Det finnes mange fronter i Syria-krigen, og imamene er én av dem. Sunnimuslimske lærde som har vendt president Bashar al-Assad ryggen, forsøker så godt de kan å styrte regimet, mens andre uttrykker sin fulle støtte til Assad i fredagsprekenen.

Religionshistoriker Frida Austvoll Nome ved Det teologiske Menighetsfakultet er i gang med et doktorgradsprosjekt om sunnimuslimske lærdes innflytelse på konflikten i Syria. Hun har fulgt situasjonen i landet tett siden 1993, og bodd i Damaskus fra 2002-2004. Nedenfor svarer hun på spørsmål knyttet til de lærdes innflytelse i konflikten mellom den syriske opposisjonen og Bashar al-Assads regime. En imam er en bønneleder, ifølge sunniislam. Betegnelsen brukes også om sunnimuslimske lærde.

Hvilken rolle spiller sunnimuslimske ledere i konflikten i Syria?

- Tidlig i opprøret var fredagsbønnen et viktig samlingspunkt for demonstrasjoner. Jeg tror at nettopp talerstolen til imamene hadde en stor innflytelse på mobiliseringen av opprørerne helt i starten. De bidrar til å fortolke konflikten gjennom sine fredagsprekener, der de uttrykker seg om hvem de mener har skyld i det som skjer, og hvordan ting bør være. Det finnes sunnimuslimske imamer som mobiliserer til demonstrasjoner mot regimet, men også dem som støtter Assad. Mitt inntrykk er at stadig flere lærde vender seg mot Bashar al-Assads regime. De lærde bidrar også med fatwaer, såkalte juridiske erklæringer, der de svarer på spørsmål fra opprørerne, eksempelvis: «Er det greit å krige i sivile områder?»

Har imamene fått større innflytelse etter at opprøret brøt ut i mars i fjor?

- Imamene har fått en annen form for innflytelse enn de hadde tidligere. Før var ytringsfriheten svært begrenset - nå uttaler de seg mye friere. Men de som våger å kritisere myndighetene, må ofte betale dyrt for det. Flere melder om trakassering fra Shabiha-militsen, noen har blitt angrepet i moskeen, flere er fratatt stillingene sine, og mange har måttet flykte til et av nabolandene. Etter at opprøret startet har mange imamer brutt ut av fryktbarrieren, og fått innflytelse på hvordan konflikten har utviklet seg gjennom å gi støtteerklæringer og taler til sunnimuslimer. Det har nylig blitt etablert en forening for sunnimuslimske lærde, Rabita ulama al-Sham, som har som mål å støtte revolusjonen og bidra til regimets fall. Noen av disse imamene befinner seg i flyktningleiren Kilis i Tyrkia, andre er fortsatt i hjemlandet.

Støtter imamene en bevæpning av opposisjonen?

- Flere sunnimuslimske imamer har vært med på å legitimere opposisjonens våpenbruk. Det finnes flere eksempler på det: En gruppe sunnimuslimske lærde har latt seg avbilde med en gruppe opprørssoldater, og lagt det ut på sosiale medier. Et annet er et bilde av en imam ute i felt med våpen i hånd. Islam er åpenbart viktig for opprøret, det ser vi gjennom symbolbruk og retorikk. Opprørerne sier de finner styrke i egen tro når de skal ut på slagmarken. Derfor er det av stor betydning hva de muslimske lærde sier om vold. Imamens rolle handler blant annet om å være et moralsk forbilde, og syrere generelt ser opp til sine religiøse ledere. I starten var potensialet for et folkeopprør til stede, men i dag har de fredelige demonstrasjonene mistet sin kraft.

Finnes det eksempler på at imamene har bidratt til å komme med fredelige og politiske løsninger på konflikten?

