«Love and longing» - sanger av Dvorak, Ravel og Mahler.
Magdalena Kozena, mezzosopran
Berlin filharmoniske orkester, Simon Rattle, dirigent
DGG 4790065 (CD)
Det var på en CD fra Deutsche Grammophon, produsert i Tsjekkia med et tsjekkisk tidligmusikkensemble, «Musica Florea». Det ble en behagelig nyoppdagelse. En ung mezzosopran fra Øst-Europa, født i Brno 1973, med en slank, egal stemme. Helt fri for det skjemmende vibratoet stemmer fra den delen av verden ofte var belemret med. Likeledes musikere som framviste en flott forståelse for musikk fra barokken. Noe som heller ikke var vanlig på den tida. Vi skriver 1996.
Det var artistansvarlige hos DGG som oppdaget damen, og som sporenstreks tilbød henne en eksklusivkontrakt med guletiketten. CD-en besto utelukkende av arier av Johann Sebastian Bach. Et repertoar som hadde fylt deres katalog helt fra LP-platens spede barndom, da legendariske Karl Richter nærmest hadde enerett på det repertoaret. Nå har jo stilen forandret seg betraktelig siden den tid, men Bachs vokalmusikk går aldri av moten, og Kozena besto prøven med glans, selv om hun møtte hard konkurranse både fra Anne Sofie von Otter og et kobbel av kontratenorer. Hun må umiddelbart ha blitt en salgssuksess, og fortsatt å være det, for hun regnes fortsatt som en av DGGs mest markante profiler. Katalogen hennes rommer 31 forskjelligartede produksjoner, som repertoarmessig spenner fra Monteverdi til Sjostakovitsj. Komplette opera og oratorie-innspillinger av Bach og Händel vandrer hånd i hånd med rariteter av Kapsberger og Myslivecek. Arier fra franske operaer, både fra klassisisme og romantikk står vel så ofte på programmet som romansesykluser av Britten, og Schulhoff. Med andre ord, vi har med en svært allsidig kunstner å gjøre.
Hennes nyeste utgivelse rommer verker av Dvorak, Ravel og Mahler. Ganske forskjelligartet musikk, som godt viser Magdalena Kozenas mangesidige talent. Men det er også en annen, og vesentlig faktor som gjør denne utgivelsen til noe helt spesielt. Nemlig Berlinerfilharmonikernes medvirkning under inspirert ledelse av Simon Rattle. Ikke minst bidrar treblåserne til at dette blir en konsert, for det er et «Live»-opptak, man sent vil glemme. Dvoraks ti «Bibelske sanger» starter det hele, og det er vakker musikk som burde være langt mer kjent. Dvoraks sangproduksjon forbindes for de aller fleste kun med en sang. Den desto mer berømte «Sanger mor lærte meg», fra «Sigøynersangene» op. 55. Men, som sagt, de «bibelske» er enkle, men inderlige sanger til tekster fra «Davidsalmene», der kanskje den mest kjente er «Herren er min hyrde». Og man føler at Kozena, som innfødt, får mye gratis når det gjelder naturlig språklig uttrykk. Når det gjelder Mahler og de fem sangene til tekster av Rückert, er jeg kanskje en smule mindre begeistret. Ikke det at hun synger dem dårlig. Men når man er bortskjemt med versjonene til Janet Baker og ikke minst Christa Ludwig, mangler hun de lange linjene og den lunheten som de to andre bringer for dagen.
Men det desiderte høydepunktet er Maurice Ravels «Scheherazade». Dette er etter min mening stor fortolkningskunst. Og her er det bare å bøye seg i støvet for det eventyrlige spillet som Berlinerne leverer. I den første av de tre sangene, «Asie», griper blåserne sjansen som byr seg med en eneste gang. Ikke bare gjennom alle de vare stemningene Ravel tilbyr dem, men også ekstasen og de heftige uttrykkene som ligger beredt. En viss sløvethet registreres også, sammen med Rattles perfekt kontrollerte tempooverganger. Helheten blir nærmest kammermusikalsk. Fløytene gjør ingen skam på hele stemningspaletten i «La Flute enchantée» heller. Og når man summerer det hele, så byr dette Ravelspillet på de utroligste orkesternyanser.
Konklusjonen min blir da, at Magdalena Kozena fortsatt er en sanger i vekst, og selv om hun ennå ikke har rundet førti og har stått på den internasjonale scenen siden hun var treogtyve, er stemmen i stadig utvikling. Hennes musikalitet virker naturlig. Lite tilgjort, med andre ord, og hun synes heller ikke å kaste seg ut i et repertoar som hun ikke føler er skapt for henne. At hun privat har slått lag med Simon Rattle og født to sønner, synes heller ikke å kaste noen skygge over sangertilværlesen.
