CD
Lily Dahab
«Nómade»
Peregrina/Musikklosen
En omflakkende tilværelse har brakt henne fra Buenos Aires til Spania og Berlin, men når hun nå utgir «Nómade» som sin største internasjonale platesatsing, er det i høy grad det søramerikanske kontinentets musikalske kulturtradisjon som belyses. Her er sanger av Jobim og Djavan, boleros og tangoflørt, salsarytmer og musikalske impulser hele veien fra Ildlandet til Rio.
Men høydepunktet på platen er sannsynligvis – og av alle ting – nok en versjon av Consuelo Velazquez «Bésame Muchu», som er blitt innspilt av alle fra The Coasters og The Beatles, til Plácido Domingo og Diana Krall. Lily Dahab gjør den sakte og intens, ikke ulikt intensjonene til den gang ukyssede Velazquez da hun skrev den i Mexico i 1941. Amando Manzaneros «Esta tarde vi llover» er gjort med dyp bass og slepende rytme, og slik veksler platen mellom kjente svisker sunget med artistisk pondus, og lekne låter som er som en sommerbris nå når våren er i ferd med å vise seg. Selvsagt føyer Astor Piazzollas «Siempre de vuelve a Buenos Aires» seg inn i dette.
Lily Dahab er et navn som mange kjenner. Hun var med i «Evita»-filmen med Madonna, og på scenene i Barcelona og Berlin har hun sunget mange av musikalsjangerens nøkkelroller. «Nomade» er da også en miks av Europa og Latin- og Sør-Amerika, med det spanske som en klar kjerne i det hele. Platens hovedkutt kan i så måte være Serrats «Mediterráneo», som både blir en hyllest til middelhavsregionen og til spansk lidenskap, en sang som gjøres med kraft og sødme. Innimellom tipper hun over i kløfaktoren, men redder seg alltid i land ved hjelp av musikalsk kløkt, en fantastisk stemme og ikke minst et band som går utenpå det meste.
mode.steinkjer@dagsavisen.no
