CANNES (Dagsavisen): - Vi har alle behov for respekt, kvitterte Mads Mikkelsen til pressen for en liten uke siden, etter å ha blitt den første danske i historien som har mottatt skuespillerprisen i Cannes, en av verdens høyeste prisutmerkelser innenfor hans yrke. Ikke verst for en taxisjåførsønn fra Østerbro i København som drømte om å bli kampsportstjernen Bruce Lee.

- Selvfølgelig vil jeg gjerne ha en pris med hjem. Hvis jeg sa noe annet ville det være løgn, kunne han fortelle Dagsavisen tidligere i festivalen, etter visningen av «Festen»-regissør Thomas Vinterbergs nye film «Jagten», der Mads Mikkelsen spiller en mann som feilaktig blir beskyldt for å ha forgrepet seg seksuelt mot små barn.

- Jeg er avhengig av at rollene jeg velger har et dilemma i seg. Spiller jeg en god fyr må han ha noen feil, og spiller jeg en bad guy må det finnes noe godt i han. Selvsagt finnes det unntak. For eksempel er det umulig å finne noe godt i Rochefort i «De tre musketerer», men som skuespiller kan du likevel søke etter det. Antihelter er ladet med litt mer kompleksitet, og det liker jeg.

Største stjerne

Mikkelsen er allemannseie, og Skandinavias største internasjonale stjerne, når han da ikke stiger opp av vannet i hjemlige reklamefilmer. Han har grå striper i håret der han står kjederøykende på terrassen til Grand Palais i Cannes, med hvitsnippkelnere svinsende rundt med kalde øl. Er det rart dansken smiler fra øre til øre, slår av en vits og svarer imøtekommende på alle rare spørsmål som kommer hans vei. Alvorlig blir han bare når han trekker undertegnede til side og vil vite siste utvikling i Breivik-rettssaken, før han igjen går inn i sin egen mørke rolle i «Jakten» og heksejakten på den incestfordømte figuren Lucas som kjemper for å bli trodd og for å kunne leve et verdig liv, inspirert av blant annet den norske Bjugn-saken.

- Gikk du selv inn i sakspapirene til Bjugn-saken, eller var det noe du overlot til Thomas Vinterberg?

- Jeg gikk aldri inn i Bjugn-saken selv. For meg er det viktig å understreke at vi i filmen ikke gjør bevisste politiske valg. Vi går ikke inn for å forsvare alle sakene i verden der dette har skjedd. Vår agenda er heller ikke å fortelle at alle barn lyver, fordi det gjør de ikke. Det er så mange overgrepssaker i verden, og de er reelle. Det vi sier er at det finnes også saker der den angivelige overgriperen er uskyldig, og hvor barna forteller det de tror de voksne ønsker å høre. Samtidig handler «Jakten» om vennskap og kjærlighet som kan snu til hat, og hvordan du står hjelpeløs tilbake når samfunnet utpeker deg som et mål, sier Mikkelsen, som håper «Jakten» vil bli brukt som en kilde til debatt rundt saker hvor en uskyldig er blitt utpekt.

- Samtidig håper jeg den vil minne alle om at det alltid vil være et barn i midten som lider, uansett hva premissene for saken måtte være.

- Får gjøre det jeg drømte om

Filmpublikum, verken de i Danmark, i resten av Norden eller internasjonalt, ser ikke ut til å bli lei av den styggpene dansken, som har spesialisert seg på rollen som den sårede mannen. Og spiller han ikke den, spiller han en ond nemesis eller en usympatisk skurk i filmer som gutten i oss alle misunner han. Enten det er «Clash Of The Titans», «Valhalla Rising», «De tre musketerer» eller «James Bond: Casino Royale». På et vis er dette rollene som brødfør familien, mens hans kunstneriske inntekt ligger i filmer som «Adams epler», «Etter bryllupet» og den kommende «En kongelig affære» - om Struensee-saken.

- Men det er ikke fullt så enkelt heller. Jeg har det faktisk utrolig gøy når jeg spiller inn en film som «Clash Of The Titans». Ja visst, jeg tjener penger - men hey! - poenget er at jeg får lov å gjøre akkurat det jeg drømte om da jeg var liten gutt! Jeg får et sverd i hendene og jeg får slå løs mot alt som kommer i min vei. Det er en del av jobben som hjelper meg i forhold til at jeg ikke tar alt like seriøst. Jeg ville antakelig gått lei om jeg måtte velge å gjøre enten den typen film eller filmer som «Jagten», sier han.

