Skogvokter‘n i badet
Jørgen Roll, festivalsjef Norwegian Wood
Hvem er du?
- Jeg er en musikkinteressert gutt på 54 år. Jeg kommer fra Blommenholm i Bærum hvor jeg fremdeles bor.
Du har holdt på med festival i over 20 år. Hva er det som driver deg?
- Musikkinteressen. Det er egentlig gøy selv om det er slitsomt rett før festivalen starter.
Hva slags personlige egenskaper må man ha for å lede en festival?
- Ståpåvilje, engasjement og interesse for det man driver med. Og utholdenhet.
Du virker stresset nå, hvordan har du det rett før en festival starter?
- Det er veldig mye å huske på. Dessuten er det en stor omverden rundt festivalen. Jeg får spørsmål om alt mellom himmel og jord - alt fra haugevis med spørsmål om gratisbilletter til om man rekker nattoget til Bergen etter Kaizers.
Blir du glad når dere får konkurranse fra andre festivaler i Oslo?
- Det har dukket opp ganske mange i løpet av de årene vi har holdt på. Vi kan ikke være den eneste festivalen i verden.
Hva synes du om de nye festivalene, Kollen og Over Oslo?
- Over Oslo har laget en fin festival på et fint sted. De booker artister som passer stedet. Kollen skal bli spennende å se. De satser skikkelig, det er tøft gjort.
Tror du folk kan bli mette av festivaler når de kommer så tett som de gjør i sommer?
- Det er vanskelig å si. Det er jo også masse svære enkeltkonserter på Valle Hovin og Telenor Arena. Men bare det er bra, kommer vel folk.
Hvordan vil du beskrive gjennomsnittspublikummeren på Norwegian Wood?
- Det er veldig sammensatt. Laleh, Kaizers og James Morrison trekker for eksempel et yngre publikum enn Tom Petty. Så har vi Youngwood for skoleelever og Gramo Underwood for norske up and coming- band.
Av de andre store festivalene i Oslo, hvem velger du i år?
- Jeg har tenkt å se First Aid Kit på Øya. Utover det har jeg ikke lagt noen planer for sommeren.
De store festivalene er i dag veldrevne selskaper, der det meste er planlagt ned til minste detalj. Hva har dette å si for atmosfæren på festivalområdet?
- Jeg håper ikke bedre organisering går ut over atmosfæren. At det legges mer til rette for publikum har også med sikkerhet å gjøre.
Hvordan har festivalmarkedet endret seg de 20 årene du har holdt på?
- Musikkbransjen har utviklet seg voldsomt. Det har også festivalene. Alt er bedre organisert og på stell. Det er kommet forskrifter og retningslinjer på de fleste områder.
Hva er ditt beste festivalminne på Norwegian Wood?
- Jeg tror det må være Bob Dylan i 1998. Det var antakeligvis den flotteste Dylan-konserten på norsk jord.
Den største skuffelsen?
- Da vi måtte avlyse konserten med Neil Young etter at han hadde kappet seg i fingeren.
Hvorfor er det ingen kvinner som leder de største festivalene i byen?
- Vi har tre jenter som festivalsjefer i Norwegian Wood. Anne på Youngwood, Karianne på Gramo Underwood og Maria som er stabssjefen vår.
Har du drømt om å spille for et stort publikum selv?
- Min trang til å stå på en scene ble kurert av å gå ut med en mikrofon foran 8.000 mennesker og dra i gang en bursdagssang for deLillos. Jeg var så nervøs at jeg ikke husker noe av det.
Hvor lenge kommer du til å holde på?
- Vi tar en kamp av gangen!
Tar sjansen i Kollen
Pål Jakobsen, bookingsjef Kollen
Hvem er du?
- Jeg er en musikkinteressert journalist som startet eget firma sammen med noen venner for en del år tilbake. Vi har jobbet masse med ulike musikkprogrammer på TV. I 2007 startet vi Døgnvill i Tromsø. I dag står vi også bak Rått og Råde i Stavanger.
