Sawan
President Harbitz‘ gate 4
Tlf 40 00 90 60
Meny: 5
Mat: 5
Miljø: 4
Service: 4
Prisnivå: 5
I en årrekke var Le Canard et ettertraktet møtested for byens fornemme, med sin beliggenhet i en gammel herrskapsvilla midt på Frogner, kontintenale gourmetmeny og klippekort til Michelin-guiden. Om det var stamgjestene som mistet interessen eller finanskrisen som gjorde utslaget vites ikke, men til slutt måtte eierne likevel kaste inn kortene.
De nye leietakerne har klokelig tatt noen grep med lokalene for å markere overgangen. Med duse jordfarger på vegger og tak, tunge kappegardiner og mye mørkt treverk er borgerskapets diskrete sjarm vel ivaretatt. Det er selvsagt stilrent og elegant, men spørsmålet er likevel om det ikke oppleves som litt dystert til en thai-restaurant å være.
Menyen på Sawan er alt annet enn enkel. Det kan være helt riktig for en restaurant som har ambisjoner om å bringe thaikjøkkenet til nye høyder og ta opp konkurransen med etablerte konkurrenter som Nodee og Alex. Men skal det fungere er man helt avhengige av servitører som geleider en gjennom menyen fra A til Å.
Menyen kan grovt inndeles i en serie med småretter, samt noen hovedretter fra husets tregrill. Og en ledsagende tekst som forteller om den thailandske skikken med å dele rettene mellom gjestene.
Vi begynner med sashimi av kveite, laks, hummer og tunfisk, servert i små skåler og anrettet på et fat med lite bambusgjerde og et grønt blad for å sette oss i den rette stemningen. Fisken holder svært høy kvalitet, frisk og fersk. Også den medfølgende ponzosausen smaker fortreffelig sursøtt av soya og lime og sikkert et par hemmelige ingredienser som gir den det lille ekstra. Samt en frisk fruktsalat med mango og jordbær.
Etter denne oppturen får vi en tempurarett bestående av friterte kongereker, juliennekuttet gulrot og purre og syltet løk innpakket i rispapir, samt hjemmelaget thousand island-dressing med fritert reddish og mango. Fortsatt synes vi Sawan har mye bra på gang, og gleder oss til fortsettelsen.
Vinkartet har for øvrig et imponerende utvalg fra gamlelandene Italia og Frankrike, med vekt på klassiske områder som Bordeaux, Bourgogne og Piemonte. Vin er uansett ingen enkel kombinasjon med thaimat, som gjerne er sterkt krydret og syrlig.
Den neste småretten vi får er i så måte en utfordring, to storvokste scampier som er grillet og blir servert på rygg med halen rett til værs. Det ser innbydende ut. Godt smaker det også, men særlig mettende er det ikke. Og når ventetida til neste rett bikker over tyve minutter kjenner vi det begynner å rumle i magen etter mer. Selv om Sawan er godt forspent med servitører, virker den interne ansvarsfordelingen uklar, slik at vi til tider har problemer med å få kontakt.
Men omsider kommer vårrullene vi har bestilt på bordet, fylt med and og shiitakesopp. Det smaker nydelig, selv om det formelig renner over av fett. Eller nettopp derfor, for det meste av smaken sitter som kjent i fettet. Neste rett er varianter av marinert og grillet kjøtt (satay), med indrefilet av kylling og lam. Og enda mer scampi, for tredje gang denne kvelden. Det blir litt for mye av det gode, noe vi helst hadde sett at servitøren hadde oppdaget da vi bestilte og foreslått noen andre alternativer å velge mellom. Det samme gjelder for så vidt også noen av sausene, som ble servert til flere av rettene om enn i litt ulike innpakninger. Men neste gang vi kommer på besøk er det trolig ingen fare for at det samme vil gjenta seg, for eierne har varslet at de allerede fra førstkommende mandag kommer med en ny og justert meny.
Det viser seg at vi hadde rett i våre mistanker om at det ikke var nok mat til å bli mette. Heldigvis, synes Løvinnen, som får innfridd sitt ønske om sprøstekt and (crispy duck). Den kommer til gjengeld etter bare ti minutters venting, ferdig oppkuttet med sprø skiver av skinn og saftig kjøtt. Servert med syltynne lomper, julienne av rå purre og agurk og hoisin-saus, som seg hør og bør for denne klassiske retten, Men også et par andre sauser av kremost og mango, som de kunne spart seg.
- Også i thaikjøkkenet er det noen ting man ikke bør eksperimentere med, og det er crispy duck, synes Løvinnen. Til gjengjeld er hun strålende fornøyd med avslutningen på dette måltidet, som kom på rundt 1.500 kroner totalt.
