Huset ligger til venstre straks du har passert inngangen til båtforeningene. Hovedøya var i sin tid en del av forsvarsverket rundt Akershus festning og lavetthuset var lagerbygning for kanoner og sleder og den slags utstyr. Lavetthuset er den største bygningen på Hovedøya som ellers kan skilte med klosterruiner (cisterciensernes fra 1147) og kommandantbolig. Lavetthuset er forresten Norges største bindingsverkshus. Det ble bygd noen hundreår etter klosteret, i 1847.
Bygningen er rosarød, lang og omgitt av grønne enger og store, skyggefulle trær. Den startet som lager, men opp gjennom årene har lavetthuset også hatt mennesker. Etter andre verdenskrig ble det bygd mange små leiligheter for dem som var husløse. I annen etasje var det skolerom for elevene som bodde på øya. En bymodell av hovedstaden ble oppbevart her i flere år. Deretter stilnet det. Lavetthuset sto tomt, lenge. Så kom kunsten. Den rykket inn for fem år siden da Kunstverket Galleri begynte å arrangere sommerutstillinger i første etasje, mens kunstnerne som har atelierer ovenpå stiller ut i Hovedøya Ganggalleriet. Rett og slett i gangen. Der viser Anne Karin Jortveit, Nils Olav Bøe, Kari Steihaug, Inger Johanne Rasmussen, Jan Trygve Fløysvik og Espen Tollefsen hva de lager i stillere stunder på andre tider av året. Gangen ender i et rom som huser Hovedøya Klosterbibliotek.
Nedenunder, i det langstrakte flotte rommet, råder Frans Widerberg. Han er årets sommerutstiller og viser akvareller og litografier i utstillingen «Landskap og myter - Mystikk og ekstase». Motivene har tilknytning til Oslofjorden med fjordlandskap og solnedganger. Bilder som viser en annen side av Widerbergs kunstnerskap. Holger Koefoed skriver i utstillingskatalogen at «Motiver med tilknytning til Oslofjorden dukket tidlig opp i hans verk. Han debuterte på Høstutstillingen i 1963 med et landskap fra Torvø. Senere, fra Flaskebekk, malte han en rekke landskap med ekstatiske lysopplevelser og intense solnedganger og brede vannflater. (…) Han har også funnet motiver i selve byen - bl.a. fra Neuberggata, Stensparken og Pilestredet, men det er fjordbassenget som har betydd mest for ham.»
Hovedøya har flere bygninger, blant annet krutthus. Alle husene på øya står på byantikvarens gule liste. Når vi først er der ute legger vi turen om øyas nest største bygning, kommandantboligen. En fin spasertur over åpne sletter og inn blant store trær i skogen. Den ble reist tidlig på 1800-tallet for forsvaret, og har en eventyrlig beliggenhet. Så idyllisk, og litt i det skjulte, at det ikke tok veldig mange år før den ble brukt som sommerbolig med dertil hørende brygge. Men ikke mer skjult enn at Arjuna Dukketeater har lokket til seg publikum i løpet av de 40 årene de har holdt til i kommandantboligen. Dukketeatret, som er Norges nest eldste frigruppe, markerer jubileet i år med «Prinsessen som gikk til jordens hjerte». Øya byr på en dose kultur, fin natur og blir det for varmt er det bare å ta en dukkert. God pinse!
