Hellas og grekerne er blitt Europas «prygelknabe». Det er snart ingen grenser for hva selv toppolitikere og embetsfolk i Europa tillater seg å si, mens mediene kritikkløst følger opp.

Det snakkes om en mislykket stat og om folk som jobber lite og betaler enda mindre eller helst jukser med skatten. Det er ingen som sammenligninger med Hellas før og nå, og det skrives knapt noe om grekernes harde og til tider tragiske historie. Jeg jobbet som NRK-reporter i Hellas i de siste årene av juntatiden fra 1972 til 1975 og var ofte og lenge ikke bare i Aten, men også ute i landet. Deretter har det vært noen få turer. Men nå i sommer ble det en uke i Aten og deretter en uke til på en av øyene med politiske samtaler og mange vandringer på gamle og nye stier.

Hvordan er Aten nå? Den greske hovedstaden er mer enn dobbel så stor som for 40 år siden. Den er blitt en vakker by med mye, mye mer grønt og blomster enn da. Infrastrukturen er radikalt mye bedre. Flyplassen er ny og moderne, de store innfartsveiene og de store trafikkårene inne i byen er nye. Undergrunnsbanen er ny og velfungerende. Det er kort sagt lett å komme seg rundt. Tidligere kunne det være et slit.

Kulturminnene, som er den mest sentrale del av vår europeiske kulturarv, er blitt tatt vare på og rehabiliteres på måter som imponerer. Akropolis, som var i ferd med å forgå som følge av tidens tæring og forurensning, er berget. Det nye store Akropolis Museum er et arkitektonisk og kulturhistorisk mesterverk til pryd ikke bare for Hellas, men for hele Europa. Rundt om ellers i landet foregår det vedvarende arkeologiske utgravninger for å sikre vår felles kulturarv.

Folk flest da? Jeg har ikke sett alt, men noen av Atens fattigområder, og jeg har trålet øya Naxos. I byene, som på øyene og bygdene, var det for 40 år siden et fattig hverdagsliv for de aller fleste. Nå har folk adgang til offentlig vannforsyning og elektrisitet. Landbruket er for eksempel blitt mye mer effektivt enn før, og småbønder og fiskere har et bedre utkomme med et mye bedre husvære og hverdag enn da.

Et offentlig sosialt sikkerhetsnett er de siste 40 årene blitt utbygget slik at det finnes en svak grunnstruktur for en moderne velferdsstat. Vi hadde under oppholdet et lite uhell og trengte rask adgang til sykehus i en liten by. Det gikk minst like fort å få saken ordnet som hjemme, og prisen var 10 EURO.

Hvordan har alt dette blitt finansiert? Det har vært vekst, i perioder til dels god vekst, i gresk økonomi fra 1975 og fram til 2004. Regjeringsmakten har skiftet mellom venstre og høyre, men PASOK, landets sosialdemokratiske parti, har hatt makten mesteparten av tida. Noe av denne økonomiske veksten har finansiert både bygging av ny infrastruktur og fundamentet for en gryende velferdsstat. Et annet stort bidrag når det gjelder utbygging av infrastruktur, særlig i distriktene og på øyene, har kommet fra EUs regionale utviklingsfond.

Men gjennom mesteparten av denne utviklingsperioden fra rundt 1985, og særlig etter innføringen av Euroen i 2004, var ikke disse finansieringskildene tilstrekkelige. Dermed dro både greske regjeringer og private institusjoner ut på det europeiske lånemarkedet for å låne penger, først til infrastrukturprosjekter, og deretter, og det er nå det fatale skjer, til drift av stat og annen offentlig og dels privat virksomhet.

I PASOKs regjeringstid fra 1981 til 2004, men avbrutt av en periode med konservativ regjering, økte gjeldsbyrden fra 40 prosent av nasjonalproduktet til 80 prosent. Det er det samme som Tysklands situasjon i dag. Men fra 2004 og til 2009, med en konservativ regjering. økte gjeldsbyrden fra 80 prosent til 157 prosent av nasjonalproduktet. Hva skjedde? Det lange svaret er komplisert, men et enkelt er at man av politiske grunner ikke ville øke skatteinntektene ved å skattlegge de rike som det er mange av i Hellas. Man lånte heller penger til drift i europeiske storbanker.

Da PASOK, under ledelse av en ny generasjon Papandreau, nå George Papandreou, yngste sønn av den berømte og kontroversielle statsmannen Andreas Papandreau, vant valget i 2009, så statsregnskapet tilsynelatende brukbart ut på overflaten, men katastrofen kom litt etter litt til syne. Tallene var forfalsket for å holde kritiske revisorer fra EU/Brussel borte. Den som hadde bidratt til at svindelen lyktes så lenge, var finansgiganten, det berømte og beryktede amerikanske Goldman & Sachs. Forut for valget i 2009 var EU-kommisjonens president Barroso på statsbesøk i Hellas, og han skamroste i sine taler den daværende konservative regjeringen for måten de hadde holdt orden i økonomien på.

Det er ubestridelig at mye har gått galt i styringen av gresk økonomi særlig det siste tiåret. Men de europeiske storbankene, særlig i Frankrike og Tyskland, som lånte ut pengene, kan ikke være uten skyld og ansvar. De har på papiret Europas mest skarpskodde økonomiske hjerner med lønninger i Euro-millioner i sin midte. Hvorfor brukte de ikke hodet og den kompetansen de måtte ha til å se at dette måtte gå galt til slutt? Disse banklederne sitter med et særlig ansvar for at millioner av særlig de svakeste i det greske samfunnet nå er kastet ut i en ødeleggende spiral av lønns- og velferdskutt og massearbeidsledighet.

Hva så med turismen og pengebruk i dagens Hellas? Jeg hadde lyttet til de mange råd som NRK i ukene før utreise hadde formidlet fra sine handelsbankøkonområdgivere om at vi måtte ha med mye Euro i kontanter til Hellas, for bankene ville ikke ha kontanter og butikkene ville ikke kunne ta kredittkort. Det viste seg å være helt feil. Det var Euro i minibankene, og selv småbutikker ute på landet tok uten nøling et norsk VISA-kort. På alle restauranter unntatt én fikk vi kasseregning med MVA inkludert. Det samme gjaldt for de aller fleste taxisjåførene. Det er lett og veldig hyggelig å være turist i dagens Hellas.

Så Hellas er etter min mening mye bedre enn sitt rykte. Det beste vi alminnelige mennesker kan gjøre når det gjelder å bistå grekerne, er derfor å dra til Hellas på en glad og hyggelig ferie.

Økonomien

Gjeld: 144,9 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) i 2010, 161,7 prosent i 2011. Eurosonelandene har forpliktet seg til en gjeld på under 60 prosent.

Underskudd: 10,6 prosent av BNP i 2010, 9,6 prosent i 2011.

Vekst: Hellas‘ BNP, som i 2010 var på 227,3 milliarder euro, krympet samme år med 4,5 prosent. I 2011 var nedgangen på 2,8 prosent og i 2012 ventes den å bli på 2,8. I 2013 er det ventet en vekst på 0,7 prosent, den første veksten på fem år. I den perioden vil BNP ha krympet med til sammen 15 prosent.

Inflasjon: 4,7 prosent i 2010, 2,8 prosent i 2011 og 0,6 prosent i 2012.

Arbeidsløshet: 1,8 millioner i mars i år, dette utgjør 20,9 prosent av arbeidsstokken. Blant ungdom mellom 15 og 24 som ikke er under utdanning, er andelen 52,8 prosent.

Kilde: AFP