- Jeg har funnet mange eksempler på imamer som forsøker å få sin menighet til å ikke bruke vold i demonstrasjoner, men dette skjedde særlig tidlig i opprøret. Det finnes imamer som snakker om framtida, blant dem imam Mouaz al-Khatib. Han har uttalt til den arabiske TV-kanalen Al-Jazeera at det riktige for Syria vil være en sivil stat der sharia, muslimsk lov, kun er retningsgivende.

Tar noen til orde for en islamsk stat?

- Jeg har sett en del som tar til orde for det, men ingen har vært konkrete på akkurat hva de ønsker. Det er vanskelig å se for seg en saudiarabisk modell i Syria fordi Syria består av så mange forskjellige religiøse grupper. De har en sterk, sekulær tradisjon og innflytelsesrike opposisjonsgrupper som er venstreorienterte. Jeg tror islamsk-inspirert politikk vil være en del av det framtidige Syria, men det er lite sannsynlig at syrerne ønsker et autoritært, islamsk styresett. De ønsker mer demokrati, ikke mindre.

Tjener imamene på at konflikten er blitt stadig mer sekterisk?

- Nei, imamene tjener ikke noe på det. Et flertall av de religiøse lederne i Syria oppfordrer til å bevare den nasjonale enheten, og sier at det syriske folk må stå sammen uavhengig av religion. Samtidig finnes det eksempler på imamer som bruker et sekterisk språk, og som fører en stygg retorikk mot alawittene, sekten til presidenten. Imamen Adnan al-Arour, som nå bor i Saudi-Arabia, har uttalt følgende: «De alawittene som støtter opposisjonen går fri, men motstanderne skal senere fôres til hundene.» Jeg ser et mer sekterisk språk nå enn jeg gjorde tidlig i konflikten.

Hvor viktig er religion i Syria?

- Syria er offisielt en sekulær republikk, men religion spiller en veldig viktig rolle i hvordan myndighetene regjerer på. Regimet er bygget opp rundt en religiøs minoritet, og er tett assosiert med alawittene. Det er en av grunnene til at befolkningen ikke har hatt tillit til at regjeringen er sekulær. Assads far, Hafez, jobbet for å knytte seg til sunnimuslimske miljøer for å få politisk legitimitet, da sunniene er i flertall. Det står også i grunnloven at presidentene må være muslim.

ashild.langved@dagsavisen.no

Bøker om Syria

Frida Austevoll anbefaler følgende bøker om Syria:

The Struggle for Power in Syria: Politics and Society under Asad and the Ba‘th Party av Nikolaos Van Dam

Boka ble først utgitt i 1979. Siste utgave med nytt forord i 2011. Den gir en grundig framstilling av hvordan maktallianser i det syriske samfunnet ble bygget opp under Bashar al-Assads far, Hafez al-Assad. Boka omtaler spesielt hvordan regimet har brukt minoriteter og sekterisk tilhørighet for å skape kontroll, og for å dekke over manglende legitimitet i den sunnimuslimske befolkningen.

Hatets lovsang av Khaled Khalifa

Denne boka er en av svært få syriske romaner som er oversatt til norsk. Den omhandler et islamsk opprør mot regimet som brutalt ble slått ned i byen Hama i 1982 med tusener av drepte som resultat. Nedslaktingen i Hama har skapt frykt i Syria helt fram til 2011, og har stått som en skrekkens advarsel for alle som har ønsket å protestere mot myndighetene. Det er en hendelse som er viktig for å forstå dagens syriske konflikt.

Demystifying Syria av Fred Lawson (red)

Samling artikler skrevet av noen av de fremste fagpersonene på Syria. Boka er utgitt i 2009, og gir et bredt og forskningsbasert innblikk på spørsmål som gir grunnlag for å forstå mange av konfliktlinjene i dagens Syria. Den gir blant annet kunnskap om Baath-partiets allianser med den sunnimuslimske handelseliten, syrisk opposisjon på 2000-tallet, og regimets politikk overfor sunnimuslimske lærde.