Hvor var du da du fikk høre om dødsfallet?
- Jeg var i Molde. Jeg fikk beskjed tidlig tirsdag morgen, og det var en brutal måte å våkne på. Men jeg har vært i denne jobben så lenge at jeg vet jeg ved slike anledninger raskt må områ meg, og sammen med forbundets og Olympiatoppens medarbeidere iverksette de nødvendige tiltak.
I minneordet til Alexander Dale Oen som ble trykket i VG denne uka, beskriver du ham som noe mer enn bare en fremragende toppidrettsutøver, at han var en kunstner, en elev og samtidig en læremester. Kan du forklare hva han hadde som var så spesielt?
- Det er ikke så lett å beskrive, men det var det at han hadde denne ekstraordinære innsikten, både i sin egen idrett, sin egen kropp på det fysiske plan, men også noe mer. Og det viste seg i personligheten hans, i måten han kommuniserte med trenere og spesialistene rundt ham, og i hans fysiske prestasjoner.
Hvem er det Norge har mistet med Alexander Dale Oens bortgang?
- Vi har mistet en helt fantastisk idrettsutøver, men når det er sagt så har vi mistet en personlighet som hadde stor betydning på mange hold. Hans væremåte gjorde ham unik, han var en kulturbygger, en kulturbærer, samtidig som han var en utøver som trente og utviklet seg på en forbilledlig måte.
Når møtte du ham første gang?
- Det husker jeg nesten ikke, men vi ble i hvert fall kjent med hverandre under OL i Aten. OL er en spesiell setting der man bor og lever tett på utøverne. Han har hatt sitt hjemmemiljø i Bergen og flyttet ganske seint til Oslo. Så det var under de store mesterskapene vi ble ordentlig godt kjent.
Hvordan har dødsfallet påvirket toppidrettsmiljøet og de andre utøverne?
- Jeg har lyst til å snu det litt på hodet og si at jo, Alexander var en toppidrettsutøver, men han var først og fremst et menneske, en sønn, en bror, et familiemedlem. Dernest var han en svømmer og så toppidrettsutøver. Derfor går våre tanker og vår medfølelse nå først og fremst til familien, det er dem vi føler med, så får vi ta våre egne følelser seinere.
Det har i den senere tid vært flere tilfeller der toppidrettsutøvere har falt om og dødd. Hva slags refleksjoner gjør du som toppidrettssjef deg om at dette skjer til stadighet?
- Det er refleksjoner som jeg selvfølgelig må gjøre og har gjort, men akkurat nå synes jeg at det er for tidlig å begynne og snakke om dette.
Men i kjølvannet av Dale Oens dødsfall er det blusset opp en debatt om toppidrettsutøvere bør hjertetestes grundigere og oftere, hva tenker du om det?
- Vi har ikke fått noen avklaring på hva som er dødsårsaken, hvis vi i det hele tatt får det. Så jeg syns det blir feil å skulle begynne å fokusere på dette så kort tid etter hans bortgang. Nå må vi få bearbeide alle følelsene og sorgen over en fantastisk ung mann som er gått bort, og så får vi se på de andre tingene senere.
Dale Oen var en spydspiss foran OL. Hvordan har dødsfallet påvirket den norske delegasjonen som skal til London?
- Vi er et lite OL-team, der han selvsagt var en samlende faktor og et stort forbilde. Det er klart det føles vanskelig at han er borte. Når det gjelder svømmerne, så må de håndtere dette på sin egen måte fra dag til dag, mens vi skal bistå dem som trenger det. Samtidig tror jeg de er såpass fokuserte, at de etter hvert vil trene som normalt igjen. De som var nære venner av Alexander og kjente ham godt, sier de tror han ville ønsket dette og ville oppmuntret dem til å gå videre.