Hvorfor vil du starte festival i Oslo?
- Jeg tror alle har en drøm om å gjøre noe stort i Kollen. Vi er fryktelig dårlige skihoppere, så det måtte bli noe annet. Med nyoppusset anlegg og folkefesten under Ski-VM i fjor, syntes vi Kollen skilte seg ut som det beste stedet å starte en festival. Vi så også at de største artistene ikke hadde noen festival å spille på i Norge.
Dere reklamerer allerede med at dere er den største festivalen i Norge. Er målet å tjene store penger?
- Hvis penger hadde vært drivkraften, hadde vi drevet med noe helt annet. Vår drivkraft er å gi publikum enda større og bedre festivalopplevelser.
På Kollenplakaten står navn som Alison Krauss, Kiss og Vinni. Hvem er det egentlig dere ønsker å nå ut til?
- Vi vil lage en festival for folk i alle aldre - en festival der hele familien kan gå sammen. Derfor har vi valgt å ha et stort spenn i programmet.
Booker du ut fra egen musikksmak?
- Jeg har ingen idé om å misjonere min egen musikksmak i Kollen. Men jeg liker mye av det som står på programmet i år.
Hva hører du på selv?
-Hvis jeg skal velge ett band, svarer jeg Radiohead. Det er kanskje et fryktelig trist og kjedelig svar. Jeg hører naturligvis på mye annet også. I disse dager går det i First Aid Kit, Chromatics og «Watch The Thone» med Kanye West og Jay-Z.
Kan fire store festivaler overleve i Oslo på sikt?
- Det handler ikke bare om konkurranse mellom festivalene. Vi er del av et større bilde. Jeg tror ikke publikum blir lei av musikk eller kultur, men vi konkurrerer like mye med fornøyelsesparker, store sportsarrangementer og andre aktiviteter som internt mellom festivalene.
For snart 40 år siden ble Ragnarock arrangert i Kollen. På scenen sto blant andre bandet Saft og felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa. Kontrasten til årets festival virker å være stor. Ser du likevel noen likhetstrekk?
- Ragnarock hadde også en veldig bred profil... og de lyktes med å skape en folkefest som satte dype spor. Vi håper å gjøre det samme. Men mye har skjedd på disse årene. Det vil ikke komme en politimann på scenen klokka ti som sier: «Nå er det nok bråk!»
Av de andre store festivalene i Oslo, hvem velger du i år?
- Jeg kommer til å gå på Øya for å se Björk.
Kollenfest selger hotellpakker. På den andre kollen tilbys gourmetmiddag. Er det å gå på musikkfestival blitt et middelklassefenomen?
- Jeg vet ikke om jeg har forutsetninger for å uttale meg om det. Nordmenn stiller høye krav til komfort. De dyreste rommene går først når folk bestiller seg sydentur. Men jeg tror de fleste har råd til å få med seg en festival hvis de har lyst.
Hvorfor er det ingen kvinner som leder de største festivalene i byen?
- Det tror jeg er tilfeldig. Vi har nå mer enn 50 prosent kvinnelige ansatte, deriblant lederen vår i Stavanger. Festivalene ville blitt triste greier uten dyktige kvinner.
Hvem er det egentlig som starter festival? Mislykkede musikere med markeringsbehov?
- Her skiller jeg meg sikkert fra andre i bransjen. Jeg har aldri spilt i band, og innså svært tidlig at mine musikalske evner var særdeles begrenset. Men det kan godt være at jeg og mine kolleger føler oss truffet av påstanden om markeringsbehov. Vi håper jo definitivt at det vi lager skal bety noe for andre - så ja.
Ville du satt pengene på at dere er i Kollen også om ti år?
- Ja, jeg tror det - jeg har vel allerede gjort det.
Allsangsjefen på Grefsen
Lars Petter Fosdahl, festivalarrangør Over Oslo
Hvem er du?
- Innflytter fra landet. Bosatt på Grefsen, mellom by og skog. Jobber som fotballagent, gift og far til to rockegutter. Og nå altså festivalarrangør på andre året.
