«Gangster Nancy Sinatra», sa Lana Del Rey.

Slik oppsummerer hun stilen sin på en måte som var langt mer dekkende enn noe amerikanske motejournalister klarte komme på. Den unge artisten har Nancy Sinatra og Bondpikene fra sekstitallet som sine store stilikon, og er i øyeblikket motens yndling. I denne månedens utgave av britiske VOGUE kan vi se henne brettet ut over åtte sider, der hun deler sine stiltips og samtidig ser ut som en blanding av en Bondpike fra sekstitallet og en Vegas showgirl.

 

Hun er ikke den eneste som har sans for moten slik den så ut før The Beatles fikk langt hår og skjegg. Adele var først ute, med en look som minnet om en blanding av Sharon Tate, Raquel Welch og gamle Hammerfilmstjerner. Hun fant åpenbart en nerve i tida, for ikke lenge etterpå ble det klart at britisk TV lager miniserie om supermodellen Jean Shrimpton og fotografen David Bailey, som satte en ny standard for motefotografiet på sekstitallet. Da de to dro sammen til New York på jobb for VOGUE kastet de alle direktiver fra moteredaktørene ut av vinduet og tok noen av historiens mest ikoniske fashionbilder, som uten overdreven posering og studiofiksfakserier stilmessig lignet mer på reportasjefotografi enn klassisk mote.

 

Hva var så typisk med stilen for denne perioden siden den tas tilbake inn i varmen med så stor entusiasme? Det var ungt, det var gærent og litt syndig fordi det fortsatt var en grense som kunne sprenges. Miniskjørtet skapte skandale. Langt hår på menn også.

I tillegg tilhører Jean Shrimpton, Patty og Jenny Boyd, Verushca og Twiggy den første generasjonen modeller som hver på sin spesielle måte skapte mote med hvordan de selv så ut framfor bare å vise designernes klær. Boken «Birds of Britain» av fotografen John E. Green gir en fantastisk oversikt over hvem som var hvem i motens swinging‘ sixties og Shrimpton - eller The Shrimp som hun ble kalt - var uten tvil den største. Sminken og panneluggen var varemerket. Bailey pleide å si hun var et naturtalent, mens den andre samtidige modellen Twiggy ifølge Bailey bare var et skapt produkt.

 

Hva så med unge Lana Del Rey, «gangster Nancy Sinatra» og «Lolita lost in the hood» - er hun et skapt produkt? Noen vil sikkert si det. Rent visuelt har hun nå i hvert fall iscenesatt seg selv i en ramme hun elsker. VOGUE kaller henne «a siren for the YouTube generation». Jeg sier som Austin Powers:

- Groovy baby!

sissel.hoffengh@dagsavisen.no