Madonna har forarget Vatikanet, amerikanske presidenter, Pepsi Cola og Kristelig Folkeparti. Hvorfor skulle det russiske statsapparatet slippe unna?
Rettssaken mot de tre jentene fra den russiske gruppa Pussy Riot er sannsynligvis det mest bemerkelsesverdige som har skjedd i popmusikken i moderne tid. De risikerer sju års fengsel for å ha sunget ut mot den russiske presidenten, angivelig fordi det skjedde i en kirke. En rekke artister fra hele verden har protestert mot det absurde opptrinnet, men ingen har gjort det så tydelig som Madonna denne uka. Når en av verdens største popstjerner går på scenen i hjembyen til gruppa og tar avstand fra fengslingen, er det en sterk symbolhandling. Det fine med Madonna er at vi kunne være så godt som sikre på at dette ville komme til å skje.
- Jeg synes kunsten skal være politisk. Kunsten har historisk sett alltid reflektert hva som foregår i samfunnet. For meg er det vanskelig å skille mellom å være artist og å være politisk, sa Madonna før konserten i Moskva denne uka. Så gikk hun på scenen i finlandshette, som Pussy Riot pleier å bruke, med navnet på gruppa skrevet over ryggen. Og holdt en engasjert forsvarstale for dem. Den russiske visestatsministeren Dmitri Rogyzin reagerte spontant på Twitter: «En tidligere h ... forsøker alltid å belære andre om moral så snart hun blir eldre. Spesielt på turneer i utlandet». Skjellsordet er forkortet, Madonnas navn er ikke nevnt, men meningen virker klar nok.
Madonna handler altså ikke bare om sex. Selv om hun har gjort sitt beste for å få det til å se slik ut. Hennes pågående «MDNA»-turné har skapt store overskrifter på mange stoppesteder. En fredskonsert i Israel ble anklaget for å være for passiv i forhold til konflikten med Palestina. Det var også her hun for første gang viste videoen som provoserte den franske nasjonalistlederen Marine Le Pen. På storskjerm ble Le Pen portrettert med hakekors i panna under framføringen av sangen «Nobody Knows Me». Le Pen truet med søksmål hvis opptrinnet ble gjentatt under konserten i Frankrike. Madonna var jo bare nødt til å leve opp til truslene. I tillegg satte hun opp en ekstra intimkonsert i Paris, der hun bruke mye av kvelden til å forsvare seg. Til tusenkroners billetter. Vi må jo bare elske det. Så lenge vi slapp å betale tusen kroner selv.
Madonna har vist en egen evne til å irritere omgivelsene i snart 30 år. «Et overraskende glatt og overfladisk produkt», skrev jeg selv da hun slo gjennom for alvor med «Like A Virgin» i 1985. «Hun er et mareritt. Karrieren hennes er over. Turneen har vært en katastrofe, og det kunne ikke skjedd ei større f¤%#e», sa Elton John til å begynne med denne uka. Elton og jeg er bare smågutter i forhold til maktmenneskene hun har terget på seg i årene imellom.
Madonna selv forklarer at en artist må dissekere og dekonstruere gamle oppfatninger. Hele Madonna-figuren har provosert katolske ledere helt fra starten, fra navnet til symbolene hun omgir seg med. Det begynte å bli alvor med sangen «Like A Prayer» i 1989. Videoen til denne religiøst betonte gospelsangen inneholdt en scene som kan tolkes som at Madonna har seg med en helgen. Hun ble sterkt fordømt av Vatikanet. En stor reklameavtale med Pepsi ble kansellert. Det vil si, hun fikk sikkert pengene, men slapp å gjøre reklame. Dette var likevel bare en liten forsmak mot neste episode: «Justify My Love» i 1990.
«Fattig er mennesket hvis glede er avhengig av andres tillatelse», synger hun, riktignok på engelsk, i «Justify My Love». Videoen til denne sangen viser Madonna i undertøyet. Hun kysser både menn og kvinner. Leker seg med alle tenkelige tabuer - biseksualitet, fetisjisme, sadomasochisme. MTV i USA nektet å vise kortfilmen, MTV i Europa gjorde det bare etter midnatt, NRK ikke i det hele tatt, men da TVNorge kunngjorde at de ville sette på videoen i god sendetid begynte bråket. Kristelig Folkepartis nestleder Jon Lilletun truet med at TVNorge i så fall kunne se langt etter å få konsesjonen for TV 2, som halve Medie-Norge siklet etter den gangen. TVNorge trakk seg i siste liten. Ikke på grunn av presset, ifølge kanalsjef Hallvard Flatland, som selv mente videoen var «uappetittlig». Oppstusset skadet ikke akkurat interessen for «Justify My Love», som ble en stor hit i Norge. Men TVNorge fikk ikke konsesjonen sin uansett.
Og sånn går nå årene. Singelen «American Life» kom ut like etter invasjonen i Irak i 2003. Sangen handler om amerikanske krav til konformitet, men videoen kan vanskelig tolkes som annet enn en innlegg mot krigens ødeleggelser, at den ikke ville føre noe godt med seg. Selv om Madonna selv sa at den verken var mor USA eller Irak, bare for fred. Den slutter med at hun kaster en granat i fanget på George W. Bush, som oppdager at det bare er et fyrtøy, og tenner en sigar. Videoen ble etter hvert redigert, med de mest provoserende scenene fjernet.
Ikke alle aksjonene til Madonna har vært like vellykket. Mange artister synes det er pinlig når det dukker opp gamle nakenbilder, tatt lenge før stjernestatusen ble et faktum. Ikke Madonna. Hun slo sterkt tilbake. Med å selv gi ut boka «Sex», med en rekke bilder av sangeren naken, og et bilde der hun suger på Naomi Campbells tå. Vakuumpakket i plast, siden et glimt av innholdet kanskje ikke hadde stimulert kjøpelysten. «Mer tåpelig og pervers enn provoserende og erotisk,» mente New York Times. Boka ble beslaglagt i Japan, men tillatt i Norge. «Sex» er ikke blant Madonnas vesentligste provokasjoner. Heller ikke da hun på «Confessions»-turneen i 2006 framførte den gamle balladen «Live To Tell» hengende på en lystavle som så ut som et stor kors. «Denne gangen har hun virkelig gått for langt. Hun burde vært lyst i bann», sa en talsmann for paven i Rom. Verden gikk ellers sin vante gang. Men «glatt og overfladisk» har ikke Madonna vært siden 1985.
geir.rakvaag@dagsavisen.no
IKKE NOE HER
IKKE NOE HER HELLER
