film for første gang. Det kan være greit å ha tygd litt på den først.

- Hvilken scene i filmen likte du best selv?

- Det mest spektakulære under innspillingen var jo å være ute på havet på den flåten. Jeg husker da vi spilte inn den scenen der flåten drar ut fra Peru, og vi i «mannskapet» var alene på flåten for første gang. Jeg tror det var da det gikk opp for meg hvor potensielt krevende en slik setting er. For det ble ganske fullt på den flåten! Det var ikke noe sted å gjemme seg. Hva tenkte de på, de som gjorde dette, de som ble med på dette? Thor er jo én ting, han hadde jo tenkt på det en stund. Men de karene hans, de som bare sa: «Jeg blir med». Så hva var planen, liksom? «Vi driver utover og så prøver vi å treffe noen øyer som er veldig, veldig små, i det store Stillehavet». Det er jo en helt fantastisk historie!