Ekeberg- restauranten
Kongeveien 15
Tlf 23242300
Mat 4
Meny 2
Miljø 6
Pris 4
Service 4
Tidligere i sommer kunne anleggsmaskinene omsider rykke inn og påbegynne arbeidet med den 255 mål store skulpturparken. Etter høylytte protester og klagerunder fra miljøvernere og deler av lokalbefolkningen trakk utbyggeren til slutt det lengste strået. Neste høst kan eiendomsinvestor og kunstsamler Christian Ringnes sende ut invitasjonene til den store åpningsfesten.
Det er vanskelig å se for seg en mer passende ramme for feiringen enn Ekebergrestauranten, den fredede funkisbygningen som Ringnes kjøpte og totalrenoverte for ti år siden og som nå blir liggende midt i smørøyet. Med plass til 180 gjester og stor utendørsservering med panoramautsikt over hele byen er Ekebergrestauranten allerede et populært utfartssted for både langveisfarne og kortreiste turister. I dag er adkomsten ikke like enkel, men med planer om en egen gondolbane fra sentrum kan Ekebergpark skulpturpark fort bli en av byens aller mest besøkte turistattraksjoner.
Men turister som blir som kjent også sultne, ikke minst når de plutselig befinner seg ute i den frie natur og må tråkle seg fram i ulendt terreng for å finne fram til alle skulpturene som er utplassert i skogen. Så hva kan de vente seg når den åndelige føden er vel overstått og magen rumler etter noe mer håndfast?
Noen andre alternativer enn Ekebergrestauranten finnes ikke her oppe i åsen, med mindre de besøkende har vært så forutseende at de har tatt med seg egen picnick-kurv eller smurt med seg en matpakke fra hotellet. Ekebergrestauranten er for øvrig kjent for å ha et av byens beste gourmetkjøkken, og hvis reisebudsjettet er litt mer enn normalt romslig skulle det være gode muligheter for å bli traktert som en konge.
Men da Byløvene var på besøk satt de aller fleste turistene utendørs, mens det nesten var tomt inne. Sikkert fordi det er langt rimeligere enn å spise lunsj fra à la carte-menyen på restauranten, men også fordi uteserveringen har et uslåelig fortrinn: Den fantastiske utsikten. Ingen annen uterestaurant i Oslo kan vise til noe lignende. Er du riktig heldig finner du et ledig bord helt ytterst på kanten, hvor du kan innta din lunsj mens du studerer byen i fugleperspektiv.
Å si at det er en vakker utsikt vil være en sterk overdrivelse. Foreløpig ser den såkalte Fjordbyen mest ut som en eneste stor byggeplass, med et virvar av anleggsmaskiner, brakker og kraner og halvferdige bygg så langt øyet rekker. Fra den nye bydelen Sørenga ved foten av Ekebergåsen, via Barcode-byggene og den nye bydelen Tjuvholmen som fortsatt er under oppføring, til fasaden på Det Kongelige Norske Slott - for anledningen pakket inn i presenninger og stillaser. Det aller hesligste innslaget er det likevel Statens vegvesen og Bjørvikatunnelen som står for, med fire gråmøkkete betongtårn som ser ut som skorsteiner fra et krematorium.
I rettferdighetens navn, med et kraftig teleobjektiv kan en sikkert finne et yndig postkortmotiv i alt kaoset. For eksempel cruiseskipene som legger fra kai fra Vippetangen og glir sakte forbi Hovedøya og ut videre i fjorden. Eller et utsnitt av Snøhettas prisbelønte operabygg i Bjørvika. En europeisk hovedstad på godt og vondt, rammet inn av fjord, skogkledde åser og skykledd himmel. For en langveisfarende turist er det sikkert et syn av de sjeldne og en turistattraksjon i seg selv.
I så pittoreske omgivelser skulle en håpe at Ekebergrestauranten også slo på stortromma og ga oss en lunsjmeny i samme stil. Men dessverre er det akkurat som om restauranten ikke klarer å frigjøre seg fra gammelt tankegods om hva lunsjmenyer her oppe på berget nødvendigvis må inneholde. Til å være en av byens beste gourmetrestauranter er det merkelig at utemenyen ikke er mer spennende. Her er både rekesmørbrød, hamburgertallerken, salat og pizza, retter som turistene som besøker Norge like gjerne kan finne på hver eneste veikro eller ferjekafé. Noen hederlige unntak er det likevel. Byløvene bestilte en tallerken blåskjell med pommes frites, som var mer enn mektig nok for en sulten lunsjgjest. For 140 kroner dessuten et rimelig kjøp. Og det smakte helt nydelig, med en asiatisk inspirert blåskjellkraft av kokosmelk, lime, chili og sitrongress og biter av gulrot og purre. Samt en stor tallerken med knasende sprø pommes frites og en skål velsmakende aioli til å dyppe i. Fra menyen bestilte vi både vin og fatøl, sistnevnte selvsagt levert av Ringnes Bryggerier. Utvalget viner på glass er bra til uteservering å være, med to røde og like mange hvite og rosé. Men hvorfor ikke slå på stortromma og tilby noen flere smaksprøver fra den rikholdige vinkjelleren?
Vi forsøkte også dagens fisk, i håp om at det var noe litt mer spenstig enn mye av det øvrige som står på utemenyen. For 270 kroner for en lunsjrett blir prisen selvsagt langt mindre turistvennlig. Det viste seg å være stekt steinbitfilet på en seng med nykål, bacon og vårløk, servert med en smørsaus og stekte poteter. En vellykket match, og fint tilberedt. Men langt fra tilstrekkelig til å mette en voksen mann etter lang formiddag på vandring i Ekebergskogen. Vi aner at den er tenkt som en del av en treretters meny, men uten en forutgående forrett blir den for smålåten. Vi ba om menyen igjen, fra en servitør som er overraskende rask på labben med tanke på at uteserveringen nå nærmest er fullsatt. Like imponert blir vi ikke av dessertmenyen, som besto av gulrotkake, brownie eller istallerken. Det er sikkert et smart trekk for å forenkle logistikken, men spenstig blir det likevel ikke. Og hvor er de norske sesongbaserte råvarene som jordbær og rabarbra, som nå er på sitt aller beste? Nei, i så fall må du inn og bestille fra restaurantens mer rikholdige meny.
Vi foretrekker å bli sittende på uteserveringen, og avslutter heller med en kopp kaffe og Kroneis fra barnemenyen. Og en siste titt på den fantastiske utsikten. Den er dessuten helt gratis.
bylovene@dagsavisen.no