Hvorfor startet du Over Oslo?
- Min arrangørpartner Thorkild Gundersen og jeg hadde lyst til å lage en byfestival som vi selv ønsket å besøke. Stor nok til å lokke de største norske artistene på scenen, men ikke større enn at publikum opplevde intimitet og komfort. Og så lå Grefsenkollen der og nærmest ba noen om å gjøre dette.
Dere kaller dere feelgoodfestivalen, hva betyr det?
- For Thorkild og meg er feelgood i denne sammenhengen fire ting: Musikk, spektakulære omgivelser, lite køer og topp utsikt til scene. Alle sanser får seg en behagelig dusj hos oss. Derfor har vi ikke en målsetting om å bli den største festivalen, men vi skal være den hyggeligste.
Tror du alle festivalene vil overleve?
- Både Norwegian Wood og Øya har vist seg å være slitesterke og det er all grunn til å tro at de vil stå et langt løp. Jeg tror også det er plass til begge «Kollen-festivalene». Men det er klart: Jo større ambisjoner du har, jo større er fallhøyden. Selv føler vi at vi har et komfortabelt volum nå og kjører garantert i 2013.
Kan folk bli mette av festival når de kommer så tett i sommermånedene?
- Det er ingen tvil om at Oslopublikummet blir forholdsvis bortskjemt på store kulturopplevelser i 2012. Og det er en risiko for at tilbudet innenfor populærmusikk kan bli for voldsomt. Men vi har ikke merket det på billettsalget ennå.
Hvordan vil du beskrive gjennomsnittspublikummer på Over Oslo?
- Vårt publikum er nok litt eldre enn på Øya og kanskje litt yngre enn på Norwegian Wood. Vi kiler oss inn et sted mellom dem. De hører på P3 og P4.
Hva slags musikk hører du på selv?
- Jeg er et produkt av 80-tallet, dessverre. Men jeg jobber med saken!
Var det du som ville ha Teigen i år?
- Vi ønsket vel å lage en gedigen fest, rett og slett. Et Allsang på Grefsen med en ikke ubetydelig dose ironi. Sånn sett skiller fredagen seg ut i programmering fra de andre dagene. Det er noen mil fra John Olav Nilsen & Gjengen til Jahn Teigen. Men Teigen er en viktig del av norsk musikkhistorie og fortjente en stor opptreden på en Oslo-festival.
Av de andre store festivalene i Oslo, hvem ville du valgt i år?
- Galskapen til festivalen på den andre kollen appellerer til nysgjerrigheten og det er alltid spennende å gå på Øya. Men rent musikalsk hører jeg nok hjemme på Norwegian Wood.
Kollen selger hotellpakker. Dere tilbyr gourmetmiddag. Er det å gå på musikkfestival blitt et middelklassefenomen?
- Ikke nødvendigvis. Jeg tror rett og slett folk prioriterer fellesopplevelser i større grad enn tidligere - og at vi er blitt kresne på hva som tilbys oss. Vi ser at trerettersmiddag og vinmeny er populært for noen av dem som går på vår festival. Men 90 prosent av vårt festivalpublikum spiser ikke middag først.
Hvilken artist vil du ha på toppen av plakaten neste år?
- Jeg drømmer om at Tom Waits ringer og sier «I like your spectacular venue». Men det blir nok heller det beste fra Norge og Skandinavia.
Hvorfor er det ingen kvinner som leder de største festivalene i byen?
- Det er vel kanskje en guttegreie å være festivalgründer - eller gründer i det hele tatt? Det er jo en tanke galskap dette her. Kvinner har vel trolig mer vett i skallen.
Du har selv spilt i band. Er festivalarrangører stort sett mislykkede musikere?
- Den selvransakelsen vil jeg helst ikke foreta. De som starter festival har vel enten et stort musikk-gen eller et arrangør-gen. For meg er nok det viktigste at jeg har lyst til å skape en flott fest.
Førstemann til Øya
Jonas Prangerød, PR-sjef Øyafestivalen
Hvem er du?
