CD
«Hirundo Mares»
«Chants du Sud et du Nord»
Arianna Savall, Petter Udland Johansen med venner.
(ECM 2784395)
Pappa Jordi og mamma Montserrat Figueras dannet i 1974 ensemblet «Hesperion XX» Samme år ble datteren Arianna født. Ensemblet er fortsatt aktivt, nå under tittelen «Hesperion XXI», siden vi har gått inn i et nytt århundre, og det har ikke mistet noe av gløden og formidlingsevnen som har preget dem i snart førti år. Den eneste forskjellen er at mamma Montserrat døde i november i fjor, etter en lang kamp mot kreften. Ensemblets hovedrepertoar er musikk fra den iberiske del av Europa. Besetningen kan være fra en til tolv musikere, og kjente navn som luttspilleren Hopkinson Smith, fløytist og perkusjonist Lorenzo Alpert, og vår egen eminente lutt- og mandolinspiller Rolf Lislevand har vært framtredende medlemmer av gruppa. Pappa Jordi er ansett som verdens kanskje ledende gambist. Montserrat Figueras begynte tidlig å spesialisere seg i tidligmusikkens «mysterier», og var ved sin død fortsatt ansett som «dronningen» av katalansk og iberisk vokaltradisjon. Ekteparet står også som grunnleggere av to andre ensembler, «La Capella Reial De Catalunya» og «Le Concert Des Nations», der repertoaret er utvidet fra tidlig middelalder til sentrale deler av fransk og tysk barokk og klassisisme. Men den største og kanskje viktigste bolken er alle de historiske tema-utgivelsene.
Men tilbake til hovedartisten på ukens utvalgte, Arianna Savall, den begavede datteren, som i mange år var en del av «Hesperion», men som for noen få år siden valgte å gå egne veier, sammen med partneren Petter Udland Johansen, en norsk musiker som trakterer både hardingfele og mandolin og som bidrar med vokale innslag. De har nå laget sin første CD på ECM som de har kalt «Hirundo Mares», som på norsk kalles havsvale. Med undertittelen «Chants Du Sud Et Du Nord», vil paret vise oss skjulte skatter i folkesangtradisjonen i Norge, Catalonia og i de jødisk-spanske sefardiske balladene. Og resultatet er overveldende vakkert.
Arianna Savalls stemme er lys og velfokusert. Når hun synger så fornemmer man tydelig en fugls flukt. Hun er en mester i avfraseringer, bare hør på slutten av det andre kuttet, «Buenas Noches». Kan det gjøres lekrere? Petter Udland Johansen har en myk, lyrisk tenor som han bruker med suveren kontroll. Og de to stemmene kler hverandre som hånd i hanske. Ta Bendik og Årolilja, for eksempel. Hør hvor fint de modulerer samklangen. Eller ta den elegante «El Mariner», som forteller en historie om en jomfru fra Middelhavsområdet og en ridder fra Norden. Hun trenger silke til sitt broderi. Han tar henne med på sitt skip. Hun vil til land. Han nekter. Han har funnet henne han har søkt i sju år. Han er nemlig konge av England. Jeg må innrømme at jeg var ganske fremmed for dette repertoaret. Men takker for anbefalingen å lytte til den. For det har vært en sann fornøyelse fra ende til annen. Og det som også er et medvirkende element til den medrivende opplevelsen det har vært, er de herlige og musikalsk kreative arrangementene. Stort sett foretatt av hovedpersonene selv, og som framføres med varme og overskudd av hele gruppa, som ellers består av Sveinung Lilleheier på gitar og dobro, Miguel Àngel Cordero på kontrabass og perkusjonisten David Mayoral som trakterer små sølvklokker og andre relativt uvanlige, men høyst delikate medlemmer av dette omfattende instrumentariet.
Som dere forstår inneholder denne utgivelsen fra ECM «Hirundo Mares» med Arianna Savall, Petter Udland Johansen og venner, noe av den mest vemodig vakre og samtidig livsbejaende overskuddsmusisering jeg har lånt øre til på veldig lenge. Det skyldes ikke minst Savalls stemningsfulle harpespill i hennes egen «Le Chant Des Étoiles» og den sprelske versjonen av «Ormen Lange». En sikker vinner når årets plater skal kåres.