Rollen i «Jagten» ble umiddelbart pekt ut som en vinnerkandidat etter visningen i Cannes. Først i begynnelsen av neste år kommer filmen på norske kinoer.

- Den største utfordringen med rollen var å akseptere at Lucas er en sivilisert person som insisterer på å forholde seg til beskyldningene om overgrep på en sivilisert måte. Det finnes ingen fasitsvar på hvordan man skal eller bør forholde seg til en situasjon som dette, og jeg vet med meg selv at jeg ville taklet det på en langt mindre sivilisert måte enn Lucas. Men jeg kjenner også personer som Lucas, og tror jeg vet hvordan de tenker. Han reagerer rasjonelt, men ballen ruller fortere enn han rekker å reagere, sier Mikkelsen, som i filmen spiller en ressurssterk mann, nyskilt med en snart voksen sønn, som jobber i en barnehage og lekeslåss med smågutter når han ikke går på jakt med en stor og sammensveiset kameratgjeng. Så blir han beskyldt for å ha forgrepet seg på bestevennens datter.

- Er trangen til å beskytte barn i dagens samfunn blitt noe tilnærmet en paranoia?

- Det ordet vi er mest glad i å bruke i vår del av verden er ytringsfrihet, og vi setter det så høyt at vi er villig til å gå i krig for det. Jeg vil si at både religion og barn er så heftet med tabuer at man er livredd for å trå feil, og det gjør at man ikke gir seg ut på tolkninger, men holder seg til svart hvitt-definisjoner. Det er enten eller. For Lucas sin del går alt galt når barnehagebestyreren slår full alarm, ringer politiet og Lucas ekskone før hun har gått inn i saken og forsikret seg om fakta.

I «Jagten» settes også mannsrollen på prøve. På overflaten er det å ta jaktprøven som 16-åring tegnet på at man er blitt mann, slik det ofte er i Danmark fortsatt. Men ikke for Mikkelsen.

- Jeg tror jeg fortsatt forsøker å finne ut av hva det vil si å være en mann, og jeg tror det avhenger av hvor mye av barnet man greier å bevare i seg. Det avhenger også av hvordan man definerer mannsrollen. Jeg er fortsatt midt i prosessen. Faktisk hadde jeg aldri noen drøm om å bli skuespiller heller. Det var aldri et alternativ før det plutselig åpnet seg en mulighet etter at jeg var godt voksen, sier Mikkelsen.

Dramaskole

Muligheten var dramaskolen i Århus, som igjen ledet ham inn i en av de mange danske generasjonsklikkene som oppsto på den tida, rundt dogmefilmen, rundt Susanne Bier og rundt Nicolas Winding Refn. Disse skulle igjen være med på å definere den nye danske filmbølgen. Selv filmdebuterte han så sent som i 1996, da han var 31 år gammel, i Refns hardtslående drama «Pusher».

- Tok du jaktprøven da du vokste opp?

- Nei. Jeg ville bli som Bruce Lee. Det var alt. Bokstavelig talt alt. Det å være Bruce Lee handlet om hva jeg ville være i gata der jeg bodde. Jeg var ham, jeg følte meg som ham, jeg gikk kledd som ham og lagde mine egne effekter. Det var utslag av en fascinasjon for den kulheten som man tiltrekkes av når man vokser opp, inspirert av filmer og lignende. Det er det film kan gjøre, få deg til å glemme hverdagen, sier Mikkelsen, som etter hvert oppdaget den virkelige filmen.

- Først handler det om å drømme om å være noe annet enn du er. Du kan være en sjørøver, en Bruce Lee eller en James Bond-fan, noe jeg faktisk aldri var. Senere i oppveksten oppdaget jeg film på ordentlig, og Fellinis «La Strada» var den første virkelige filmen jeg så, og ble blåst av banen. Jeg visste ikke om jeg likte den eller ikke, og ingen ville gi meg svarene. Det var da jeg skjønte hvor kraftfull en film kan være når den ikke gir deg svarene og løsningene, men lar deg sitte igjen med spørsmålene. Det håper jeg også «Jagten» gjør.

mode.steinkjer@dagsavisen.no