Woody Guthrie: folkesanger, låtskriver, musiker, forfatter. Fullt navn Woodrow Wilson Guthrie. Født i Oklahoma i 1912. Ga ut selvbiografien «Bound For Glory» der det gikk fram at han ikke kom overens med landeiere som utnytter omreisende arbeidskraft, folk som banket opp japanske arbeidere dagen etter Pearl Harbor, andre omstreifere som ville ha raseskilte godsvogner når de hoppet på et tog - og folk med såkalt høy moral generelt. Et individ i nærkontakt med kampen, konfliktene, opp- og nedturene til fagforeningene. Med nær tilknytning til kommunistpartiet.
Dette er ikke noe vi har fra en alminnelig Wikipedia-artikkel, men et sammendrag fra en vaskeekte FBI-profil, datert 3. august 1950. Woody Guthrie ble nemlig regnet som en folkefiende. «This machine kills fascists» sto det på et klistremerke på gitaren hans. Men i 2009 sto Bruce Springsteen og Pete Seeger og sang Guthries «This Land Is Your land» ved en av innsettelsesseremoniene for Barack Obama som USAs nye president. «This Land Is Your Land» er blitt Amerikas uoffisielle nasjonalsang, en sang som forener så godt som hele nasjonen - i alle fall så lenge man utelater de mest omdiskuterte versene, der Guthrie tok avstand fra den private eiendomsretten.
- Hvorfor snakker vi om Woody Guthrie så mange år etterpå, spurte Bruce Springsteen i sin mye omtalte forelesning om populærmusikk på festivalen South By Southwest i Texas i vår, og fortsatte: - Han hadde aldri en hit, solgte aldri til platinum, turnerte aldri på store arenaer. Springsteen forklarer at Guthrie åpnet opp en ny verden i sangene sine. Der han sang ut mot overmakten. I sanger som forente nasjonen på tvers av alle kulturelle og rasemessige skiller. Og som åpnet utsikten til en ny horisont.
Hvordan kan vi forsøke å si noe nytt om Woody Guthrie? Det er jo gjort så flott før, av Bob Dylan i hans «Memoarer del 1». Han skriver om da han fikk høre fire gamle 78-plater med Woody Guthrie høsten 1959. Og ble helt lamslått: «Å høre disse sangene fikk det til å gå rundt for meg. Jeg følte trang til å gispe, det var som om jorden åpnet seg». Dylan beskriver Guthrie som poetisk, tøff og rytmisk. Stemmen var som en stilett. Sangene sveipet over all menneskelig erfaring. Han rev i filler alt som sto i veien for ham. Dylan bestemte seg for å bare synge sanger av Guthrie i fortsettelsen, men begynte fort å skrive egne sanger likevel. Som «Song To Woody»: «I‘m singing every song/But I can‘t sing enough/Cause there‘s not many men/Done the things that you done».
Woody Guthrie sang om kjærlighetens trange kår, om liv og lyst, men også om det økonomiske krakket i 20-årene, og tørken i 30-årene. Samtidig som han lagde barnesanger. Selv var han løsarbeider fra 14-årsalderen. Han begynte å spille for småpenger på gata og på kafeer i hjembyen Okemah i Oklahoma. Under den store depresjonen på 30-tallet flyttet han til Texas og stiftet familie. For en forsørger var dette intet blivende sted. Sandstormene feide over Texas etter lang tids ekstrem tørke, ødela alle avlinger, og hele arbeidsmarkedet. Woody Guthrie dro videre til California. Han gikk, han hoppet på tog, han opplevde Amerika på nært hold. Det er dette omflakkende livet som skapte legenden Woody Guthrie. Sammen med møtet med alle de fattige omstreiferne som kom til California for å jobbe i høysesongen, og var uønsket resten av året. Han møtte mange som var verre stilt enn ham selv, og ble sterkt preget av forholdene mange måtte finne seg i. «Dust Bowl Blues» het det første ordentlige albumet han lagde. Sannsynligvis tidenes første konseptalbum.
Neil Young har spilt inn «This Land Is Your Land» på sitt nye album «Americana», et album der han vil vise at gamle amerikanske sanger fra skolesangboka fortsatt er like relevante som før. I det han kaller et land med store økonomiske og kulturelle utfordringer. Det var Neil Young som holdt talen da Guthrie ble innlemmet i den amerikanske Rock ‘n‘ Roll Hall Of Fame i 1988. Han fortalte om å finne ut hvem han selv ville være, han som veivet rundt på scenen, som reiv og slet i gitarstrengene mens han gikk ned på kne, men også den lille mannen med akustisk gitar som sang om hvordan han hadde det inni seg, og om verden rundt. Young mente at alt dette begynner med Woody Guthrie. Han føler seg overbevist om at sangene vil vare evig, og at «This Land is Your Land» er en sang som en gang kommer til å bli framført på andre planeter. Bob Dylan skriver på sine sider at Woody Guthrie ikke kunne avskrives som gammeldags allerede da han oppdaget ham i 1959, men at han tvert imot foregrep begivenhetens gang.
Woody Guthries evige aktualitet understrekes av et par plateprosjekter fra moderne tid, der en rekke etterlatte tekster er blitt spilt inn av nyere rockeartister. Billy Bragg slo seg sammen med gruppa Wilco og ga ut to album kalt «Mermaid Avenue», som nettopp er nyutgitt sammen med enda 17 sanger de ikke fikk plass til i første omgang. I vår kom et tilsvarende prosjekt fra New Multitudes, ei supergruppe med Jay Farrar fra Son Volt og Yim Yames fra New Morning Jacket i spissen. Til tross for 50 års opphold mellom tekst og musikk får gruppa det ferdige resultatet til å høres organisk ut, og helt tidsriktig. Riktignok skrives ikke tekster som «My Revolutionary Mind» så ofte lenger. Mannlige sangere i dag legger ofte vekt på andre ting hos jenter enn at de skal være «progressive», «svært liberale», «sosialt bevisste» og «slett ikke reaksjonære».
Woody Guthries påvirkning begrenset seg ikke til de gamle sambandsstatene. Åge Aleksandersen forteller at de første platene han spilte var med Woody Guthrie og Chuck Berry. Guthrie var et stort forbilde for hele det norske visemiljøet med Lillebjørn Nilsen i spissen. Og Øystein Sundes «Jaktprat» er vel egentlig en humoristisk utgave at Guthries «Talking Dust Bowl Blues».
I forbindelse med jubileet kommer neste uke utgivelsen «Woody At 100», med et praktverk av ei bok, og tre CD-er med mange av hans mest kjente sanger. Seks av dem har aldri vært utgitt offentlig før, inkludert hans første innspillinger fra 1937. De moderne strømmingskanalene har uoversiktlig mange album med Guthrie. Mange sanger går igjen i forskjellig innpakning, men likevel er det et imponerende livsverk som ruller forbi som et uendelig langt godstog. Vi anbefaler også spillefilmen «Bound For Glory» fra 1976, der Keith Carradine spiller Woody Guthrie. Den kan sees i sin helhet på YouTube. Kanskje ikke helt lovlig, men så spøkte også Guthrie med opphavsretten i et sanghefte han ga ut sammen med sin radiopartner Lefty Lou: «Alle som synger disse sangene uten vår tillatelse vil være gode venner av oss, for vi bryr oss ikke. Publiser dem, syng dem, swing til dem, jodle til dem. Vi skrev dem, fordi vi hadde lyst». Sånn skal det være.
Woody Guthrie
«Woody At 100»
Smithsonian Folkways
