CD

Jonas Fjeld

De beste: 
60 år i livet 
- 40 år på veien

Sony Music

Vi kjenner ham best fra sanger som «Engler i sneen», «Hun kom som en engel» og «Den svarte elva». Vi hørte ikke disse komme da Jonas Fjeld først gjorde seg gjeldende med Jonas Fjeld Rock And Rolf Band i 1972. En kameratgjeng fra Drammen som kunne endt som en kuriøs parentes i den lokale rockehistorien hvis det ikke hadde vært for at debutsingelen «Dancing To The Rock And Rolf» var så storartet. En ekte god rock and roll-låt, attpåtil framført av denne rungende, rå røsten som har preget norsk musikkliv siden. «Peace on earth and brotherhood of man/That is not exactly our plan», sang han. Dette var, forsiktig sagt, noe helt annet.

- Vi jobbet lenge for å få platekontrakt, uten hell. Vi bestemte oss bare for å slutte med å lage et helvetes show på jazzklubben i Drammen i 1972. Som Jonas Fjeld Jazz & Rolf Band. Vi hadde med oss en vaskemaskin på scenen, og gitaristen hadde gassmaske, erindret Fjeld selv. Velkjente rekvisitter i norsk rock helt siden.

Et presseskriv fra plateselskapet Phonogram fra 1973 forteller at Arbeiderbladet (beskrevet som en høyborg innen åndslivet) var de første til å presentere gruppa året før, og at det deretter ble et svare strev med å spore opp medlemmene. Sannheten er at talentspeider Audun Tylden allerede hadde tegnet kontrakt med gruppa, som passet perfekt for hans løsslupne sans for humor. «Et kupp av de sjeldne», ifølge skrivet, mens Tylden selv fortalte siden at sjefene hans trodde han hadde gått fra sans og samling.

- Hvem er den morsomme mannen der borte, spørres det på den andre sida av den første singelen. En norsk versjon av «Let’s Twist Again», der gruppa i et mellomspill kommer med en rekke forslag til hvem denne morsomme mannen er. - Er det Steinar Fjeld, er nest siste forslag. - Neei! - Da må det være Jonas Fjeld, er konklusjonen. Jonas Fjeld var i virkeligheten Terje Jensen, som hadde tatt artistnavnet fra forfatteren Øvre Richter Frichs politisk tvilsomme romanhelt. Alle i bandet hadde tullenavn - Herodes Falsk, Eple Skrott, Tom Metall og Herman Normann. De gamle platene deres er morsomme å høre igjen, men de fleste sangene tåler ikke så mange ganger, om vi skal være helt ærlige.

Det første lille vendepunktet, antydningen om hva mannen rommet, kom med soloalbumet «Take Two Aspirins and Call Me In The Morning», gitt ut som et soloalbum fra Dr. Jonas Fjeld i 1975. Verken tittel eller omslag var særlig alvorlig ment, men når Fjeld synger sin «New York City Rain» hører vi hva han hadde i seg. Tilbake med gruppa lagde de det rendyrkede komialbumet «Endelig - Uff ikke nå igjen», men så fikk Fjeld og Tylden en dristig idé: Etter en konsert med JJ Cale i Oslo spurte de om gruppa kunne få komme til Nashville og spille inn den neste plata der. Cale og hans produsent Audie Ashworth kan neppe ha hørt «Endelig» da de svarte ja. «Tennessee Tapes» er et av de fineste norske albumene fra 70-tallet. Gruppa fikk «Roll On» spesiallevert av J.J. Cale. Det vil si, så mange av Nashvilles fineste studiomusikere spiller på denne at stemmen til Fjeld er det eneste norske innslaget. JJ Cale spilte for øvrig inn sangen selv først 28 år senere, da sammen med Eric Clapton. «Tennessee Tapes» ble starten på Jonas Fjeld Band som sentrale utøvere i norsk rock. En posisjon de beholdt gjennom hele 80-tallet. Jonas Fjeld Bands eskapader ble samlet for ti år siden, på albumet «50 fra før». Som kan høres på Spotify, og bør behandles som hastesak hos Wimp.

Under amerikabesøket kom Jonas Fjeld for alvor inn i den stilsikre countrymusikken han siden har vært kjent for. Men Fjeld hadde hørt på country og western helt siden han var liten. - Fatteren hadde noen «steinkaker» som jeg likte veldig godt, særlig de med Gene Autry, fortalte han en gang. Fjeld ble nærmest æresamerikaner. Han startet en trio med Rick Danko fra The Band og Eric Andersen. Og han er en av få nordmenn som har fått en amerikansk coverversjon etter seg: Hans duett med Hilde Heltberg i «Når vi deler alt», laget for hennes album «På bare bein» i 1982, ble spilt inn av Anne Murray fem år senere som «Perfect Strangers», og ble en vaskeekte countryhit i USA.

Et nytt vendepunkt kom med Jonas Fjelds debut på norsk i 1990. Da spilte han inn plata «Svært nok for meg», med duettpartner Lynni Treekrem og tekstforfatter Ole Paus. Det var hans første nye album på sju år, og Paus måtte nærmest presse EMI til å gi den ut. Plata solgte 100.000, og tok omsider Fjeld ut til det brede lag av folket, der han er blitt siden. Men alltid med andre tekstforfattere. Paus, Jo Nesbø, Lars Saabye Christensen og en rekke andre. - Jeg var ikke så opptatt av tekster til å begynne med. Jeg syntes det var tøffere å høre John Lee Hooker si «baby» enn å høre på Bob Dylan. Jeg greier ikke å skrive tekster selv, innrømmet han.

Beretninger om Fjelds aktiviteter etterpå kunne fylle disse sidene i flere lørdager framover. «To rustne herrer» med Ole Paus, samarbeidet med den amerikanske bluegrassgruppa Chatham County Line, duoen med Henning Kvitnes. Den senere delen av karrieren, den de fleste kjenner og elsker ham for, kommer nå oppsummert på albumet «De beste: 60 år i livet - 40 år på veien». Som også vil appellere til gamle venner som har alt fra før, siden mange av sangene er spilt inn i nye versjoner. Sju av dem med Kringkastingsorkesteret. «Drammen i Regn» framføres med Claudia Scott, Rita Eriksen og Hilde Heltberg, like før Heltberg døde. «Når vi deler alt» er nyinnspilt med Hilde Heltbergs datter Karoline. En fin oppsummering av den andre halvparten av karrieren til en av Norges mest folkekjære sangere. Vi gratulerer med samlingen, og med dagen mandag.

geir.rakvaag@dagsavisen.no