- Jeg jobbet tidligere på So What! og var en av de første som løste billett da Øya startet opp på Kalvøya. I 2004 ble jeg fast ansatt. Samtidig har jeg booka band på Last Train. I dag jobber jeg med PR, informasjon og mye annet for festivalen.
Hvem er det egentlig som starter musikkfestival? Mislykkede musikere?
- Nei, det tror jeg ikke. De som startet Øya hadde et brennende ønske om å formidle noe av sin lidenskap for musikken, uten at de nødvendigvis hadde så stort behov for å bli sett på ei scene sjøl. Flere av oss har aldri kommet oss inn i et øvingslokale engang.
Hva er suksessoppskriften til Øya?
- At det forhåpentligvis merkes at vi bryr oss om musikken vi presenterer og at vi klarer å inkludere så mange dyktige og interesserte folk, samarbeidspartnere, frivillige, musikkmiljøer, spillesteder og artister i vår festival.
Setter dere pris på at det kommer flere festivaler til Oslo?
- Jeg tror det er sunt med konkurranse. Det skjerper oss, og det er helt naturlig at festivaler kommer og går.
Synes du de nye er nyskapende?
- Det er i hvert fall spennende at nye områder tas i bruk. Steder som kan gi festivalene en egen identitet. Vi er bynære og drar nytte av å ligge tett på klubbene og Oslos kulturtilbud. De andre kommer til å lene seg på andre ting.
Hvem ser du som den største konkurrenten for dere?
- Vi har aldri sett de andre Oslo-festivalene som store konkurrenter. Spredningen har vært stor nok i profil og tid til at det ikke har vært et betydelig problem.
Tror du Kollen vil overleve?
- Jeg er ikke spesielt god til å gjette levetiden til ulike festivaler. Det tar alltid tid å bygge opp en festival, og jeg tror ingen kan gi et godt svar etter bare ett år om hvor lang levetiden blir.
Et dagspass koster over 700 kroner. Kollen selger hotellpakker. På den andre kollen tilbys gourmetmiddag. Er det å gå på musikkfestival blitt et middelklassefenomen?
- Jeg opplever ikke at festivaler er et ekskluderende middelklassefenomen. Billettprisene henger sammen med innholdet. En øyabillett koster omtrent det samme som en enkeltkonsert på Valle Hovin. Jeg tror folk synes det de får igjen er verdt prisen.
Hvem er gjennomsnittspublikummeren på Øya?
- Han eller hun er i siste halvdel av 20-årene. Bor i Oslo eller Akershus og betegner seg selv som kultur- og musikkinteressert. En stor andel har høyere utdanning. Det er også vårt inntrykk at den typiske øyapublikummeren går mye på konserter hele året.
Er det derfor publikum på Øya sjelden tar av?
- Siden vi har et litt voksent publikum, kan det nok hende at konsertopplevelsene er litt annerledes hos oss enn på festivaler med mange 16-17-åringer.
De store festivalene er i dag veldrevne maskinerier, der det meste er planlagt ned til minste detalj. Har dere tenkt at Øya er blitt vel satt og at dere må gjøre noe nytt nå?
- Jeg tror publikum synes det er betryggende at bandene som står på plakaten faktisk kommer og spiller. Vi forsøker å involvere oss i nye sidearrangementer og leter stadig etter nye prosjekter som kan knyttes direkte opp mot festivalen. Og så er det alltid ny musikk som vi ønsker å presentere. Hvis man ønsker anarki og uforutsigbarhet er det nok av festivaler i Europa å ta av.
Av de andre store festivalene i Oslo i sommer, hvem ville du gått på?
- Jeg skal se Tom Petty på Norwegian Wood. Lenger har jeg ikke kommet i planleggingen.
Hvis du kunne velge fritt, hvem står øverst på plakaten neste år?
- Jeg ender alltid opp med å ønske meg for lengst oppløste band som Talking Heads. Men det er umulig. Det finnes fremdeles band som ikke lar seg gjenforenes for penger.
